Nyhetsbrev

Motta siste nytt fra Arbeidsliv i Norden med e-post. Nyhetsbrevet utkommer 9 ganger i året.

(Påkrevd)
Du er her: Forside i I fokus i I fokus 2011 i Kriser tester kraften i nordiske velferdsmodeller i Utjevning drivkraft bak Islands suksess

Send denne siden

Skriv inn e-postadressen til vennen din, og vi sender vedkommende en e-post med en lenke til denne siden.
Adresse-informasjon
(Påkrevd)
E-post-adressen som siden skal sendes til.
(Påkrevd)
Epostadressen din.
En kommentar til denne lenken.
Partene i arbeidslivet vil ta over arbeidsformidlingen

Island er på vei ut av krisen. Arbeidsløsheten går sakte ned. Nå vil partene i arbeidslivet ta over formidlingen av arbeidskraft, som et forsøk, for å få fortgang i sysselsettingen. Det vekker ulike reaksjoner. Velferdsministeren syns det er et forsøk verdt, andre er skeptiske.

- Arbeidsløsheten er det største velferdsproblemet, sier velferdsminister Gudbjartur Hannesson. Derfor har regjeringen satset mye på ulike tiltak for å bedre sysselsettingen, men arbeidsløsheten går ikke fort nok ned, synes han.

Ledigheten er nå 7 prosent, fortsatt under gjennomsnittet i Europa, slik den har vært under hele krisen, men langtidsledigheten øker, særlig blant unge med lav utdanning.

- Det er en alvorlig utvikling. Faren er at folk mister motivasjonen og forsvinner ut av arbeidsmarkedet. Vi kan få en tapt generasjon, advarer Vilhjálmur Egilsson, direktør i industriforbundets hovedorganisasjon, SA. 

Han er ikke fornøyd med utviklingen i sysselsettingen, derfor er det viktig å få fart på gjeldssaneringen for bedrifter, og legge økt vekt på vekst. Men det er heller ikke nok, mener Vilhjálmur Egilsson. Det er jobber som står ledige fordi arbeidsgiverne ikke finner kompetent arbeidskraft.

- Vi har et matching problem. De nye jobbene stiller andre krav enn de gamle. Derfor er det behov for nye kunnskaper og ferdigheter, sier han.

Det er en av grunnene til at arbeidsgiverne i samarbeid med arbeidstakerorganisasjonen ASI vil ta over formidlingen av arbeid fra det offentlige Arbeidsdirektoratet. I forbindelse med vårens kollektivforhandlinger, ble partene i april enige med regjeringen om et prøveprosjekt der de kunne få ansvaret for 25 prosent av formidlingsarbeidet. Hvordan det skal se ut i praksis er ikke fastsatt. ”Vi skal gi service, men vi skal også sørge for disiplin og stille krav”. Modellen skal hentes fra de ulike fondene som partene allerede samarbeider om, Pensjonsfondet, Utdanningsfondet og Rehabiliteringsfondet, og gjøre bruk av mulighetene som ligger der, for eksempel når det gjelder støtte til utdanning.

- Vi kan tilby utdanning og oppgradering av kunnskap og ferdigheter som arbeidslivet trenger. Suksesskriteriet for oss vil være økningen i prosentandelen som har videregående utdanning (secondary education).  Drop-out raten er stor og det gjør at folk sitter fastlåst i ufaglært arbeid.

- Ønsker dere en privatisering av arbeidsformidlingen?

- Jeg vil ikke kalle det privatisering. Vi har ikke noe profittmotiv. Målet er å redusere kostnadene ved arbeidsløsheten. Hvis vi lykkes kan vi senke skatten på arbeidskraft.

Reaksjonen på avtalen er blandet. Mens direktøren for Arbeidsdirektoratet er avventende, er professor Stefán Ólafsson ved Universitetet i Reykjavik kritisk blant annet til det han ser som motivasjonen fra partenes side.

- Fagforeningene er redde for at folk ikke skal finne grunn for å melde seg inn i fagforeningene i fremtiden. Arbeidsgiverne vil ta over arbeidsformidlingen fordi de vil redusere støtten og senke kostnadene. De sier at arbeidsløshetstrygden er for høy i relasjon til de laveste lønningene.

- Vi har ikke hatt arbeidsløshet her før, og frem til 1995 var arbeidsformidlingen drevet av fagforeningene. De betalte ut arbeidsløshetstrygden. Så tok regjeringen over fordi de ville ha et mer universelt system.

Han er skeptisk til at partene blir sittende på begge sider av bordet, når arbeidstakerne har behov for hjelp. Han argumenterer mot manglende innsyn i hvordan de ulike fondene i dag forvalter sin kapital, og han er kritisk til planen fra arbeidsgiver- og arbeidstakerforeningene om at de skal ta over mer av velferdsordningene, og frykter et to-spors velferdssystem.

- Jeg tror ikke de vil gjøre en bedre jobb. Dessuten er det ikke bra for demokratiet. Hvis regjeringen ikke kan sørge for befolkningens trygghet, endrer du regjeringens rolle. Folk vil ha mindre interesse av å stemme, og vi kan nærme oss amerikanske tilstander der folk ikke syns det er vits i å stemme fordi de mener regjeringen ikke gjør noe for dem. 

- Jeg kan forestille meg at dette er noe det blir kamp om fremover. Når vi er over krisen vil et mer arbeidsrelatert velferdssystem bli et tema for konflikt, sier professor Stefán Ólafsson.

h
This is themeComment