Nyhetsbrev

Motta siste nytt fra Arbeidsliv i Norden med e-post. Nyhetsbrevet utkommer 9 ganger i året.

(Påkrevd)
Du er her: Forside i Artikler i Leder i Leder 2018 i Nye tendenser gir nye perspektiver
Leder

Nye tendenser gir nye perspektiver

| Av Berit Kvam

Forskning og utredning gir viktige innspill til den politiske debatten, til politikkutvikling og til implementeringen av politiske tiltak, sa Norges arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie da hun åpnet konferansen The Nordic Work Life Conference 2018 på OsloMet nylig. Arbeidsliv i Norden setter ny kunnskap om likestilling, borgerlønn og digitalisering i Fokus.

Likestilling er en viktig betingelse for kvinners deltakelse i arbeidslivet i Norden. Hva betyr så fedrekvoten for likestilling i arbeids- og familieliv? Professor Anne Lise Ellingsæter har utredet spørsmålet om arbeidstidsregimer og familiepolitikk for den norske regjeringen, og slo til lyd for den til nå mest radikale delingen av omsorgspermisjonen i Norden. Hun mener det er på tide at mor og far deler likt med unntak av noen få uker før og etter fødselen. Fedrekvoten må lovfestes, mener hun, hvis ikke viser erfaring at arbeidsgiverne kan la være å følge opp. Nå gikk det ikke som utredningen foreslo, og Norge er fortsatt ikke best i Norden. Med unntak av danske fedre som henger sørgelig etter, er det likevel utvikling å spore, men islandske fedre går fortsatt foran. 

Ny teknologi og digitalisering er et tema som ligger på alle regjeringers bord, i Norden. Det handler om hvordan de algoritmestyrte plattformene styrer arbeidsoperasjoner, skaper nye former for arbeid og nye tilknytningsformer i arbeidslivet. Teknologi kommer til å skape en rekke nye typer jobber og utfordringer når samfunnet går fra maskiner og olje som viktigste produksjonsmidler, til algoritmer og data, sa professorene Bo Dahlbom og Ragnar Torvik i sine innspill om Fremtidens arbeidsmarked.

På konferansen om Fremtidens arbeidsliv i Stockholm nylig, var det en gjennomgående holdning at det nye arbeidslivet krever nytenkning rundt arbeidsrett og velferdssystemer. Holder den nordiske modellen inn i fremtiden? Utfordringene innebærer blant annet at andre tilsettingsformer enn fast ansettelse på heltid blir vanligere, og at mer enn halvparten av de nye jobbene de siste ti årene har vært såkalte atypiske ansettelser. I tillegg er det stadig flere som må ha flere jobber for å kunne forsørge seg, og dessuten har andelen selvstendige næringsdrivende som må jobbe som om de var ansatte, økt betydelig både i Sverige og Norge. Spørsmålene vi stiller er: Vil fagforeninger og arbeidsgiverorganisasjoner kunne tilpasse seg den nye virkeligheten? Kommer tyngdepunktet mellom den kollektive avtalereguleringen av arbeidslivet og lovregulering til å bli forskjøvet?

Det trengs både forskning og utredning for å finne ut av hvordan nye tiltak skal utformes og hvordan de fungerer i praksis. Det gjelder for eksempel eksperimentet med borgerlønn som ble satt i verk av den finske regjeringen i 2017. Resultatet skal foreligge i 2020. Men allerede nå spår Olli Kangas, forskningssjefen som har stått ansvarlig for eksperimentet, at Finland ikke kommer til innføre borgerlønn, blant annet fordi regjeringen i Finland har gått motsatt vei, som han sier, ved å innføre aktivitetsplikt for dem som mottar arbeidsløshetstrygd.

Arbeidsløsheten i Finland uroer også tidligere statsminister i Finland Mari Kiviniemi. Hun har de seneste fire årene vært visegeneralsekretær i OECD.  Kiviniemi understreker betydningen av forskningens bidrag til kunnskap og utvikling i OECD. I Portrett utdyper hun sin drivkraft: å få regjeringer i verden til å ta OECDs budskap på alvor: at handel fører til økt vekst, og at vekst i økonomien må reguleres og fordeles hvis resultatet skal bli «Inkluderende vekst». Så, når dette året er omme, brenner hun etter å bidra til Finsk handel.

arkivert under:
Nyhetsbrev

Motta siste nytt fra Arbeidsliv i Norden med e-post. Nyhetsbrevet utkommer 9 ganger i året.

(Påkrevd)
h
This is themeComment