Feilslåtte reformer ekskluderer unge funksjonshemmede

Hva skal til for å hjelpe unge med nedsatt funksjonsevne og minoritetsungdom inn i arbeidslivet og til en varig jobb? Hva er effekten av politiske virkemidler? Dette er spørsmål både politikere og policymakere ønsker svar på. Det var også målsettingen med det nordiske prosjektet som ble bestilt av arbeidsmarkedsutvalget i Nordisk ministerråd.

Fra 1990 tallet og fremover har de nordiske landene innført ny lovgivning, økonomiske insentiver og frivillige avtaler for å fremme inkludering i arbeidslivet. I rapporten ”New policies to promote youth inclusion”, summerer imidlertid den nordiske forskergruppen som har fulgt utviklingen i tiåret etter 2000, at politikken snarere har ført til større ulikhet enn bedre inkludering i arbeidslivet.

- Det er liten tvil om at en stor andel unge med funksjonshemming praktisk talt har vært ekskludert fra nyttig sysselsetting i de nordiske landene, sier prosjektleder Rune Halvorsen ved Høgskolen i Oslo og Akershus.

Når det gjelder diskusjonen i Norge om økt mulighet til å ansette midlertidig kan bidra til å senke tersklene til arbeidslivet, har forskerne ikke funnet noe som tyder på at økt fleksibilitet fører til et mer inkluderende arbeidsliv.

- Danmark som har det mest fleksible arbeidslivet i Norden gjør det ikke bedre enn de andre nordiske landene på dette området. Tvert imot ser det ut til  at Danmark er dårligere enn Sverige til å inkludere unge med nedsatt funksjonsevne i arbeidslivet, sier Rune Halvorsen.

Han og kollega professor Bjørn Hvinden har samarbeidet med forskere fra alle de nordiske landene og innhentet data fra Eurostat, fra landenes statistiske sentralbyråer og gjort egne spørreundersøkelser. Datagrunnlaget strekker seg fra 2002 og til 2012.

Færre i jobb

- I perioden 2002 til 2011 har sysselsettingen blant unge funksjonshemmede i Norden utviklet seg mindre positivt enn blant unge uten funksjonshemming, bortsett fra i Sverige. Mest bemerkelsesverdig har utviklingen vært i Danmark der det har vært en nedgang i sysselsettingsraten på 8 prosent, sier Rune Halvorsen og peker på statistikk fra Eurostat LFS.

Når det gjelder utviklingen i sysselsetting blant unge funksjonshemmede deler han Norden i to grupper.  I Danmark og Norge gikk sysselsettingen ned. I Sverige og Finland var sysselsettingen uforandret.

Økt ulikhet

Det samme bildet avtegner seg når forskerne sammenligner resultatene for unge med og unge uten funksjonshemming. I Danmark og Norge er sysselsettingsraten blant unge med funksjonshemming lavere enn sysselsettingsraten blant unge uten funksjonshemming. Denne ulikheten mellom unge med og uten funksjonshemming har utviklet seg ytterligere det siste tiåret og økningen har vært større i Danmark enn i Norge.  I Sverige og Finland er utviklingen mer uforandret.

I perioden 2005 til 2011 har utviklingen i Danmark, Finland og Island vært likeartet. Sysselsettingen blant unge har gått ned. I Island og Danmark har sysselsettingen gått mer ned blant personer med funksjonsnedsettelse og særlig mye ned blant personer med kroniske helseplager som begrenser den daglige aktiviteten.

Denne ulikheten i sysselsettingsraten mellom unge med funksjonshemming og unge med alvorlige kroniske helseplager økte ytterligere frem mot 2011. Norge har hatt den samme utviklingen, men i noe svakere grad, og forskjellen mellom unge med lettere og alvorlige funksjonshemminger har ikke vist den samme akselererende utviklingen, men vært stabil.

Sverige skiller seg ut

I perioden 2005 til 2011 er det generelle bildet at sysselsettingen blant unge funksjonshemmede har gått ned eller vært stabil, men Sverige skiller seg ut. I Sverige har sysselsettingsraten blant unge funksjonshemmede  økt i denne perioden, særlig blant unge funksjonshemmede med alvorlige kroniske plager.

Færre i utdanning

Også når det gjelder utdanning er utviklingen forskjellig i de nordiske landene. I Danmark og Finland er det færre unge funksjonshemmede enn unge uten funksjonshemming som er i utdanning i perioden 2002 til 2011, og forskjellene er blitt større i løpet av tiåret. I Norge er det også færre unge funksjonshemmede i utdanning enn unge uten funksjonshemming. Forskjellene har ikke blitt større i perioden, men holdt seg ganske stabil. Også her skiller Sverige seg ut positivt ved at flere unge med funksjonshemming tar utdanning og ulikheten mellom unge med og uten funksjonshemming er blitt mindre.

Når det gjelder unge med alvorlig funksjonshemming er bildet annerledes. Utdanningsgraden blant unge med alvorlig grad av funksjonshemming har økt i Danmark særlig fra 2008 til 2011, mens det motsatte er tilfellet i Sverige, hvor økningen i sysselsetting har vært større.

Unge utenfor - NEET  (not in employment, education nor training) 

- Her er det ingen tegn til bedring, sier prosjektleder Rune Halvorsen om utviklingen i gruppen NEET.

Antallet unge som verken er i jobb eller i utdanning har holdt seg stabilt i tiåret etter 2000 i alle de nordiske landene ifølge Eurostat LFS disability ad hoc module. Når det gjelder unge voksne med funksjonshemming har antallet som verken er i jobb eller utdanning (NEET) gått opp i Danmark og i Norge, mens antallet var stabilt i Finland,og det er blitt færre unge funksjonshemmete som hverken er i jobb eller utdanning i Sverige. I Sverige er det liten forskjell mellom unge med og uten funksjonshemming. Denne forskjellen er særlig stor i Island.

Minoritetsungdom

Når det gjelder unge med minoritetsbakgrunn er bildet mer sammensatt. Mye tyder på at sysselsettingsmulighetene for unge med minoritetsbakgrunn har økt i Danmark, Finland og Sverige. Antallet som hverken er i jobb eller utdanning, NEET, har også gått ned, særlig i Finland og Danmark der det er flere som har fortsatt i utdanningssystemet. I Norge har sysselsettingsraten vært uforandret, men flere har funnet veien til utdanning.

Politikk med dårlig resultat

Det har skjedd en endring i politikken i Norden fra økonomisk omfordeling til politiske virkemidler som skal bidra til å inkludere flere unge funksjonshemmete og unge minoriteter i arbeidsmarkedet. Resultatet er blitt økt ulikhet snarere enn økt inkludering. 

- Det er lite som tyder på at politiske reformer i de nordiske landene har økt sysselsettingsmulighetene for unge voksne med funksjonshemming. Mange har tvert imot blitt ekskludert fra arbeidsmarkedet.

Behov for bedre statistikk

- Men det er behov for bedre og mer sammenlignbar statistikk, understreker prosjektleder Rune Halvorsen.

- Eurostat anbefaler en definisjon som skal være lik i alle landene, men definisjonene blir tilpasset i nasjonale spørreskjema.

- For eksempel blir ”sysselsetting” definert forskjellig. I Danmark er lærlinger inkludert som sysselsatte, men ikke i de andre nordiske landene.

- Når det gjelder funksjonshemming er det vanskelig å vite hva som betraktes som alvorlig funksjonshemming, og det er usikkert om man spør om de samme tingene over tid.

Arbeidsgiverne redde for å ansette

Forskerne har avdekket mekanismer som virker inkluderende eller ekskluderende. Arbeidsgivernes holdninger er en faktor de peker på. Intervjuene med arbeidsgiverne viser at de frykter at minoritetsungdom og unge med funksjonshemming skal skille seg for mye ut og ikke passe inn på arbeidsplassen, og at dette eventuelt vil få betydning for kulturen på arbeidsplassen. I stedet for å se på ansvaret som de er pålagt, frykter de økte kostnader.
Det er særlig overgangen fra utdanning til arbeid som byr på store utfordringer.

Hva virker?

- Dette er komplekse prosesser som krever sammensatte løsninger.  Vi foreslår et bredt spekter av tiltak for å nå disse gruppene, sier prosjektleder Rune Halvorsen.