Bok i fokus: Det allmektige nettverket

I boka The Internet Galaxy presenteres en av de foreløpig mest omfattende empiriske analyser av informasjonsteknologiens utbredelse og bruk, både lokalt og globalt. Bokas tittel er hentet fra MacLuhans The Gutenberg Galaxy om boktrykkerkunsten. Castells går et hakk lenger og analyserer utbredelsen av vår tids boktrykkerkunst, informasjonsteknologien, og derav navnet The Internet Galaxy.

Boka er først og fremst en gjennomgang av informasjonsteknologiens utvikling og hvordan endrede kommunikasjonsformer også endrer våre relasjoner og handlingsmønstre - og motsatt. Kongstanken her kan skisseres som en selvforsterkende utviklingsspiral; endringer i måten vi kommuniserer på virker inn på hvordan vi forstår våre omgivelser, som igjen påvirker hvordan vi kommuniserer, som igjen påvirkes av, og ikke minst i seg selv påvirker utviklingen av teknologi.

Her er han innom alt fra teknologibruk i hackerkulturer og andre motkulturelle nettverk, til investormiljøer og bruk av informasjonsteknologi i bedrifters organisering. Det metodiske grepet er å lasse på med tung og til dels oppsiktsvekkende empiri, for deretter å trekke ut noen grunnprinsipper.

For eksempel når Castells analyserer Internetts geografi minnes vi på at: Globalt sett har USA bortimot halvparten av brukerne, Europa en tredjedel, omtrent på nivå med Asia-Pacific regionen som har 2/3 av verdens befolkning. Verst an ligger Afrika med under en promille av brukerne.

Når det gjelder Internetts økonomisk geografi, hvem som tjener penger på Internett, er svaret like ubehagelig: I all hovedsak de tre største byregionene i USA; Los Angeles, San Francisco og New York.

Som leverandør av denne type empiri fungerer boka utmerket, og unngår å gå i den vanlige fellen hvor nye fenomener analyseres med bakgrunn i gamle teorier, og nesten med nødvendighet ender med at det er lite nytt under solen.

Samtidig er det en gjennomgående kritikk av den voksende futurologien på området, et reflektert bidrag til de diskusjoner som er igangsatt av mindre reflekterte bidrag i ”Funky business” kategorien, og tilsvarende kritikk av litteratur som kun ser styggedom der andre ser globalisering.

Et annet godt eksempel på slik empiri er bokas største kapittel om den nye økonomien og "The Network Enterprise”. Castells eksemplifiserer her empirien med en gjennomgang av blant annet Cisco Systems, ett av selskapene som overlevde cracket i fjor. Nærlesning av eksempelet anbefales for å sette i gang fantasien til de mange som fortsatt tror at informasjonsteknologien ikke har endret seg noe vesentlig. Kort fortalt har Cisco basert sin produksjon av (fysisk) internetteknologi nesten utelukkende på etablering av elektroniske nettverk mellom tilbyderne og kundene, og tilsvarende nettverk mellom små og mellomstore bedrifter over hele verden som tar seg av produksjonen, i tillegg til et forskningsnettverk av innovasjonsbedrifter Cisco kjøpte da de hadde en verdi på utrolige 555 milliarder dollar.

Enda viktigere er imidlertid de empiriske analysene om at varianter av denne måten å organisere bedriften på er i ferd med å bli regelen for de store bedriftene. Slike nettverk muliggjør - her og nå - samarbeid, med umiddelbar feedback mellom aktørene.

Når det kommer til betydningen for den enkelte arbeidstaker er analysene imidlertid mindre detaljerte, og begrenser seg til en vanlig gjennomgang av fleksibilitets- og læringsbehovet i slike organisasjoner, litt om forholdet mellom de som er utbyttbare og de som besitter kunnskapen/ kapitalen, og tall som f.eks. viser at vi sender bortimot 3,6 milliarder e-mails per dag.

I det hele tatt vil de som leter etter eksplisitte politiske retningslinjer bli skuffet. Boka begrenser seg til beskrivelser av en del motkulturelle trekk, som opptøyene i Seattle, og at de ikke kunne blitt koordinert og gjennomført uten Internett. Den tidligere marxisten Castells har sånn sett begått en deskriptiv fortolkning av verden det blir opp til hver enkelt å trekke anvendbar kunnskap ut av.