Navigation

Nyhetsbrev

Motta siste nytt fra Arbeidsliv i Norden med e-post. Nyhetsbrevet utkommer 9 ganger i året.

(Påkrevd)
Du er her: Forside i Artikler i Innsikt og analyse i Innsikt og analyse 2012 i Seniorene i Norden vil jobbe lenger

Seniorene i Norden vil jobbe lenger

Nordiske kvinner og menn jobber lenger enn sine kolleger i Europa ellers, og avgangsalderen fra arbeidslivet øker. Men det er forskjeller også mellom de nordiske landene. Danmark har de siste årene sett på Sverige og Norge som foregangsland når det gjelder sysselsettingen blant eldre. Hva skyldes forskjellene, og hvilke faktorer driver utviklingen som viser at flere vil jobbe lenger?
Opp ett nivå

Denne mappen er tom. For å legge til innhold, bruk 'Legg til nytt innhold'-knappen eller lim inn fra en annen mappe.

Side-alternativer

Kortere levealder, men like langt otium

Danske arbeidstakere trekker seg tidligere tilbake fra arbeidslivet og levealderen er kortere enn blant svenske arbeidstakere. Danskene kan ligevel nyte sitt otium like lenge som svenskene:

Gjennomsnittlig tilbaketrekningstid:

Landmennkvinner
Danmark 63,2 61,4
Sverige 64,7 64,0


Med utgangspunkt i beregnet restlevetid ved 60 år kan danske menn nyte sitt otium i 17,4 år, mens svenske menn kan nyte sitt otium i henholdsvis 17,7 år. 

Varigheten på danske og svenske kvinners otium er henholdsvis 22,2 år for danske kvinner og 21,5 år for svenske.

 

Kilde: Professor Per H. Jensen, Universitetet i Aalborg
Seniorer i Norden
  • Arbeidsdeltakingen i Norden er høy og stabil og viser liten endring på grunn av krisen i økonomien
  • Det er ingen tegn til ”replacement-politikk”  av seniorer til fordel for unge i arbeidsmarkedet
  • Avgangsalderen fra arbeidslivet er ganske høy og svakt stigende
  • Pensjoneringen tar fart fra 60-års alder
  • Førtidspensjon/sjukersättning/uførepensjon er hovedveien ut i 50-årene
  • Tidlig og fleksibel alderspensjon er hovedveien ut i 60-årene
  • Bærekraftig økonomi, velferd og balanse mellom generasjonene er overordnete mål
  • Pensjonsreformer står sentralt
  • Ikke-diskriminering, informasjon og påvirkning av holdninger
Kilde: Bjørn Halvorsen, Nordens Velferdssenter
h
This is themeComment