Grensen er nådd. Kontrollen skjerpes og det strammes til. Selv Sverige har kastet inn håndkleet. Svenske asylregler skal tilpasses EUs minimumsnivå. Hva nå? Vil nordiske velferdssamfunn bestå prøven?
Flyktningpolitikken – det er det alle snakker om, sier finske Jari Lindstrøm på nordisk arbeidsministermøte til Arbeidsliv i Norden. Det er også vårt tema denne måneden der vi spør Flyktningene - belastning eller tilvekst?
Innstramming! Vi har hørt det, så mye og så ofte, at det må gi gjenlyd i Afrika. Nettopp det er meningen. Når lufta i flyet går tom for oksygen og maskene faller fra taket. Da skal du hjelpe deg selv først, før du hjelper de andre. Det er blitt det norske svaret på utfordringene, slik det ble presentert for utenlandsk presse av en norsk statssekretær.
Meningene er delte om når det er riktig å si stopp. Når en svensk politiker står med gråten i halsen så hun knapt kan uttrykke det hun har bestemt, er beslutningen kanskje tallmessig bedre begrunnet, enn når en norsk slår seg på brystet og sier at det er dette vi alltid har advart mot. Det handler om så mye mer, ikke minst om menneskeverd.
Det er opp til politikerne å ta en beslutning. Utviklingen denne høsten har vist at økningen i antallet flyktninger som kommer, har akselerert på en måte som ikke kan fortsette, slik våre beregninger i viser.
Det er det som er så vanskelig, at ingen vet hvordan situasjonen kan utvikle seg på litt lenger enn kort sikt. Har han rett den finske justis- og arbeidsminister når han frykter en økende polarisering i samfunnet? Hvordan kan det unngås? Og hvilken effekt vil det i så fall ha på vår nordiske velferdsmodell? Vil den bestå prøven?
Spørsmålet gjenstår om vi bare skal legge inn håndkleet, la innstramminger kneble utvikling, eller hvordan vi kan få til en god utvikling der alle trekker fremtidsloddet?
Den norske eksperten på flyktninger og arbeid, Berit Berg, er overbevist om at lavere lønninger for dem som skal inn på arbeidsmarkedet, er med på skape en ny underklasse.
Innstrammingene er også på partenes bord. De hevder at vi gjennom forhandlinger og kollektive ordninger kan sikre oss mot at det skal utvikle seg en dypere misnøye fra arbeidsløse nordboere, og en kløft mellom arbeidstakere som får ulik lønn for likt arbeid.
Kanskje skal vi la oss inspirere av de finske entreprenørene og Startup Refugees, som har satset kapital og egne krefter for å bidra til en ny ånd i det finske samfunnet. De ser flyktningene som et tilskudd. Personer som kan gi nordisk velferd flere ben å stå på.
Motta Arbeidsliv i Norden gratis med e-post. Nyhetsbrevet utkommer 9 ganger i året.