Synspunkter og realiteter - sett med polske øyne

Polakker kjenner godt til nordiske land. I 70- og 80-årene, under kommunistisk diktatur, tok høyt utdannede mennesker, som leger og ingeniører, alle slags sommerjobber fordi de kunne tjene sin polske månedslønn i løpet av en dags arbeid i Sverige, Danmark eller Norge.

Slik var det frem til 1990 da elektrikeren som sommeren 1980 hoppet over gjerdet til Gdansk Verft, ble valgt til den første polske demokratiske president etter at landets politiske og økonomiske system ble forandret over natten.

I dag er Polen, som står på terskelen til EU, et moderne land i sterk økonomisk utvikling. Men 10 år med økonomisk hestekur har hatt bivirkninger i form av blant annet en utvikling mot dramatiske inntektskløfter.

Polen, med sine 39 millioner innbyggere, har den største arbeidskraftreserven blant EUs søkerland og samtidig den største arbeidsledigheten. Arbeidsledigheten som utgjør 15,6 prosent, er et resultat av den dramatiske overgangen til markedsstyrt økonomi, privatisering og masseoppsigelser.

Den nasjonale debatten dreier seg om unge mennesker som ikke har de muligheter de burde hatt, til tross for at landet viser økonomisk vekst. Eksport av spesialister blir ofte kalt for ”utplukking” og ”hjernedrenering”.

En slik politikk vekker en viss uro. Samtidig har polakker et positivt syn på de nordiske land med sine solide sosiale og ”menneskelige” systemer. Store polske kolonier i Norge, Sverige og Danmark viser usedvanlig god assimilering. Et positivt bilde er også skapt gjennom skandinaviske investeringer i arbeidsplasser i Polen, som fungerer som eksempel på ”humane” arbeidsmiljøer.

Sverige startet allerede i fjor et pilotprosjekt og rekrutterte 49 polske leger til Kalmar. Norge undertegnet i februar sin første avtale med Polen om arbeid for leger og sykepleiere. Innenfor disse yrkene er det overskudd på arbeidskraft i Polen. På tross av at leger og tannleger med privat praksis er blitt en overklasse, lever unge leger og sykepleiere på eksistensminimum. Derfor gikk polske sykepleiere til nasjonal streik sist jul, og anestesileger har streiket flere ganger de siste tre årene.

De fleste som ønsker å reise ut gjør det av økonomiske grunner. De vil gjerne arbeide hardt i tre til fire år og har sine konkrete mål. Med dagens skyhøye priser på det polske eiendomsmarkedet og et rentenivå på over 20 prosent, er kjøp av leilighet utelukket. Denne drømmen kan i dag kun oppfylles gjennom arbeid i utlandet.

Men det er ikke lett, fordi katolske polakker elsker sitt land, er patriotiske og setter stor pris på familie og vennekrets. Derfor er det ikke snakk om emigrasjon. Denne trenden avspeiles i dag når mange tusen polakker kommer hjem etter 20-30 års utenlandsopphold og vil delta i byggingen av det nye Polen.

Som man sier på norsk, ”borte bra, men hjemme best”. Stockholm, Oslo og København er meget vakre byer, men som man også sier - det finnes mange vakre steder i verden og skjønnhet er jo avhengig av øynene som ser, følelser og røtter. En Warszawa- eller Krakowboer kan reise ut for en viss periode men disse byene vil for ham alltid være de peneste i verden.