Islands Katrín Jakobsdóttir vil bli president. Hva skjer med regjeringen?

Den islandske regjeringen gikk gjennom dramatiske endringer i april da statsminister Katrín Jakobsdóttir annonserte at hun ville stille som kandidat i presidentvalget. Selv om dette ikke var helt uventet, skapte det en del usikkerhet i regjeringskoalisjonen. 

De greide til slutt å komme frem til en løsning der lederen av Selvstendighetspartiet, Bjarni Benediktsson, tok over som statsminister. Det er imidlertid tvil om regjeringskoalisjonen kommer til å vare til denne parlamentsperioden er over neste år. Flere saker har gjort samarbeidet mellom koalisjonspartiene vanskelig.

Katrín Jakobsdóttir, som er leder av Venstrebevegelsen – de grønne, ble statsminister i 2017 og har ledet en koalisjon satt sammen av hennes eget parti, Selvstendighetspartiet og Fremskrittspartiet.

Denne regjeringen har stått ovenfor to svært utfordrende saker – reaksjonene rundt pandemien og evakueringen av Grindavík. Partiene har vært svært uenige på mange punkter, noe som kanskje ikke er så overraskende i en høyre-venstrekoalisjon. Men de siste månedene har på mange måter vært spesielt utfordrende.

Skulle ikke stille til gjenvalg i Alltinget

Da den nåværende presidenten Guðni Th. Jóhannesson brukte sin nyttårstale til å annonsere at han ikke ville stille til gjenvalg, ble Jakobsdóttir en svært aktuell kandidat. På direkte spørsmål om hun ville stille, svarte hun alltid at hun ikke hadde tenkt på det og at regjeringen fremdeles sto ovenfor utfordrende saker.

Men i slutten av mars ble ryktene om at hun kom til å stille sterkere, og den 5. april fortalte hun i en videomelding at hun hadde bestemt seg. Hun fortalte at beslutningen ble tatt en tid tilbake og at hun ikke kom til å stille til gjenvalg til Alltinget. Mange hadde oppfordret henne til å stille. I intervjuer den dagen sa Jakobsdóttir at hun ikke trodde hennes beslutning kom til å ha noe å si for regjeringen.

Dette er første gang en tidligere statsminister stiller til valg som president på Island, og Jakobsdóttirs avgjørelse er svært uvanlig i islandsk politikk. Politikere har stilt til presidentvalg før, men aldri en regjeringsminister. 

Den nye statsministeren, lederen for Selvstendighetspartiet Bjarni Benediktsson, var utenriksminister i en kort periode etter at han gikk av som finansminister i oktober. 

Selvstendighetspartiets Bjarni Benediktsson er Islands nye statsminister. Men hvor lenge sitter han? Foto: Regjeringen på Island 

Hans avgang kom i kjølvannet av at Alltingets ombudsmann rapporterte om uregelmessigheter rundt salg av aksjer i en av landets banker. Benediktssons far var en av de som hadde kjøpt aksjer, uten at hans sønn visste om det.

Mest uro hos Venstrebevegelsen – de grønne

Eiríkur Bergmann Einarsson, professor i statsvitenskap ved Bifröst universitet, sier at denne regjeringen alltid var basert på at Venstrebevegelsen – de grønne skulle lede den. 

- Det var den eneste muligheten for at partiet kunne delta i koalisjonen da den tiltrådte. Nå som dette har endret seg, er regjeringen mindre stabil fordi det nå kan bli uro på benkene blant Venstrebevegelsen – de grønne. Det er mye mer uro i dette partiet enn i de andre.

Einarsson sier at det i tillegg er gnissinger i samarbeidet mellom koalisjonspartiene, noe som ofte har vært oppe i offentligheten.

– Du får selvfølgelig alltid litt rolig periode som ny statsminister, men jeg tror denne kombinasjonen blir mindre stabil enn den foregående.

Det har vært flere krangler mellom regjeringspartiene, men vi nevner to av dem. I fjor bestemte Svandís Svavarsdóttir, fiskeriministeren fra Venstrebevegelsen – de grønne, å forby hvalfangst dagen før sesongen skulle starte. Dette for å kunne inspisere mulige brudd på dyrevelferd. 

De andre regjeringspartiene kom med kraftfulle protester. Alltingets ombudsmann vurderte at avgjørelsen var ulovlig, og et mistillitsforslag lå i kortene. Men etter at Katrín Jakobsdóttir fortalte at hun skulle stille i presidentvalget, forlot Svavarsdóttir fiskeridepartementet for å ta over som transportminister.

Immigrasjon har vært en annen uoverensstemmelse. Ny lovgivning introdusert av Guðrún Hafsteinsdóttir, justisministeren fra Selvstendighetspartiet, har vist seg å være kontroversiell hos Venstrebevegelsen – de grønne, som er usikre på om de vil støtte den.

Dårlige meningsmålinger for Venstrebevegelsen – de grønne

Venstrebevegelsen – de grønne har også gjort det svært dårlig i de siste meningsmålingene, der de av og til har falt under 5 prosent – noe som er under sperregrensen for Alltinget. 

- I den situasjonen har de det ikke travelt med å gå til valg. Men på den annen side kan det lønne seg for dem å spille tøft og løfte frem hva som gjør partiet forskjellig fra de andre regjeringspartiene, og fokusere på hva som gjør dem unike. Venstrebevegelsen – de grønne har heller ikke fått på plass en ny ledelse, og de har ikke rom til å ta drastiske valg før dette er i orden, sier Eiríkur Bergmann Einarsson.

Einarsson tror ikke Bjarni Benediktssons posisjon som statsminister er spesielt solid.

- Han har veldig lav oppslutning. Men samtidig er det ikke lenge igjen av regjeringsperioden, så denne koalisjonen fungerer egentlig bare som en bro frem til neste valg, som må holdes innen høsten 2025. Så dette spiller også inn. 

Einarsson mener det er umulig å si om regjeringen kommer til å holde frem til neste alltingsvalg.

- Den kan gjøre det. Men det skal sikkert mindre til for at den faller nå enn før Katrín Jakobsdóttir gikk av. Det er som regel uforutsatte ting som avgjør hvor lenge en regjering varer.

Sosialdemokratene leder på de siste meningsmålingene. Noen gir dem over 30 prosent, som er mer enn de har hatt på 15 år. Einarsson sier at partiet svært sannsynlig vil være en del av den neste regjeringen. 

- Valget er for langt unna for at man kan være sikker, men Sosialdemokratene har definitivt en god sjanse til å bli en del av regjeringen etter neste valg – og de kan til og med komme til å lede den.