OECD om arbeid til unge: de mest utsatte må hjelpes nå

Ungdom bærer de største byrdene av krisen. Nærmere 4 millioner unge er arbeidsløse i OECD området. I tillegg kommer dem som har gitt opp å søke jobb og som står utenfor arbeidsmarkedet. Faren er at mange unge vil oppleve varig tap av lønn og karriere gjennom livet, eller forbli utestengt.

Visegeneralsekretær i OECD Aart de Geus la tallene på bordet i sin åpningstale til høynivåkonferansen  ”Jobs for Youth” som OECD og det norske arbeidsdepartementet arrangerte i Oslo den 21. og 22. september. Konferansen markerte avslutningen og summerte erfaringene fra en fireårig studie av overgangen mellom skole og arbeidsliv og hvilke konkrete tiltak som virker for at ungdom skal få en stødig jobb. 16 medlemsland har deltatt i studien, deriblant Danmark og Norge.

- Vår største utfordring er å få de unge som dropper ut av skolen inn i meningsfylt aktivitet. Det jobber vi med nå, kommenterte den norske verten for konferansen arbeidsminister Hanne Bjurstrøm til Arbeidsliv i Norden.

På bakgrunn av synteserapporten og de 16 landrapportene diskuterte politikkskapere og beslutningstakere, sosialarbeidere, forskere, representanter for arbeidsgiver-, arbeidstaker- og ungdomsorganisasjonene på konferansens første dag, hvordan en best kan sikre ungdom en god overgang fra skole til arbeidsliv og en livslang karriere. Resultatene ble spilt inn for ministermøtet neste dag.

Innspill til ministrene

Bo Smith, formann for OECDs komité for sysselsetting, arbeids- og sosialpolitikk og departementssjef i Beskæftigelsesministeriet i Danmark, la i en rask oppsummering for Arbeidsliv I Norden vekt på fem punkter som var viktige å spille inn til ministermøtet. Først og fremst det at det er store forskjeller mellom landene. Dessuten at fleksibilitet i arbeidsmarkedet ikke nødvendigvis er til det gode, men må sees i sammenheng med trygghet for arbeid og inntekt. En tredje lærdom var at tett kontakt med de unge og individuell respons er viktig ikke bare på kort sikt, men som en investering i fremtiden. Dessuten, at muligheten til å lykkes handler ti prosent om utforming av politikk og tiltak, og nitti prosent om gjennomføringen, og en god gjennomføring må skje i samarbeid mellom myndighetene og organisasjonene i arbeidslivet. Til sist understreket han ungdommens egne innspill om at man ikke må ta motet fra de unge, men hjelpe dem til å styrke selvfølelsen. 

Hindre varige virkninger

Selv om det nå er vekst i økonomien er den ikke sterk nok til at mange unge får jobb. Faren er at mange da blir stående utenfor så lenge at ettervirkningene blir varige, eller at de blir sittende fast i utrygge og dårlig betalte jobber.

Det er to store grupper som bekymrer og krever ekstra oppmerksomhet på kort sikt. Det er dem som har droppet ut av skolen og som ikke finnes blant de arbeidssøkende (NEET – neither in employment, nor in education or training). Allerede før krisen, i 2005, representerte de såkalte ”left behinds” 11 prosent av ungdom i alderen 15 til 29 år. 

Den andre gruppen er de som har en utdanning, men som er svakt integrerte på arbeidsmarkedet, og som pendler mellom midlertidige jobber og arbeidsløshet eller inaktivitet. I 2005 var det anslått å være 8 prosent av unge i alderen 15 til 29 år.

- Antallet unge i risikosonen har økt betraktelig under krisen. Det behøver ikke å bety en tapt generasjon, hvis vi nå hjelper de unge med formell utdanning og en bedre overgang fra skole til arbeidsliv. Særlig er de utsatt som har mistet lærlingkontrakten, sier Stefano Scarpetta.

Offer for fleksibilitet

Det har vært en utvikling mot å øke fleksibiliteten i arbeidsmarkedet ved å øke antallet midlertidige jobber. OECDs analyse viser at det er den verst tenkelige måten for ungdom.

- Flere land har liberalisert lovgivningen og åpnet for flere midlertidige jobber uten at de samtidig har endret de stivbeinte reglene for faste jobber. Det har gitt arbeidsgiverne sterke incentiver til å ansette unge mennesker i midlertidige stillinger uten at de samtidig tilbyr et springbrett til trygge stillinger med fast lønn og mulighet til å utvikle kompetanse og en karriere. Det er derfor et stort behov for å balansere fleksibilitet og trygghet.

- Vi ser også at det er behov for å tilby arbeidsmarkedstiltak og inntektsstøtte til unge mennesker som allerede er i jobb, men det er viktig at slik støtte knyttes sammen med sterke incentiver til å søke jobb. Det må være en pakke av tiltak, understreker Stefano Scarpetta.

Han viser som eksempel til pakken som Nederland har satt sammen, og som skal hindre at unge mennesker blir overlatt til seg selv og frakobles arbeidsmarkedet, slik det har skjedd under tidligere kriser.

Nordiske land forskjellige

Danmark får ros for sitt system der arbeidsmarkedstiltakene justeres automatisk etter nivået på arbeidsløsheten, og for at de allerede i november 2009 var raskt ute med tiltak målrettet ulike grupper av ungdommer.

- De nordiske landene er svært forskjellige, men et fellestrekk er at de har sjenerøse ordninger og kan bruke store ressurser for å få folk tilbake i jobb, sier Stefano Scarpetta, og utdyper:

- Ser vi på Sverige har de en meget høy ungdomsarbeidsløshet. Selv før krisa, var mange unge i Sverige i midlertidige jobber. Mange klarer seg og kommer i faste stillinger, men mange blir også innelåst i midlertidige jobber. Også Norge har utfordringer; selv om arbeidsløsheten er lav, har ungdomsarbeidsløsheten økt, og mange har vanskeligheter med overgangen fra skole til arbeidsliv. Men de nordiske landene har gode støtteordninger, god inntektsstøtte, aktive arbeidsmarkedstiltak og sterke incentiver til å søke jobb. Vi har stor tro på at en sånn kombinasjon av tiltak virker, men det er ikke nok, jobbene må være på markedet, det må være en økonomi i vekst.

Anglosaksiske utfordringer

- Den fleksible, anglosaksiske modellen som man finner i USA, Storbritannia, Irland har fått større problemer under krisen, men vil kanskje ha en raskere jobbutvikling når krisen går over, hvis vi skal dømme etter tidligere erfaringer. 

- Land som Spania og Italia, og til en viss grad Frankrike, som har åpnet for flere midlertidige jobber, har fått store vanskeligheter med høye arbeidsløshetstall særlig for de mest utsatte som ungdommer og innvandrere. De fleste arbeidsplassene som er gått tapt er midlertidige stillinger.
En lærdom er derfor at det trengs strukturelle tiltak for å redusere arbeidsløsheten på lang sikt, og på kort sikt må folk sikres en inntekt å leve av.

Hva nå?

- Vi håper å få høre fra folk at de har lært fra erfaringene som er gjort i andre land. Ikke for å kopiere dem, men for å la seg inspirere. Det er det OECD legger opp til. Vi forsøker ikke å presse løsninger på landene; vi sammenstiller erfaringer fra forskjellige land som kan gi inspirasjon til å lære, og det er mange interessante erfaringer å lære av her, sier Stefano Scarpetta.