I alle de nordiske land har de tradisjonelle arbeidsformidlingsetatene gjennomgått en mer eller mindre total forandring. Nye myndigheter som NAV og Jobcenterene har oppstått, mens arbeidsformidlingene i Sverige og Finland ikke er til å kjenne igjen. De ansatte har fått nye oppgaver og yrkesroller. Samtidig har finanskrisen ført til frykt for langvarig ledighet og økt utenforskap. Behovet for å hjelpe folk i jobb er derfor blitt en enda større utfordring. Hvordan ser forandringene ut fra innsiden?