Du er her: Forside i I fokus i I fokus 2016 i Nordisk arbeidsliv i støpeskjeen i Det nordiske DNA
Leder

Det nordiske DNA

| Av Berit Kvam

Over 90 prosent av nordiske kvinner foretrekker å jobbe utenfor hjemmet, viser ILOs undersøkelse som ble presentert på konferansen Global Gender Dialogue under arbeidsministermøtet i Helsinki. Heldigvis. Nordiske kvinners innsats i arbeidslivet er unik. Kan det da være noe å lære av kvinner fra helt andre deler av verden?

Norden har i mer enn førti år samarbeidet om likestilling. Derfor ønsker ILO å ta del i de nordiske erfaringene. Norden er fremst når det gjelder yrkesdeltakelse, men kan lære noen triks om kvinner i ledelse fra for eksempel Bangladesh. Det ble tydelig på den felles konferansen mellom ILO og nordiske arbeidsministere der likestilling ble diskutert på toppmøtet med ministrene og mellom eksperter globalt.

Høy sysselsetting er en forutsetning for høy velferd. Det er også en sammenheng mellom arbeid og trivsel. Ifølge Gallups tall er Norden verdensledende når det gjelder trivsel. Den negative siden av denne selvfølgeligheten ved det å være i jobb, er at langtidsledighet oppleves som svært alvorlig, og mer alvorlig enn tapet av en partner, sier Andrew Rzepa fra Gallup i artikkelen Nordiska män ser inte kvinnors svårigheter i arbetslivet.

Det er verd å merke seg siden langtidsledigheten er et problem også i Norden, ikke minst i Finland slik OECD har påpekt. Et av problemene Norge vil fokusere under det norske formannskapet i Nordisk ministerråd i 2017 handler om å få flere unge med psykiske helseplager i utdanning eller arbeid.

Samarbeidet i Norden er i kontinuerlig utvikling. Likevel ser det ikke ut til at arbeidsministrene i nærmeste fremtid vil innføre obligatorisk etter- og videreutdanning i arbeidslivet slik Poul Nielsson foreslår i sin utredning om arbeidslivet i Norden. Det buttet mot ordet obligatorisk.

Kvinners sysselsetting viser arbeidets betydning for velferd.

Det mest akutte spørsmålet for arbeidsministrene er flyktningenes integrasjon i arbeidslivet. I Tema setter vi dette spørsmålet i fokus gjennom en reportasje fra Danmark som blant annet viser hvordan Roskilde kommune går nye veier for å inkludere flyktninger hurtig i jobb. På ministermøtet i Helsinki var også «raskere i jobb» en gjennomgangsmelodi blant Nordens arbeidsministere. Her skiller den danske politikken seg noe fra den norske og svenske ved at Norge og Sverige i samarbeid med partene i arbeidslivet legger til rette for tarifflønn også for flyktningene. Artikkelen Flyktningene en resurs på arbeidsmarkedet---viser hvordan nordiske arbeidsministere utveksler satsinger og politikk for å finne frem til de beste løsningene for å få grep om utfordringene.

ILO direktør Deborah Greenfield i Portrett sier hun ble imponert over dialogen mellom ministrene. Hun merket seg også den selvfølgeligheten som ligger i trepartssamarbeidet, der både arbeidsgivere og arbeidstakere bidrar sammen med myndighetene for å finne frem til god praksis, for eksempel når det gjelder integrering av flyktninger i arbeidslivet.

- Det er bemerkelsesverdig, synes hun.

- Det er en del av det nordiske DNA.

arkivert under:
Nyhetsbrev

Motta siste nytt fra Arbeidsliv i Norden med e-post. Nyhetsbrevet utkommer 9 ganger i året.

(Påkrevd)
h
This is themeComment