Utsatte unge på arbeidsministrenes agenda

Arbeidsministrene i Norden møttes til samråd 17. november: Ämnesråd Ingi Valeur Jòhannsson, Generalsekretær Dagfinn Høybråten og ministrene Henrik Old, Robert Eriksson, Jari Lindström, Jørn Neergaard Larsen, Ylva Johansson

- Arbeidet med å gi unge tenåringer et bedre fotfeste i samspill mellom utdannelse og arbeidsmarked er en utfordring vi har i de nordiske landene. Diskusjonen har vært meget verdifull, sier den danske arbeidsministeren Jørn Neergaard Larsen til Arbeidsliv i Norden.

Danmark har formannskapet i Nordisk ministerråd i år, og han er vert for møtet der både en diskusjon om EUs mobilitetspakke, en diskusjon om sosial dumping og ungdomsarbeidsløsheten sto på dagsorden. Ministrene orienterte hverandre om den aktuelle sitasjonen i landene, om politiske initiativer på arbeidslivsområdet og om flyktninger og integrasjon.

Når det gjelder flyktningpolitikken er det definitivt mest å lære av Danmark, kvitterer Norges arbeids- og sosialminister Robert Eriksson.

Krav til botid og tosporet system

-  I forhold til den jobben jeg holder på med nå, der vi skal foreta gode innstramminger på våre velferdsordninger, har Danmark valgt et tosporet system. Vi i Norge skal nå utrede nærmere, med blant annet botidskrav på syv eller åtte år, for å komme inn under de ordinære velferdsordningene.  For dem som ikke har oppfylt botidskravene blir det lavere ytelser, og lavere nivå. Botidskrav er noe vi i Norge utreder og skal se på hvordan vi kan implementere på en ny måte.

Felles uttalelse til EU

Diskusjonen om EUs mobilitetspakke og koordinasjonsreglene om arbeidsløshetsforsikring beredte grunnen for en uttalelse til EU kommisjonen.

- Våre samtaler omkring forordning 883 ga innspill til at vi i felleskap skriver et brev til EU-kommisjonær Thyssen for å gjøre henne oppmerksom på de ting som vi legger avgjørende vekt på, sier Jørn Neergaard Larsen.

- Det er jo en illustrasjon av at vi kan finne hverandre der hvor vi har felles interesser, og gi uttrykk for felles behov overfor kommisjonen. Hvis de nordiske landene finner sammen og velbegrunnet gir uttrykk for noe man legger vekt på, så blir vi lyttet til i EU.

- Jeg synes også vi har hatt gode diskusjoner om våre velferdsordninger, kommenterer Norges sosial- og arbeidsminister Robert Eriksson .

- Samtlige ministere uttrykker seg positivt til at man ikke bør utvide retten til å ta med seg dagpenger blant annet, ut av landet, at man ikke utvider det fra tre til seks måneder, men at man beholder tre måneder. Det er positive signal som man enes om for å ivareta den nordiske velferdspolitikken.

Temadiskusjonen om sosial dumping, ordnete forhold i arbeidslivet, og forventninger til EU-kommisjonens revisjon av Direktiv 96/71 EF om utstasjonering av arbeidstakere, førte ikke til felles handling.

- Mine erfaringer er at hvis vi skal ha suksess med en felles lobbyaktivitet så skal vi være oppmerksom på våre forskjellige prioriteringer. Vi må starte med det vi kan finne sammen om, og gi uttrykk for det. Vi må ikke manipulere hverandres synspunkter slik at det ser ut til at vi mener noe vi i ikke mener. Våre drøftelser her i dag om forordning 883 var en riktig god drøftelse der vi hurtig og ukomplisert kunne finne frem til hva det var vi kunne finne sammen om, og markere i forhold til EU. Det skal vi selvfølgelig gjøre der hvor det er dekning for det, men vi skal også respektere at det kan være andre situasjoner der de forskjellige nordiske landene har forskjellig interesser i å for eksempel åpne utstasjoneringsdirektivet, eller ikke. Sånn er politisk arbeid, sier Jørn Neergaard Larsen.

Partene og ministrene om å forebygge ungdomsledighet

Før det formelle ministermøtet tok til, møtte ministrene arbeidslivets parter til en diskusjon om utsatte unge og arbeidsliv. Forsker Noemi Katznelson, Center for ungdomsforskning, Aalborg Universitet, pekte på tendenser som preger samtidsbildet. Blant annet at det finner sted en økende polarisering blant unge: fra de unge som gjør en karriere i stadig yngre alder, til unge som er hektet av tidlig. Dessuten opplever flertallet av de unge at de har foreldre som bakker dem opp, mens det gjør det vanskeligere for utsatte unge. Samtidig er det en tendens til at kravene som stilles i utdannelser og på arbeidsmarkedet stadig blir større og snevrere.

Hun understreket nødvendigheten av å ha et individperspektiv. De unge som er hektet av, og som hverken er i jobb eller utdannelse: NEET (not in education, employment or training.) er en svært variert gruppe, med sterke innslag av personlige og faglige problemer.

Noemi Katznelsons funn handler om hvordan man kan klare å få de unge som ikke er motivert for en utdanning til å bli det, når det er målet. En konklusjon hun trekker er at utdannelse på normale vilkår ikke er et realistisk mål for alle, men øker problemene fordi det fører til nederlag på nederlag.

Noemi Katznelson definerer motivasjon som et resultat av et samspill mellom de unge og de sammenhenger de inngår i, og ikke som en forutsetning for deltakelse. Hun har også definert ulike motivasjonsorienteringer som grunnlag for et systematisk arbeid med motivasjon. De ulike motivasjonsorienteringene kan spille sammen, og kan være foranderlige over tid. De er ikke normative. Det finnes ikke god eller dårlig motivasjon, men det kan oppstå en ubalanse i vektingen mellom de ulike motivasjonsorienteringene. Hun advarer mot å overlate de unge til seg selv over en lengre periode, og understreker at det er sterke individuelle faktorer som avgjør om den unge blir motivert eller fanges av et «drive».

- Undersøkelsen viser at gode resultater er mulige når det legges opp et forløp som klargjør de utdannelsesparate til utdannelse, og riktig gode resultater kan vare ved hvis en mentor holder fast i de unge når de snubler på veien, for det gjør de, sier Noemi Katznelson.

Her kom arbeidsmarkedets parter på banen, representert ved generalsekretær Magnus Gissler og formann Bente Sorgenfrey fra Nordens faglige samorganisasjon (NFS), og direktør Jacob Holbraad i (DA) Dansk arbeidsgiverforening. De var hver på sin side svært interessert i å bidra i å få utsatte tenåringer inn i arbeidslivet.

Partene vil ha plass ved bordet

- Her har vi har felles utfordringer. Vi står overfor store samfunnsøkonomiske utfordringer hvis disse unge ikke får jobb. Når det gjelder arbeidsmarkedets parter så mener jeg man kunne drøfte sånne ting også under kollektive avtaleforhandlinger, for eksempel mentorordninger. Hvordan man kunne skape plass for å ha mentorer både i offentlig og privat sektor, og hvordan det kan understøttes økonomisk, kommenterte Bente Sorgenfrey.

- Arbeidsmarkedets parter i Norden har alltid vært inndratt når det skjer store forandringer. Det skal man huske. Det har man ikke gjort under krisen. Da har man holdt arbeidsmarkedets parter litt utenfor døren. Jeg synes at nå er tiden kommet til at vi setter oss sammen og prøver i fellesskap å gi ideer til å løse de utfordringer som er.

Direktør Jacob Holbraad, DA, var enig i forslaget om å åpne for mentorordninger i arbeidslivet. Han la også vekt på at man i det korte løp må hjelpe de unge som ofte har lidd nederlag i folkeskolen, inn i arbeidslivet ved at de unge gjennom praktisk arbeid kan tilegne seg ferdigheter som kan brukes på arbeidsmarkedet. Han var kritisk til en dreining med for ensidig fokus på utdanning.

- Ikke fordi vi er imot utdannelse, men mange kommer ut av folkeskolen med følelsen av nederlag på nederlag. I det lange perspektivet, for at vi ikke skal få en for stor NEET gruppe i fremtiden, tror jeg det er viktig å satse på en grunnskole som ruster de unge til å gjennomføre en utdanning. Det er for mange som kommer ut av grunnskolen med for dårlige kvalifikasjoner, sa Jacob Holbraad.

Diskusjonen ga inspirasjon til nye tanker.

- Det er interessant at til tross for at vi har så ulikt nivå på ungdomsarbeidsløsheten, så var det mange ministere som tok opp det problemet, at vi har brist på unge som utdanner seg innenfor arbeideryrker. Vi har et stort behov for, og en felles utfordring i å få unge til å velge, og vite om, disse yrkene, kommenterte Ylva Johannsson til Arbeidsliv i Norden, og reflekterte over mulighetene som ligger nettopp i et samarbeid med partene i arbeidslivet.

- Jeg satt presis og tenkte at man kanskje kan gjøre noe sammen med partene i de bransjene der vi har behov for arbeidskraft i dag, og enda mer fremover, slik at unge skal få opp øyene for de yrkene.

Sveriges arbetsmarknadsminister la i sin tur vekt på å fortelle sine nordiske kolleger om hvordan hun skritt for skritt hadde gått frem for å få ned ungdomsledigheten, som nå er kraftig redusert og fortsatt på vei ned.

Også forskeren ble fanget av diskusjonen:

- Det jeg synes er interessant er å høre en rekke arbeidsministere faktisk interesserer seg mer enn jeg hadde forventet, for hva som foregår i utdanningssystemet, og ikke kun for arbeidsmarkedsområdet. Det peker jo på at slik utfordringene ser ut i dag, er det nødvendig å samarbeide tverrpolitisk og nedover i utdanningssystemet, bemerket hun.

- Ellers er politikerne litt raske til å tenke politisk strategi. Man blir nødt til å ha individperspektivet med. Det kom også til uttrykk i flere innlegg. Men det er viktig å huske og ha blikk for forskjellighet. Det virker som man har løsninger for noen grupper, men det å ha løsninger som ikke retter seg til enkeltindivider, men som tar hånd om ulike typer utfordringer, det er vanskeligere, sa Noemi Katznelson.

Magnus Gissler og Bente Sorgenfrey deltok på arbeidsministermøtet

Flyktninger må raskest mulig i jobb

Partene i arbeidslivet, NFS og DA, var også invitert til å gi sitt syn på flyktningsituasjonen i Norden og partene ga samstemmig uttrykk for at det er nødvendig å integrere flyktningene i arbeidslivet så hurtig som mulig.
Magnus Geissler, NFS, mente at Norden har et ansvar for å utveksle gode erfaringer når det gjelder integrering av flyktninger på samme måte som det gjøres når det gjelder ungdomsledigheten.

- Vi er klar over at det er mange politiske interesser i spill, at det er vanskelige å finne felles løsninger i Norden og at nordiske arbeidstakere er nervøse. Men vi mener at vi gjennom de kollektivavtalene vi har kan vi bidra til å løfte de nyankomne inn.

Frykten for at flyktningene skal underminere arbeidsmarkedet, er nettopp en grunn for NFS til å engasjere seg mener Bente Sorgenfrey:

- Det er derfor det er viktig at det er arbeidsmarkedets parter som blir inndratt i diskusjonene.  Vi er jo ikke interessert i at vi får en konflikt her som er med å underminere de kollektive avtaler vi har. Det kan skape mer motstand blant lønnsmottakernes hvis man opplever at det lages løsninger som bare underminerer vilkår. Derfor er det så viktig å finne løsninger som involverer arbeidsmarkedets parter i de diskusjonene.

Direktør Holbraad, DA, var enig i at utgangspunktet må være at flyktningene må inn på arbeidsmarkedet hurtigst mulig. Det er behov for å kartlegge flyktningenes kompetanse, og det må være et fast track for dem som har funnet en jobb selv, slik at de kan flytte der jobben er, i stedet for å bo i mottak. De enkelte kommuner har sterkt jobbfokus når det er bestemt at flyktningene skal bo der, var hans erfaring.

Norden samstemmig om innstramminger

- Jeg har stor forståelse for at Sverige har en svært krevende situasjon, og at man har nådd bristepunktet. Så er det ikke sånn at andre land skyver problemene over på Sverige, snarere tvert imot. Alle land tar sitt ansvar. Norge har også betydelige utfordringer knyttet til migrasjon. Så får nok Sverige, etter min vurdering, kanskje også oppleve litt større utfordringer med tanke på den politikken som har vært ført, kommenterer arbeidsminister Robert Eriksson til Arbeidsliv i Norden, men understreker samtidig at alle føler presset.

- Jeg føler at alle de nordiske landene som opplever flyktningsituasjonen sterkt innpå seg, både Finland, Danmark, Sverige og Norge, ser de utfordringene dette medfører, og ser at det går en grense for hvor mange man kan ta imot. Det er en erkjennelse som har seget inn over alle landene.

- Konsekvensen er at man ikke kan ta imot så mange flyktninger som det kommer, at man må gi signal om at vi ikke klarer å ta imot alle på en god måte, og at det må finnes andre spor å gå etter. Vi må hjelpe flere i nærområdet, og vi må få til et bedre samarbeid i Europa.

Nordisk konferanse om migrasjon og integrasjon i 2016

Integrasjon av flyktninger i arbeidsmarkedet er et av de viktigste spørsmålene nå, sier Justis og arbeidsminister Jari Lindström i regjeringen Sipiläs.

- Dette er en helt ny situasjon for Finland, sier han.

- Finland er ikke vant til å ta imot flyktninger. Derfor er jeg  veldig interessert i år høre hvordan de andre nordiske landene møter utfordringene, og syns det har vært en veldig interessant diskusjonen på ministermøtet. Det er dette spørsmålet alle er opptatt av nå, sier han til Arbeidsliv i Norden, og understreker at også Finland har størst interesse av dansk politikk.

- Danmark er veldig på linje med Finland i disse spørsmålene, mens svenskene har helt andre tradisjoner. Men det viktigste er jo hva EU gjør, og de er ikke i stand til å svare på disse problemene, sier han.

- Det er nærmere 350 000 arbeidsløse i Finland. Det har kommet 30 000 flyktninger til landet, men bare noen av dem vil få opphold. Vi vet ikke hvilke kvalifikasjoner de har, om de for eksempel kan ha egne foretak.

Jari Lindstöm sier han  frykter at det kan oppstå motsetninger mellom de mange arbeidsløse og nykommerne.

- Det preger allerede atmosfæren i Finland. Terroren i Paris har gjort en vanskelig situasjon enda verre. Finland skal hjelpe dem som kommer og som har behov for hjelp, men ikke dem som kommer til Finland for å skaffe seg en bedre fremtid.

I 2016 overtar Finland formannskapet i Nordisk ministerråd under tittelen Vann, natur og mennesker. De er i gang med å organisere en konferanse om migrasjon og integrasjon til våren.  I mai skal formannskapet på arbeidslivsområdet holde et ekspertseminar om arbeidsliv og funksjonsnedsettelse. Det skal holdes en nordisk arbeidsmiljøkonferanse om risikobasert tilsyn i juni og en konferanse om arbeidets nye former som inngår i det nordiske bidraget til ILOs «the Future of work Centenary Initiative, i september.