I kappløp med naturen

Norgesturnéen til sauefosterteller Johansen er nøye planlagt etter paringstiden og forventet fødsel. En søye i sør føder nemlig tidligere om våren enn hennes søster i nord, fordi klimaet i sør gjør at hun tidligere kan slippes ut på beite. Tatt i betraktning at ultralyden helst skal tas når damene er mellom 45 og 70 dager på vei, er spillerommet ikke så stort. 

- Sesongen er kort, så det gjelder å stå på, sier Johansen om det høye tempoet han holder. Han besøker opp til ti gårder om dagen og kan ta seg av over 100 dyr i timen. 

I fjøset hos sauebonden Eivind i Øyer står 90 sultne og bråkete gravide damer. For å unngå oppblåst mage har søyene ikke fått mat i dag tidlig og lydnivået er på topp. 

- Jeg må være selektiv i hva jeg ønsker å høre ellers blir jeg blåst i hodet, forklarer Johansen hverdags-stresset mens han setter seg tilrette i et gammel bilsete. Ved siden står en spesialsveiset stålbås hvor søyene går gjennom. Johansen trykker en håndholdt probe mot vommen til søya og studerer flekkene på den flimrete dataskjermen foran ham.

 - Tre lam, neste! roper han og åpner båsen for å slippe søya ut. Bonden og hans hjelpere noterer saue-nummer og antall foster og jager en ny dame inn i buret. 

Johansen liker å se på seg selv som en slags spåmann:

- Jeg ser jo inn i framtiden og gir bonden nøkkelen til å planlegge dagene framover.

Å vite hvor mange lam en søye bærer på er nemlig gull verdt for en sauebonde. Damene som viser seg å ikke være drektige, sendes til slakt med en gang. Flokken kan bli sortert og fôringen justert etter antall foster. De som bærer på flest, får mer kraftfôr. Dessuten er det fint å kunne kalkulere arbeidsmengden i lamme-tiden, slik at bonden slipper å vente på et tredje eller fjerde lam som aldri blir født.

Avl og bedre fôr har de siste ti år gjort at antall foster per søye har vokst. Da Johansen for 20 år siden, etter opplæring i Skottland, som den første i Norge begynte med ultralyd på sau, var det normalt med to eller tre lam. Nå er det ikke uvanlig med firlinger, femlinger og sekslinger.

- Da er det i hvert fall greit for bonden å vite hva han kan forvente. Det er en stor påkjenning for søya å ha så mange. 

Og så har en søye jo kun to spener å gi melk med.Ved å vite kan bonden forberede seg på et kunststykke som krever timing og innsats: å adoptere bort flerlinger til mødre som kun har ett lam. For å få henne til å akseptere et adoptivlam må hun tro at det er hennes eget og derfor må adopsjonen skje allerede under fødselen. Da gjelder det å følge med hvem som får et lam når og hvem som får tre eller fire omtrent samtidig.

Johansen desinfiserer utstyret, skifter klær, pakker alt sammen i sin minibuss og kjører videre til neste fjøs.

- Det hyggeligste er at jeg møter så mye folk. Og sau da.