Flyktningene en resurs på arbeidsmarkedet – kan Norge lære av Sverige?

- Jeg synes det var spennende å høre på den svenske arbeidsministeren i dag fordi hun så tydelig presiserte at å ta imot 163 000 flyktninger er en mulighet og en resurs som Sverige trenger i arbeidsmarkedet, sa en inspirert statssekretær Christl Kvam til Arbeidsliv i Norden. Hun representerte Norge på vegne av arbeids- og sosialminister Anniken Haugli.

Sysselsetting og arbeidsløshet er kjernespørsmål i den nordiske arbeidslivsmodellen der forhandlinger, parts- og trepartssamarbeidet står sentralt. Høy sysselsetting er en forutsetning for velferdssystemet. Det som opptar alle arbeidsministrene er derfor å få folk i jobb eller utdanning så raskt som mulig. Generelt er sysselsettingen blant flyktninger og innvandrere mye lavere enn i befolkningen ellers. Det kan skape press på velferdsordningene.

- Når Ylva Johansson forteller om flyktningene som en resurs, så lytter jeg, sier statssekretær Christl Kvam til Arbeidsliv i Norden.

Fødselsunderskudd 

- Min innfallsvinkel er at jeg har sittet som fylkesmann i et fylke der vi har fødselsunderskudd og ser at dette er mer en løsning enn et problem. Åtte av ti kommuner i Norge i dag har et fødselsunderskudd. Vi kan begynne å snakke om flyktningene som en resurs som vi trenger i møte med de demografiske utfordringene med fødselsunderskudd kombinert med eldreoverskudd. Dette kan være en mulighet for distriktsnorge i forhold til å kunne håndtere de oppgavene som kommer i fremtiden, når mange av kommunene vil ha et økende antall innbyggere over sekstisju år.

Norge tok imot 31 000 asylsøkere i 2015, så langt i 2016 knapt 300. Fortsatt sitter nærmere 17 000 i mottak. I St.meld. 30 (2015 – 2016) Fra mottak til arbeidsliv – en effektiv integreringspolitikk tar regjeringen til orde for en tidligere og mer arbeidsrettet integrering. Denne er utfordringen opptar statssekretæren i Arbeids- og sosialdepartementet.

- Vi har som mål å lykkes bedre med integreringen enn vi har gjort. Nå målretter vi tiltakene ved at det toårige Introduksjonsprogrammet for nyankomne blir mer arbeidsrettet og ved å sørge for at NAV får en tydeligere rolle i forhold til kompetansekartlegging og virkemidler. Det skal gjøres en kompetansekartlegging allerede mens flyktningene sitter i mottak. I tillegg har vi lagt opp et hurtigspor i samarbeid med partene i arbeidslivet hvor vi sier at de som har en relevant kompetanse må raskt ut i arbeidslivet, og vi skal bruke arbeidslivet mer enn før til språktrening.

Hurtigspor fra 2017

Hurtigsporet skal settes i verk fra 2017 og innebærer blant annet at partene skal finne frem til flere tiltaksplasser i det ordinære arbeidslivet.  Regjeringen gir lønnstilskudd og støtte til ordninger som bruk av mentorer på arbeidsplassen, mens lønnen til de nyankomne følger tariff.

Videre fortalte statssekretæren at det er satt ned et ekspertutvalg.

- Jeg tenker at her kan vi dele erfaringer; hva vi ikke lykkes med og gode eksempler. Derfor, i 2017 planlegger Norge en stor nordisk konferanse om hvordan vi kan inkludere flykninger i arbeidslivet.

Sverige mangler arbeidskraft

Sveriges utfordringer har helt andre dimensjoner. Landet tok imot 163.000 asylsøkere i 2015. Det var det høyeste antallet asylsøkere per capita som noensinne er registrert i et OECD land. 3 av 4 er under 30 år. Det var 70 000 i skolealder og 35 000 unge kom uten sine foreldre. Uten å underslå utfordringene understreket arbetsmarknads- og etableringsminister Ylva Johansson mulighetene som de nyankomne gir.

- Befolkningssammensetningen passer perfekt med aldersfordelingen i den svenske befolkningen, sier Ylva Johansson.

- Det er en stor utfordring å få alle inn på arbeidsmarkedet, men samtidig er dette en mulighet i forhold til vår demografiske utvikling. Sverige har sterk vekst, 4 prosent i fjor og i år en forventet vekst på 3,7. Det store problemet på arbeidsmarkedet er mangel på arbeidskraft.

I høstens budsjett styrker regjeringen arbeidet med å forbedre de nyankomnes muligheter til å etablere seg raskt i arbeids- og samfunnsliv gjennom 19 hovedspor. Det blir en styrking av kommuneøkonomien og en ny bosettingslov som gir Migrasjonsverket anvisningsmyndighet. Utdannings-  og arbeidslivserfaring skal kartlegges allerede i asylfasen der man også skal tilby tidlig språkopplæring. Länsstyrelsen får i oppdrag å samordne tidlige innsatser. Gjennom 100 klubben tilbyr regjeringen særskilte pakkeløsninger til store virksomheter som kan ta imot 100 asylsøkere. Ungdomsgarantien skal gjelde også for flyktninger. Det skal bli kortere ventetid ho myndighetene og regjeringen gir ytterligere finansiering for å styrke tidlige innsatser. 

- Vi har store utfordringer når det gjelder å få flere i utdanning. Etter det toårige inkluderingsprogrammet er det bare 7 % som går videre til utdanning. Det er vår store utfordring, sier Ylva Johansson.

Sverige har i samarbeid med partene i arbeidslivet prøvd ut hurtigspor til ulike yrker. Fra 2017 skal ordningen bygges ut. Det blir en felles satsing på et tjuetalls fag. Partene tar imot de nyankomne med yrkesutdanning og sørger for at de får tilpasset kompetansen hvis det er nødvendig. 

Mangel på boliger

Mangel på boliger er videre en utfordring ministeren peker på.

- Det er vanskelig å bosette folk der det finnes jobb.

En annen utfordring er kjønnsforskjellene.

- En stadig større andel av dem står utenfor arbeidsmarkedet er utenlandsfødte. Vi har tatt bort kontantstøtten, fordi den hadde en innlåsingseffekt for kvinner. Vi ser også på foreldreforsikringen for at ikke den skal få en innlåsingseffekt.

Ylva Johansson legger vekt på å en medmenneskelig tilnærming når hun snakker om de nye borgerne. De unge blir sammenlignet med hennes egne tenåringsbarn som trenger støtte og veiledning. Men det blir et problem når kvinner begynner sitt nye liv i Sverige med å føde barn.

- Det er klart at når man har flyktet fra helvetet og endelig får oppholdstillatelse, kan man stifte familie og føde de barna man ikke har våget å få tidligere. Men det er en utfordring at mange begynner sin tid i Sverige med å bli foreldre og være borte fra arbeidslivet. Vi bruker derfor arbeidsformidlingens støtte til dem som er borte fra arbeidslivet.

Når det gjelder inkludering i arbeidslivet er de private virksomhetene i Sverige de beste, kommunene er nest best mens staten er dårligst.  Nå skal flere få mulighet til å få en praksisplass i staten, lover Ylva Johansson.

- Myndighetene skal i fellesskap årlig i perioden frem til 2018 ta inn 1000 nyankomne i praksis.

90 prosent av innvandrerne har jobb

Forskjellene i Norden er store.

- Omstendighetene i våre land er veldig ulike. Når det gjelder Island, sier ambassadør Kristin Arnadottir, som fyller den islandske statsrådens sete.

- Vi har ikke sånne problem som beskrives her. 90 % av innvandrerne er på arbeidsmarkedet. Det er ingen andre land der det er flere inkludert i arbeidsmarkedet.

Representantene for de selvstyrte områdene har ikke ansvar for å ta imot flyktninger.

Hurtige endringer preger også det politiske landskapet. På Island hadde partiene ikke funnet en egnet regjeringsløsning etter valget. Danmarks statsminister dannet ny regjering dagen før ministermøtet. Ministermøtet kom derfor for brått på den nye ministeren.