Nyhetsbrev

Motta siste nytt fra Arbeidsliv i Norden med e-post. Nyhetsbrevet utkommer 9 ganger i året.

(Påkrevd)
Du er her: Forside i Artikler i Leder i Leder 2013 i Leder: Har vi råd til å sløse bort kreftene?
Leder

Leder: Har vi råd til å sløse bort kreftene?

| Av Berit Kvam

Hva er det som kan få flere unge i jobb? Hvor finnes de gode erfaringene? Alle har jo samme mål: Det må være effektiv anvendelse av skattebetalernes penger som skal gjøre at mennesker kommer i arbeid, sier Sveriges Hillevi Engström i månedens tema.

Nærmere 6 millioner unge under 25 år i Europa er uten jobb. Ungdomsledigheten i Sverige er høyere enn den gjennomsnittlige ungdomsledigheten i Europa viser tall fra Statistiska centralbyrån. I juli var 140.000 unge under 25 år arbeidsløse, eller 17,2 prosent.

Det er derfor gode grunner til at det svenske formannskapet i Nordisk ministerråd setter unges arbeidsløshet på agendaen. De vil samtale med sine nordiske naboer og partene i arbeidslivet om hvilke tiltak som kan få flere unge i jobb. 16. mai møttes både statsministerne og arbeidsministerne i Norden for å lete etter gode løsninger, og finne ut hva det offentlige kan gjøre sammen med virksomhetene. Arbeidsliv i Norden kan nå bringe resultatene av kartleggingen konsulentbyrået Damvad har gjort av hva som kjennetegner gode ungdomsprosjekt. Her er gode råd: at det skal finnes faste kontaktpersoner hos begge parter, at man er enige om målet og at det finnes en felles plan for å nå dette. 

I juli lanserte EU-kommisjonen kampanjen ”Den europeiske alliansen for  styrking av lærlingeordninger i yrkesfagopplæringen”. Ideen bak er at yrkesutdanning ofte leder til jobb, og her er blant annet tyske erfaringer trukket frem. Finland har et system de kaller läroavtalet, men lærlingene er voksne og i jobb, selv om arbeidsgivere som satser på ungdom får statlig støtte.  

Og sist i august, hadde Sveriges arbeidsminister Hillevi Engström invitert sine nordiske kolleger, arbeidsgivere og arbeidstakere til Övertorneå for å diskutere landenes erfaringer med arbeidsmarkedsopplæringen som arbeidsmarkedsetatene tilbyr, og om det er vel anvendte penger. ”Det er i denne gruppen vi har mest å lære av hverandre”, sier hun. Det viste seg å være en vanskelig sak, for selv om tenkningen i de nordiske landene ofte er lik, er systemene og tiltakene forskjellige. Resultatet ble en intensjon om gjøre en dypere undersøkelse av landenes systemer.

Det som ga inspirasjon var Utdanning Nord, den egentlige årsaken til at møtet ble lagt til Övertorneå. ”Folk som har falt utenfor systemet, hater den formelle skolen, men de er full av læretrang", sier direktør Sture Troli. Utdanning Nord bygger på praksislæring, alle har individuelle utdanninger og skal nå individuelle mål. Et bransjeråd sikrer at fagutdanningene er i tråd med kravene, og folk kommer i jobb. ”Jeg syns det var et fantastisk prosjekt”, sa Christina Colclough, i Nordens faglige samorganisasjon. Henne kan du lese mer om i månedens portrett. 

Kanskje er Utdanning Nord en mulighet for flere? Yrkesutdanning er dyrt, men det spørs om vi har råd til å la være å gi flere en sjanse. 

Nyhetsbrev

Motta siste nytt fra Arbeidsliv i Norden med e-post. Nyhetsbrevet utkommer 9 ganger i året.

(Påkrevd)
h
This is themeComment