YS-lederen bekymret over økende mistrivsel blant unge i arbeidslivet

Gjennom Arbeidslivsbarometeret har YS undersøkt hvordan det står til i arbeidslivet siden 2009. I år er det gjort et spesielt dypdykk i hvordan dyrtiden har virket inn på arbeidslivet.

Forskerne Helge Svare og Karl Ingar Kittelsen Røberg fra Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) ved OsloMet presenterte resultater fra årets barometer under et seminar på Arendalsuka.

Frykter for fremtiden

Årets undersøkelse viser at mange unge mistrives i arbeidslivet, og mange føler at de ikke har en interessant jobb.

Arbeidslivsbarometeret måler temperaturen på arbeidslivet i Norge. Årets resultater ble presentert på et seminar under Arendalsuka. Foto: Liv Hilde Hansen, YS

For arbeidstakere under 30 er det markant dårligere resultater på flere av barometerverdiene som omhandler arbeidsvilkår, stress og mestring i 2024 sammenlignet med 2023 og tidligere år.

• 59 prosent av de under 30 sier at de er fornøyde med jobben sin.
• 64 prosent av de under 30 sier at de har en interessant jobb.
• Opplevelsen av tidspress på jobben har falt, spesielt blant de unge under 30 år.

- Mange av målingene er de laveste vi har hatt i barometerets 16 år lange historie, skriver forskerne i rapporten.

Ung og sårbar

Forskerne ser en økt bekymring for å stå på utsiden av arbeidslivet.
Arbeidstakere blir stadig mer bekymret for helse. De siste fem årene har det vært en nedgang i andelen som oppgir at de har lav risiko for at dårlig helsetilstand vil føre til nedsatt arbeidskapasitet.

Vi er mindre fornøyd med jobben enn tidligere ifølge rapporten fra YS Arbeidslivsbarometer.

Barometeret viser at de som tidligere har vært arbeidsledige, opplever høyere risiko for uførhet, arbeidsledighet og andre former for utenforskap.
Også her skiller aldersgruppen under 30 år seg fra de øvrige:

• 27 prosent av ansatte under 30 år frykter å bli uføre i løpet av fem år.
• 28 prosent svarer at de frykter å være arbeidsledige.
• I 2009 var det fem prosent som fryktet å bli uføre, mens 19 prosent var redde for å miste jobben

AFI-forsker Karl Ingar Kittelsen Røberg karakteriserte resultatene dramatiske spesielt for aldersgruppen under 30.
- Vi ser en tendens til at unge er negative til egen situasjon: De jobber mer, de er pessimistiske til egen helse, frykter for jobben og er mindre fornøyd med egen arbeidssituasjon, sa AFI-forsker Karl Ingar Kittelsen Røberg under presentasjonen av resultatene.

Sliter økonomisk, jobber mer

16 prosent av de som har deltatt i YS Arbeidslivsbarometer for 2024 svarer at de sliter økonomisk.
– Dyrtiden fortsetter å påvirke husholdningene. Mange sliter økonomisk. Bare 45 prosent av de som har deltatt i undersøkelsen, vurderer egen økonomi som god, skriver YS-leder Hans-Erik Skjæggerud i forordet til årets Arbeidslivsbarometer.

Mange har spedd på inntekten med overtidsarbeid og ekstravakter viser YS Arbeidslivsbarometer.

Særlig de yngre aldersgruppene opplever problemer. Nesten 25 prosent av de under 30 år svarer at de opplever den økonomiske situasjonen som «dårlig» eller «svært dårlig». Bare 6,4 prosent av de over 60 år svarer det samme.

Det er også spurt om hvilke grep de eventuelt har tatt i egen jobb for å håndtere dyrtiden.
Hver femte arbeidstaker velger å jobbe mer for å få privatøkonomien til å gå rundt. Nær en av tre sier de har tatt en eller flere tilleggsjobber.

Slår alarm

YS-leder Hans-Erik Skjæggerud mener at resultatene fra årets Arbeidslivsbarometer må tas på alvor.
-Det er ikke bare bekymringsfullt, men alarmerende, når så mange, spesielt unge, rapporterer at de ikke trives på jobb og at de selv mener at de står i fare for å falle utenfor arbeidslivet, sa YS-lederen.

YS-leder Hans-Erik Skjæggerud (t.v.) og AFI-forsker Karl Ingar Kittelsen Røberg. Foto: Liv Hilde Hansen, YS 

Han påpekte at det allerede gjøres mye godt arbeid for å forbedre situasjonen, men understreker at mer innsats er nødvendig.
- Hvis ikke vil det få store konsekvenser for norsk arbeidsliv, og vi får ikke løst de oppgavene vi står overfor i norsk arbeidsliv. Velferdsstaten vil ikke tåle at så mange går over på ytelser, sa Skjæggerud.

Han fremhever tiltak for å forbedre arbeidsmiljøet, med særlig vekt på det psykososiale, samt økt søkelys på helse, miljø og sikkerhet. I tillegg mener han det er viktig å legge til rette for etter- og videreutdanning.