I fokus 2011

Holdninger hindrer funksjonshemmede som vil i jobb

Hva må til for at personer med nedsatt funksjonsevne skal få seg en jobb? Mens medisin og teknologi bryter stadig nye skanser, henger holdningene etter. ”Det viktigste er å se mulighetene, hva folk kan, og ikke hva de ikke kan", sa Finlands arbeidsminister da han møtte nordiske kolleger og partene i arbeidslivet nylig for å diskutere hva som kan gjøres. Men gode holdninger er ikke nok. Nordiske regjeringer innfører nye ordninger som skal kompensere virksomhetene for ekstra kostnader og nødvendig tilrettelegging. Nå etterlyses engasjementet fra arbeidsgiverne. Arbeidsliv i Norden har møtt ministere og arbeidsgivere, og ikke minst funksjonshemmede som selv forteller hva som må til for å lykkes.

Fagbevegelsen og den nye tidsånden

Inspirerte av den arabiske våren har demonstranter okkupert gater og torg også i USA og Europa. De har satt fokus på at det er store forskjeller mellom den rikeste prosenten og alle de andre, selv i de vestlige landene. Norden har lange tradisjoner for et samarbeid om utviklingen i samfunns- og arbeidsliv. Men fagbevegelsen i nordiske land taper oppslutning. Det kan true legitimiteten deres og forrykke balansen som den nordiske modellen bygger på. Både politikere og forskere følger oppmerksomt med og gir råd om hvordan fagbevegelsen kan møte tidsånden, enten det gjelder frafalne medlemmer eller unge som ikke ser vitsen i et medlemskap.

Boom för gruvindustrin i Norden

En gammal basnäring har vaknat till liv - gruvdriften. Tar man med Grönland så har alla de fyra största nordiska länderna upplevt en renässans för gruvindustrin. Räknar man ihop alla projekt handlar det om tusentals nya jobb. Investeringar enbart i sex av de största projekten uppgår till 57,5 miljarder kronor, visar en sammanställning Arbeidsliv i Norden gjort. Men kan gruvindustrin locka till sig tillräckligt med arbetskraft? Hinner högskolor och universitet utbilda tillräckligt med ingenjörer och geologer? Om ungdomen ska välja gruvindustrin krävs det också att miljöfrågorna tas på allvar.

Kriser tester kraften i nordiske velferdsmodeller

Nordiske land har i den senere tid blitt utsatt for store utfordringer. Den økonomiske krisen traff Island med orkan styrke, de politiske maktforholdene i Finland så radikalt annerledes ut etter valget den 22 juni og Norge ble en måned senere rammet av den verste terroren siden 2. verdenskrig. Men utfordringene viser også styrken i Nordens velferdssamfunn. I Oslo demonstrerte 200 000 med roser i hånden for demokratiet. I Island prioriterer politikerne sosial utjevning etter den økonomiske kollapsen, og landet får positiv omtale for måten de omstiller seg. I Danmark er det valg den 15. september. Tema i valgkampen er økonomien og arbeidsløsheten. Trenger vi en "tilpasset velferdsmodell" for at ikke ulikhetene i landene skal bli for store? spør Bjørn Hvinden, som leder et nordisk forskningsprogram om velferdsmodellene.

Fornyet innsats mot nordiske grensehinder

Arbeidsliv i Norden har laget en 10 på topp-liste over grensehinder som gjør det vanskeligere å leve et familieliv, eller bo og arbeide på tvers av grenser i Norden. For et grensehinder er ikke en hendelse på grensestasjonen, men lover og bestemmelser som kan føre til økonomisk tap, utrygghet eller gi følelse av urettferdighet over ikke å bli behandlet likt med arbeidskameraten. En nordisk arbeidsgruppe utarbeider nå et forslag til hvordan 39 definerte grensehindringer kan løses. Essi Rentola, arbeidsgruppens leder, anslår for AiN at for mellom en tredjedel og halvparten av forslagene må det skje på EU-nivå. Men virkeligheten er at de fleste nordboere rører seg mest i Norden, sier Ole Norrback. Han har jobbet, snakket og presset på i mer enn 10 år for å få redusert grensehindringene, og oppfordrer nå politikerne til å "fatte tydeligere beslutninger og gi tydeligere politiske signaler".

Språket nyckeln till arbetslivet

Att kunna språket och att ha ett arbete är avgörande för hur invandrare integreras. Men vad kommer först? Många invandrare slutar på språkkurser när de får ett jobb. Det är heller ingen garanti för att ett jobb gör att man blir integrerad. På många arbetsplatser utvecklas det språkliga ghetton, där anställda av samma nationalitet kommunicerar på sitt hemspråk. I takt med att jobben blir allt mer kvalificerade ökar kraven på läs- och skrivfärdigheter. För många företag blir lösningen språkkurser på jobbet. AIN har talat med nepaleser i Norge, kineser i Finland och ungrare i Danmark som alla vill kunna uttrycka sig bättre. Men också med en svensk i Sverige som på egen hand satte igång språkutbildning för plåtslagare. Ett genomgående drag är att språkundervisningen anpassas mer för arbetslivet än tidigare.

Bemanningsbransjen forstyrrer maktbalansen

Arbeidsmarkedet preges av en økende mobilitet i alle retninger. De senere årene har det i raskt tempo vokst fram en hel bransje som skaffer vikarer til sykehus, sykehjem, restauranter, renhold, industri for å nevne noen. I Sverige er fagbevegelsen stolt over å ha oppnådd en unik kollektivavtale for bemanningsbransjen. Arbeidsliv i Norden har oppsøkt arbeidstakere og arbeidsgivere i flere nordiske land for å finne ut hvordan man møter utviklingen, og spør: Hva er det ved bemanningsbransjen som utfordrer de nordiske arbeidsmarkedene?

Det likestilte Norden - visjon eller virkelighet?

De nordiske landene er i tet på internasjonale målinger om likestilling. Er virkeligheten like gloriøs som visjonen om det likestilte Norden? Hvorfor er kvinner i omsorgsyrkene henvist til deltid, lav lønn og dårlig pensjon, selv når de vil jobbe heltid? Hvorfor vil Danmarks likestillingsminister legge ned kvinnedagen 8. mars? Er det fordi hun mener kvinnene har inntatt maktposisjonene? Arbeidsliv i Norden har gått igjennom de seneste 40 årenes kvinneandel i regjeringene, fagforbund, arbeidsgiverorganisasjoner og andre viktige symbolposisjoner. Inntar kvinnene makten?

Den bærbare arbeidstiden

En av tre norske arbeidstakere blir ukentlig eller oftere kontaktet av jobben utenom arbeidstid. Det viser ferske tall Arbeidsliv i Norden kan presentere. Hvordan er situasjonen i andre nordiske land? Knokler vi til vi segner, som danskene sier, når e-posten ligger på smart telefonen, hjemmekontoret blir med på ferie og du og jobben konkurrerer om å ha flest mulig venner på Facebook og Twitter? Hvordan påvirker det oss når tiden for restitusjon havner i en gråsone mellom arbeidstid og fritid? Hvilke krav stiller det grenseløse arbeidslivet til ledere, medarbeidere og fagbevegelse? Skjerpes kreativiteten når fritiden skjermes, slik finske Houston Inc prøver?