Du er her: Forside i Artikler i Portrett i Portrett 2017 i Norges arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie brenner for sosialt entreprenørskap
Norges arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie brenner for sosialt entreprenørskap
Portrett

Norges arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie brenner for sosialt entreprenørskap

| Tekst: Berit Kvam, foto: Odin Jæger

Anniken Hauglie endrer bestemmelser om arbeidstid, styrker lovverket rundt varslerne, vil sammen med partene vurdere tydeligere grenser for bemanningsbyråene, styrke arbeidet mot arbeidskriminalitet og inviterer nordiske kolleger til å diskutere fremtidens arbeidsliv med delingsøkonomi og nye trender.

- Det er klart at arbeidslivsspørsmål blir viktigere og viktigere, sier arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie. Hun har ansvar for politikkområdene arbeidsmarked, arbeidsmiljø, pensjoner og velferd, og har sittet som statsråd i den blåblå regjeringen siden 16. desember 2015, da hun overtok for Fremskrittspartiets Robert Eriksson midt i regjeringen Solbergs periode. Anniken Hauglie var tidligere byråd for henholdsvis kunnskap og utdanning og helse og sosiale tjenester i Oslo kommune. Hun har ellers hatt en rekke politiske stillinger og verv for partiet Høyre siden midten på 1990-tallet.

Anniken Hauglie har et tydelig engasjement for sosialt entreprenørskap og sosial innovasjon. Arbeidsliv i Norden har vært tilstede flere ganger når statsråden har møtt bransjen. Senest da hun inviterte til innspill om en ny politikk på feltet, og salen ble proppfull av sosiale innovatører og entreprenører som ville fortelle hvor skoen trykket.

Foto: Jan Richard Kjelstrup/ASD.Til venstre: statssekretær Morten Bakke. Til høyre: Eli Svardal fra Kirkens Bymisjon, Lønn som fortjent.

 Anniken Hauglie på en konferanse om sosialt entreprenørskap. Til venstre statssekretær Morten Bakke. Til høyre: Eli Svardal fra Kirkens Bymisjon, Lønn som fortjent. Foto: Jan Richard Kjelstrup/ASD.

- Dette er en bransje i vekst. Det er flere og flere som definerer seg som sosiale entreprenører og flere som er opptatt av entreprenørskapsdelen av det sosiale arbeidet. Det er interessant, sier arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie etter ha sittet og lyttet i to timer på et mangfold av innspill fra deltakerne, notert flittig og summerte så forslagene hun hadde festet seg ved.

- Det som er viktig fremover, er at man også klarer å få frem entreprenørskapsdelen av sosialt arbeid, at man sammen med offentlig sektor og andre klarer å etablere nye bedrifter og få frem nye lønnsomme arbeidsplasser på en måte som bidrar til å løse viktige samfunnsoppgaver.

Et innspill fra flere på møtet var at mange kommuner sier nei til kommersielle aktører og sosiale innovatører, og at man derfor ikke slipper til med sine tjenester. Her ville de ha statsråden på banen.

- Det er viktig å konkretisere potensialet for samarbeid.  Noen uttrykker at vi bør øke det økonomiske bidraget, men det som er viktig nå er å finne ut hvordan flere kan komme på innsiden som rene leverandører av tjenester gjennom offentlige kjøp og anbud, sier statsråden til Arbeidsliv i Norden, og viser til at en interdepartemental arbeidsgruppe skal jobbe videre med innspillene fra møtet. Under den nordiske konferansen i juni om integrering av flyktninger i arbeidslivet blir dette et tema til diskusjon.

For mange utenfor

Det dreier seg om arbeidsplasser og det dreier seg om inkludering. Så langt har politikerne lyktes for dårlig med begge deler. De seneste tall fra Statistisk sentralbyrå viser at arbeidsløsheten går ned med 0,6 prosent til 4,2 prosent av arbeidsstyrken, men en mindre andel av befolkningen jobber. Sysselsettingen er nå 66,8 prosent for personer i aldersgruppen fra 15 til 74 år. Utenforskapet blant ungdom 15-29 er 71 000, samtidig er det en utfordring med integrasjon av flyktninger. I tillegg har tallet på midlertidig tilsatte gått opp etter at regjeringen utvidet mulighetene for dette i arbeidsmiljøloven. Det vil ministeren gjøre noe med.

Nå går det i turbofart i fremleggelsen av nye initiativer. De blåblå har sittet ved makten i tre og et halvt år. 11.september er det valg til nytt Storting og ny regjering, og det er vanskelig å spå utfallet.

Anniken Hauglie skal fremme flere saken denne uken. Hun vil stramme inn ordningen med arbeidsavklaringspenger, oppfølgingen av mottakerne skal bedres, færre skal kunne motta ytelsen og insentivene til arbeid og aktivitet skal styrkes. Det blir endringer i arbeidstidsbestemmelsene, nattarbeid skal skyves fra klokka 21 til 23. Rammene rundt varsling skal strammes inn og hun har invitert partene til å komme med innspill om hvordan en kan løse problematiske sider ved innleie, som bruken av midlertidige stillinger. Regjeringen vil også sette grenser for hvor lenge folk kan gå i midlertidige stillinger i det offentlige.

- Her er staten "verstinger", særlig universitets- og høgskolesektoren. Nå vil regjeringen avgrense muligheten til å ansette midlertidig fra fire til tre år. 

Arbeidslivsspørsmål viktigere

Anniken Hauglie leder det nordiske ministersamarbeidet både på arbeids- og sosialområdet i Norden. Det har vært avholdt en konferanse om ungdom, arbeid, utdanning og psykisk helse. I mai står delingsøkonomien på agendaen og i juni skal det holdes en konferanse om integrering av flyktninger i arbeidslivet.

- Vi vet at arbeidslivet kommer til å forandre seg mye, men vi vet ikke på hvilken måte. Delingsøkonomien er en del av dette. Den utfordrer begreper som arbeidstaker og arbeidsgiver.  Rettighetene våre og lovverket, som arbeidsmiljøloven, er knyttet opp til disse begrepene, og ansettelsesformer som faste ansatte. Delingsøkonomien utfordrer dette. I mai skal vi ha en nordisk konferanse der vi inviterer forskere, politikere, bedrifter og partene i arbeidslivet for å diskutere fremtidens arbeidsliv. Vi vet ikke så mye om hvordan fremtiden kommer til å se ut, men vi ser noen trender og vi kan påvirke utviklingen ved å sette noen skranker og noen rammer. Men jeg mener at vi må tilpasse lov og regelverk til det vi tror kommer, også for å legge noen rammer rundt arbeidslivet. For eksempel når vi nå endrer rammene for kveldsarbeid fra klokka 21 til klokka 23.

- Det er mange unge foreldre som foretrekker å jobbe på sen kveldstid. Jeg husker da jeg var byråd, da barna mine var tre og fem, foretrakk jeg å ta frem laptopen etter at barna hadde lagt seg, og heller bruke mest mulig av tiden da barna mine var våkne til å være sammen med dem.

Så her kjenner du deg igjen?

- Veldig. Så hvis vi kan tilpasse arbeidstiden på en best mulig måte til det livet som dagens småbarnsforeldre og andre som har behov for fleksibilitet lever, er det bra. Det er klart det går ikke for alle, men vi ser også at mange som har delt omsorg for barna sine, foretrekker å ha dem hos seg en uke av gangen. Da ønsker de å være mest mulig sammen med barna den uken de har barna hos seg. Spørsmålet er hvordan man kan utforme regelverket på en sånn måte at slike hensyn kan ivaretas.

Flere etterspør fleksibilitet i arbeidslivet, mener hun.

- Da jeg var sosialråd i Oslo kommune var jeg på studietur til Bergen og så hvordan de jobbet der med ulike turnusordninger. Jeg besøkte blant annet en bolig for psykisk syke og en bolig for personer med sammensatte problemer og flere diagnoser, der de ansatte jobbet i lengre turnuser og hadde lengre sammenhengende fri. En evaluering fra forskningsstiftelsen FAFO viste veldig gode resultater for brukerne. Så spurte jeg de ansatte hvordan de likte dette. De fortalte at de likte å jobbe flere dager i strekk, og så gjøre andre ting når de hadde fri.

Varslerne styrkes

I den senere tid har det vært en stor debatt om varsling i arbeidslivet. Politiforbundet har blant annet advart sine medlemmer mot å varsle fordi varslerne ikke blir godt nok ivaretatt. Nå skal bestemmelsene om varsling endres slik at regelverket omfatter flere og anonymiteten til dem som varsler styrkes, sier statsråden:

- For det første samler vi alt som gjelder varsling i et eget kapittel i arbeidsmiljøloven for å gjøre det lettere å finne frem og synliggjøre bestemmelsene. For det andre skal loven også omfatte innleide ansatte. For det tredje skal alle virksomheter med 10 ansatte eller flere ha rutiner for varsling og for det fjerde så skal varsleren sikres anonymitet når man har varslet offentlige myndigheter.

Regjeringen har også satt ned et ekspertutvalg som skal vurdere ytterligere problemstillinger omkring ytringsfrihet og om det er behov for å sette ned et eget ombud for varslere.  Varslingsutvalget skal levere sin innstilling innen 1. mars 2018.

Hva er din holdning til spørsmålet om ombud?

- Jeg er litt "dobbel". Det spørs hva et slikt ombud i så fall skal være. Noen ombud har vedtakskompetanse, andre har mer et mandat til å sette søkelys på ting. Men nå skal utvalget jobbe, så får vi se hva anbefalingen blir.

- Varsling er et lederansvar, og det er viktig at det finns en kultur for varsling på arbeidsplassen. På en arbeidsplass kan det være faglig uenighet. Det er ikke varsling. Varsling er når det skjer noe som er ulovlig eller sterkt kritikkverdig. Men det må være en kultur for å ta opp uenigheter og det som er alvorlige forhold. Det er et lederansvar å sørge for at det er en kultur for dette på arbeidsplassen. 

Norden til inspirasjon

De nordiske landene er mer ulik enn vi skulle tro, men likevel er mye det samme. Arbeidslivsmodellen er jo ganske lik.  Det ser vi når vi møtes på europeisk nivå. Når vi har diskutert ulike direktiver som utstasjoneringsdirektivet og håndhevingsdirektivet står Norden samlet. Vi er samlet om at lønnsdannelsen må være på et nasjonalt nivå og at det er partenes ansvar. Så der har vi mye felles. 

Nå utfordres også dette?

- Partenes ansvar i arbeidslivet er det ingen som ønsker å rokke ved. Heller ikke trepartssamarbeidet.

- Den nordiske modellen står sterkt og den er alle de nordiske landene veldig interessert i å hegne om. Derfor er det veldig viktig at vi diskuterer delingsøkonomi og det nye arbeidslivet, at vi diskuterer og utveksler erfaringer. Også integrering av flytninger arbeidslivet er det viktig å diskutere fordi vi har mange fellestrekk i hvordan arbeidslivet er organisert.

Arbeidsmiljø en viktig sak

- Arbeidskriminalitet er et av de store temaene på arbeidslivsområdet, sier statsråden, og viser til handlingsplanen mot arbeidsmiljøkriminalitet som kom i 2015 og som ble revidert i februar.

- Vi er opptatt av å støtte det seriøse arbeidslivet og være harde i klypa overfor de useriøse.

- Vi har også styrket Arbeidstilsynet økonomisk og vi har styrket tilsynsmyndighetene. Vi har opprettet flere kontorer der Arbeidstilsynet, skatteetaten og politiet jobber sammen og gitt dem flere verktøy for å gjøre dem mer slagkraftig i innsatsen mot arbeidslivskriminalitet.

- Arbeidstilsynet skal drive mer veiledning av det seriøse arbeidslivet og drive risikobasert tilsyn de man ha mistanke om at regelverket brytes, mens de store resursene skal brukes der man ser at det er ulovligheter og så skal arbeidstilsynet også arbeide mer internasjonalt.

- I fjor inviterte jeg kolleger fra Polen, Litauen, Bulgaria, og Romania til et tettere samarbeid slik håndhevingsdirektivet har åpnet for. Håndhevingsdirektivet har gjort det mulig at de landene arbeidstakerne kommer fra, skal kunne inndrive bøtene for Norge slik at de kriminelle det gjelder ikke bare stikker av over landegrensene og etablerer seg et annet sted.

Alt dette er jo eksempler på hvor utrolig foranderlig arbeidslivet er. Hva tenker du personlig om det?

- Kriminaliteten har alltid vært internasjonal, men det forandrer seg med større mobilitet over grensene, og vi ser også hvordan flyktningenes situasjon virker inn. Mobilitet er bra, men det betyr også større mobilitet blant kriminelle. Da er det bra at arbeidstilsynet får flere ressurser, men også at man åpner opp for samarbeid med arbeidstilsynene internasjonalt i Europa, at man komme sammen til erfaringsutveksling og at man kan lære av hverandre, for de kriminelle har stor kreativitet og det må vi være forberedt på å møte.

 

Les også: Når velferdsstaten ikke strekker til: er sosialt entreprenørskap løsningen?

På kornet

Hva leser du nå?

Svar:  Jeg leser boken "Et lite liv" av Hanya Yanagihara

 Hva er ditt favorittredskap på kontoret?

 Svar: PC-en

Hva ville du bli da du var barn?

Svar: Journalist eller diplomat. Det siste hadde jeg nok ikke vært så godt egnet til.

Nyhetsbrev

Motta siste nytt fra Arbeidsliv i Norden med e-post. Nyhetsbrevet utkommer 9 ganger i året.

(Påkrevd)
h
This is themeComment