Nyhetsbrev

Motta siste nytt fra Arbeidsliv i Norden med e-post. Nyhetsbrevet utkommer 9 ganger i året.

(Påkrevd)
Du er her: Forside i I fokus i I fokus 2016 i Nordiska rådets session 2016 i Ålands Britt Lundberg og Norges Erna Solberg spisser nordisk samarbeid 2017
Ålands Britt Lundberg og Norges Erna Solberg spisser nordisk samarbeid 2017
Nyhet

Ålands Britt Lundberg og Norges Erna Solberg spisser nordisk samarbeid 2017

| Tekst: Berit Kvam, foto: Björn Lindahl

Å fjerne grensehindringene i Norden er en prioritert oppgave for meg, proklamerte Britt Lundberg fra Åland da hun ble valgt til Nordisk Råds president for 2017 på Nordisk Råds sesjon i København 3. november. Grensehindringer er en kjerneoppgave i det nordiske samarbeidet og har høy prioritet også under det norske formannskapet i Nordisk ministerråd i 2017.

Det var statsminister Erna Solberg som presenterte det norske programmet for formannskapet i Nordisk Ministerråd 2017 for parlamentarikerne i Nordisk Råd. Etter de nordiske og baltiske statsministrenes møte 2. november presenterte hun også programmet for nordisk og internasjonal presse. Nordiske land ønsker å sammen kunne spille en mer fremtredende rolle internasjonalt, og formannskapsprogrammet preges av denne nye tidsånden. Det norske formannskapet i 2017 skal derfor stå på tre pilarer under overskriftene Norden i omstilling, Norden i Europa og Norden i verden.

- Den internasjonale utviklingen setter rammen for vårt formannskap, sa statsminister Solberg under presentasjonen.

Store krav til omstilling

Bakteppet er FNs bærekrafts mål som stiller store krav til omstilling og verdens flyktningsituasjon der mer enn 60 millioner mennesker er på flukt og 125 millioner har behov for hjelp fra krig og sult. Det har gjort at kontakten om immigrasjon er styrket.

Erna Solberg understreket også betydningen av Brexit.

- Brexit har satt Norden under ytterligere press. Vi blir i økende grad minnet om betydningen av samhold og solidaritet. Utsyn skjerper oss.

Norden i omstilling handler om å styrke konkurransekraften gjennom det grønne skiftet. Et tettere samarbeid om utdanning, forskning og innovasjon skal bidra til økt konkurransekraft, vekst og velferd heter det i programmet.

Norden skal være en foregangsregion i håndteringen av demografiske endringer, både når det gjelder eldre, helse og i måten nyankomne integreres og inkluderes i samfunnet.

Under det norske formannskapet skal det blant annet settes i verk et bredt nordisk samarbeidsprogram for integrering med vekt på utvikling og utveksling av kunnskap og praksis på området.

Arbeid, utdanning og språk blir fremhevet som nøkkelen til en vellykket integrering som kan gi ny verdiskaping og hindre utenforskap og radikalisering.

Pilaren Norden i Europa har fokus på å styrke samarbeidet i Europapolitikken.

Digitalisering på alle områder

- I dag står EU i en brytningstid og trenger et sterkt Norden. Vi ønsker mer fokus på energi, klima og miljø og digitalisering, og på andre områder der vi har felles interesser.

- Norden er ledende på digitalisering.

I samarbeid med de baltiske landene skal det arrangeres en nordisk baltisk ministerkonferanse om digitalisering. Her er målsettingen å ta et skritt mot et regionalt digitaliseringsfellesskap.

Samarbeidet mellom de nordiske og baltiske landene har fått ny styrke på grunn av sikkerhetssituasjonen. Temaet var sterkt tilstede i diskusjonen både i utenriksdebatten og i møtet mellom de nordiske og baltiske statsministerne.

Den tredje pilaren, Norden i verden, handler om felles nordiske initiativer som kan bidra til innovative løsninger på områder der de nordiske landene har spisskompetanse.

Det norske formannskapet i Nordisk ministerråd vil arbeide for at det formelle og uformelle nordiske samarbeidet blir enda mer sømløst i utenrikspolitikken.

Et eksempel er at Norge i 2017 skal ta initiativ for å utvikle samarbeidet mellom de nordiske utenrikspolitiske instituttene og støtte felles forskningsprosjekter og konferanser.

Største nederlaget

Arbeidet mot grensehindringer mellom de nordiske landene er en kjerneoppgave i det nordiske samarbeidet med fri bevegelse mellom landene.

Under de nordiske og baltiske statsministrenes pressekonferanse opplyste den svenske statsminister Stefan Löfven at den midlertidige grensekontrollen mellom Sverige og Danmark skal opprettholdes.

- Dette er det største symbolske nederlaget, sa Espen Krogh, nyvalgt leder for Ungdommens nordiske råd i sin hilsningstale til parlamentarikerne.

- Det går i den gale retningen synes vi. Det mest ambisiøse forslaget som er blitt fremsatt er om vi skal ha et felles nordisk medborgerskap slik Midtengruppen har foreslått. Det andre er forpliktelse til nordiske verdier.

Så ved Nordisk Råds avslutning ble Ålands Britt Lundberg valt til ny president. Hun er 53 år, lærer og representerer Centern i Ålands lagting og tilhører derfor Midtengruppen i Nordisk Råd. Åland er en av de selvstyrte områdene som ikke har fullstendig medlemskap i Nordisk Råd. Hun er derfor nominert som Finlands kandidat.

Nettopp dette faktum at de selvstyrte områdene Færøyene, Grønland og Åland ikke har fullt medlemskap skapte en opphisset debatt og søknad om medlemskap fra Færøyene uten at dette vant aksept. Åland har likevel fått sin president.

 

Nyhetsbrev

Motta Arbeidsliv i Norden gratis med e-post. Nyhetsbrevet utkommer 9 ganger i året.

(Påkrevd)
h
This is themeComment