Nyhetsbrev

Motta siste nytt fra Arbeidsliv i Norden med e-post. Nyhetsbrevet utkommer 9 ganger i året.

(Påkrevd)
Du er her: Forside i I fokus i I fokus 2011 i Kriser tester kraften i nordiske velferdsmodeller i Utjevning drivkraft bak Islands suksess
Utjevning drivkraft bak Islands suksess
tema

Utjevning drivkraft bak Islands suksess

| Tekst og foto: Berit Kvam

Høyere skatter for dem som har mest, skjerming av de fattige og gjeldslette for bedrifter og husholdninger som gikk i lånefella, er litt av oppskriften for å få en konkurs stat på rett vei, viser erfaringer fra Island. Dessuten trengs det grundig opprydding etter festen, å få orden i økonomien og hindre at skurkeri kan gjenta seg.

Det så så flott ut. Private jetfly på rekke og rad på flyplassen. Forretningsfolk som fløy av sted til sine nye villaer i utenlandet og luksusbåter i Middelhavet. Avisene skrev om de rikes suksess. Vanlige folk fikk tilbud om å låne penger sånn at de kunne øke sitt forbruk, kjøpe sommerhus og ta del i festen. Det var som i Amerika. Når det så kollapser er det vanlig folk som må betale gildet. De rike har selvfølgelig også mistet mye, men de har fortsatt mye.Stefán Ólafsson

Professor Stefán Ólafsson ved Universitetet i Reykjavik legger ut, med humor og ironi, men han har vært rasende. Rasende over at det fikk gå så langt, og sjokkert over hvor lett det var for den finansielle eliten å ta makten over landet. ”De tok over makten i landet”.

- Grådige businessfolk og bankeiere fikk lov til å gjøre hva de ville, og da drev de nasjonen nesten til konkurs. Regjeringen og Sentralbanken sviktet fullstendig. Politikerne på høyresiden hadde en voldsom tro på at når de rike gjorde det så godt, ville nasjonen profitere på det. Helt tåpelig, for det de gjorde var å stikke sugerøret ned i økonomien her og eksportere pengene til utenlandske skatteparadiser. De sugde kraften ut av økonomien.

- Hva er lærdommen?

- Den store lærdommen er at uregulert kapitalisme er livstruende for nasjoner. Finansinstitusjoner og selskaper må ha begrenset frihet og underlegges streng regulering til fellesskapets beste.

Krisen ser han som en prosess der Island får renset bort den sykeste delen av økonomien. Samtidig er det positivt at krisen ikke ble så dyp som fryktet.

Regjeringens gjeldsbyrde ble ikke så tung som ventet, og reduksjonen i bruttonasjonalprodukt (BNP) ble ikke så stor som antatt. Den reduserte verdien på den islandske kronen har gjort at nedgangen i produksjonen ikke ble så stor som fryktet, og eksportindustrien har gjort det bra. Dessuten har arbeidsløsheten ligget under gjennomsnittet i EU under hele krisen.

- Men selvfølgelig, sier Stefán Ólafsson, folk har opplevd nedgang i reallønnen, gjelden har steget på grunn av inflasjonen og husprisene har falt. Sist høst begynte reallønnen å stige litt, og det fortsetter i år, ikke mye, men litt. Nedgangen i reallønnen var på 12 prosent, vi fikk tilbake 2 prosent, og hvis inflasjonen ikke blir for sterk, vil reallønnen også i år gå litt opp.

Gjeldssanering

For å hjelpe folk og bedrifter som havnet i gjeldskrise har regjeringen implementert et omfattende gjeldsletteprogram. Strategien overfor privatpersoner har vært å hjelpe dem mest som tjener minst, gjennom for eksempel en ordning som bestyres av Ombudet for gjeldssanering. Den innebærer at gjelden kan settes til 70 prosent av boligens verdi. Den generelle gjeldsletteordningen administreres av bankene. Denne innebærer at ingen skal behøve å ha høyere gjeld enn 110 prosent av boligens verdi i dag.

Samtidig har man gjennom et samarbeid mellom regjeringen, bankene, og andre långivere som Pensjonsfondet og boligfinansieringsfondet "Íbúðarlánasjóður”,  fått til en ordning der privatpersoners gjeld er skrevet ned til det nivået gjelden var på da krisen inntrådte i 2008.

- Man behøvde ikke en gang søke, du måtte bare gi beskjed hvis du ikke ønsket dette, sier Stefán Ólafsson og forteller at mellom 40 og 50 tusen mennesker har tatt del i ordningen. Det betyr at de som hadde bærekraftige lån før krisen inntrådte, skulle være OK i dag, sier han.

Et problem var at de som ikke hadde mulighet til å betale gjelden, og ikke deltok i en av gjeldsletteordningene, fikk den delen av gjelden som de ikke klarte å betale, lagt oppå det opprinnelige lånebeløpet. Det kunne ha betydd en kontinuerlig økning av det opprinnelige lånebeløpet. Men myndighetene satte en tidsbegrensing, slik at lengden på nedbetalingen bare kunne øke med 3 år i forhold til den opprinnelige tilbakebetalingsplanen. Det som da måtte gjenstå, ville bli avskrevet.

- Fremgangen avspeiler en utrolig suksess, hvis du tenker gjennom det, sier Stefán Ólafsson. Det har regjeringen klart ved å øke skattene for midlere og høyere inntekter og ved å kutte utgifter, og til tross for det har regjeringen kunnet hjelpe med gjeldslette til hjemmene. De har samtidig økt minstepensjonen med 20 prosent i 2009, og senket skatten litt, for å skjerme dem med de laveste pensjonen, mens folk med midlere og høyere pensjoner fikk et lite kutt i pensjonen.

Næringslivet ikke fornøyd

Direktøren for Industriforbundet, SA, Vilhjálmur Egilsson, er enig i at det er blitt gjort mye bra:

- Regjeringen har klart å stabilisere situasjonen på de fleste områder, de offentlige finansene er under kontroll og vi får balanse i statsbudsjettet i overskuelig fremtid, sier han, men han er likevel utålmodig.

Vilhjálmur Egilsson- Vi er ikke fornøyde. Vi synes regjeringen kunne gjøre det så mye bedre enn de gjør. Vi synes det går for sakte. Vi må ha økte investeringer i næringslivet. Det er nøkkelen til økt vekst og lavere ledighet. Vi må en vekst på minst 4-5 prosent over en periode fremover for å ta igjen det vi tapte under krisen.  Nå er prognosene for vekst i bruttonasjonalprodukt i 2011 på 2,5 prosent, sier han.

- Er 4-5 prosent vekst realistisk?

- Vi ser det som helt realistisk, sier Vilhjálmur Egilsson.

Problemet slik han ser det, er en manglende politisk vilje til å utvikle de store energiresursene som Island har, og som kan sikre investeringer i aluminiumsindustrien og andre energikrevende næringer.

- Vi har store prosjekter så å si på hånden, så det er veldig skuffende at det går så sent.

Skuffet er han også over fiskeripolitikken. Regjeringen har foreslått et nytt forvaltningsregime i fiskeriene og har dessuten økt skattenivået i næringen.

- Det har skapt usikkerhet og tilbakeholdenhet når det gjelder investeringer og fornyinger i sektoren, sier han.

Han er også lei for at det går for sakte med regjeringens gjeldsletteprogram. Bedrifter som går inn på regjeringens gjeldsletteprogram med bankene, kan få frosset gjelden slik at de kan fortsette forretningsdriften, men de kan ikke ta opp ytterligere gjeld for å investere og skape arbeidsplasser og vekst.

- Det er kanskje ikke regjeringens feil som sådan, prosessen pågår, men den går for sakte. Alt står på vent.

- Vi er så frustrerte. Hvis vi kunne øke investeringene, ville vi se at arbeidløsheten ville gå ned og det ville være lettere å takle underskuddet på budsjettet, og vi kunne være på god vei til å nå nivået før krisen. Vi tror at det ville være mulig å nå tilsvarende nivå som før krisen i 2015, men sånn som det ser ut nå, tror jeg ikke vi kommer dit før i 2020 – kanskje, sier Vilhjálmur Egilsson fra arbeidsgivernes hovedorganisasjon, SA.

- Slik jeg ser det innebærer krisen et tilbakeslag på 5 år. Vi var blant de rikeste nasjonene i vesten 5-6 år før kollapsen. Nå er vi på 14. plass, det er vel ikke så ille? spør Stefán Ólafsson.

Er sinnet snudd til optimisme?

- Renselsesprosessen må gjennomføres først. Den er ikke overstått. Det går ganske bra, og bedre enn vi hadde håpet.  Hvis vi handler ansvarlig fremover, slik våre nordiske venner som regel gjør, kommer det til å bli veldig bra her, sier Stefán Ólafsson, professor ved Universitetet i Reykjavik.

 

Les også:

OECD (2011), OECD Economic Surveys: Iceland 2011, OECD Publishing.

IMF, Press Release No. 11/ 316

Partene i arbeidslivet vil ta over arbeidsformidlingen

Island er på vei ut av krisen. Arbeidsløsheten går sakte ned. Nå vil partene i arbeidslivet ta over formidlingen av arbeidskraft, som et forsøk, for å få fortgang i sysselsettingen. Det vekker ulike reaksjoner. Velferdsministeren syns det er et forsøk verdt, andre er skeptiske.

- Arbeidsløsheten er det største velferdsproblemet, sier velferdsminister Gudbjartur Hannesson. Derfor har regjeringen satset mye på ulike tiltak for å bedre sysselsettingen, men arbeidsløsheten går ikke fort nok ned, synes han.

Ledigheten er nå 7 prosent, fortsatt under gjennomsnittet i Europa, slik den har vært under hele krisen, men langtidsledigheten øker, særlig blant unge med lav utdanning.

- Det er en alvorlig utvikling. Faren er at folk mister motivasjonen og forsvinner ut av arbeidsmarkedet. Vi kan få en tapt generasjon, advarer Vilhjálmur Egilsson, direktør i industriforbundets hovedorganisasjon, SA. 

Han er ikke fornøyd med utviklingen i sysselsettingen, derfor er det viktig å få fart på gjeldssaneringen for bedrifter, og legge økt vekt på vekst. Men det er heller ikke nok, mener Vilhjálmur Egilsson. Det er jobber som står ledige fordi arbeidsgiverne ikke finner kompetent arbeidskraft.

- Vi har et matching problem. De nye jobbene stiller andre krav enn de gamle. Derfor er det behov for nye kunnskaper og ferdigheter, sier han.

Det er en av grunnene til at arbeidsgiverne i samarbeid med arbeidstakerorganisasjonen ASI vil ta over formidlingen av arbeid fra det offentlige Arbeidsdirektoratet. I forbindelse med vårens kollektivforhandlinger, ble partene i april enige med regjeringen om et prøveprosjekt der de kunne få ansvaret for 25 prosent av formidlingsarbeidet. Hvordan det skal se ut i praksis er ikke fastsatt. ”Vi skal gi service, men vi skal også sørge for disiplin og stille krav”. Modellen skal hentes fra de ulike fondene som partene allerede samarbeider om, Pensjonsfondet, Utdanningsfondet og Rehabiliteringsfondet, og gjøre bruk av mulighetene som ligger der, for eksempel når det gjelder støtte til utdanning.

- Vi kan tilby utdanning og oppgradering av kunnskap og ferdigheter som arbeidslivet trenger. Suksesskriteriet for oss vil være økningen i prosentandelen som har videregående utdanning (secondary education).  Drop-out raten er stor og det gjør at folk sitter fastlåst i ufaglært arbeid.

- Ønsker dere en privatisering av arbeidsformidlingen?

- Jeg vil ikke kalle det privatisering. Vi har ikke noe profittmotiv. Målet er å redusere kostnadene ved arbeidsløsheten. Hvis vi lykkes kan vi senke skatten på arbeidskraft.

Reaksjonen på avtalen er blandet. Mens direktøren for Arbeidsdirektoratet er avventende, er professor Stefán Ólafsson ved Universitetet i Reykjavik kritisk blant annet til det han ser som motivasjonen fra partenes side.

- Fagforeningene er redde for at folk ikke skal finne grunn for å melde seg inn i fagforeningene i fremtiden. Arbeidsgiverne vil ta over arbeidsformidlingen fordi de vil redusere støtten og senke kostnadene. De sier at arbeidsløshetstrygden er for høy i relasjon til de laveste lønningene.

- Vi har ikke hatt arbeidsløshet her før, og frem til 1995 var arbeidsformidlingen drevet av fagforeningene. De betalte ut arbeidsløshetstrygden. Så tok regjeringen over fordi de ville ha et mer universelt system.

Han er skeptisk til at partene blir sittende på begge sider av bordet, når arbeidstakerne har behov for hjelp. Han argumenterer mot manglende innsyn i hvordan de ulike fondene i dag forvalter sin kapital, og han er kritisk til planen fra arbeidsgiver- og arbeidstakerforeningene om at de skal ta over mer av velferdsordningene, og frykter et to-spors velferdssystem.

- Jeg tror ikke de vil gjøre en bedre jobb. Dessuten er det ikke bra for demokratiet. Hvis regjeringen ikke kan sørge for befolkningens trygghet, endrer du regjeringens rolle. Folk vil ha mindre interesse av å stemme, og vi kan nærme oss amerikanske tilstander der folk ikke syns det er vits i å stemme fordi de mener regjeringen ikke gjør noe for dem. 

- Jeg kan forestille meg at dette er noe det blir kamp om fremover. Når vi er over krisen vil et mer arbeidsrelatert velferdssystem bli et tema for konflikt, sier professor Stefán Ólafsson.

Nyhetsbrev

Motta Arbeidsliv i Norden gratis med e-post. Nyhetsbrevet utkommer 9 ganger i året.

(Påkrevd)
h
This is themeComment