Plattformgigantene er lønnsomme - men de skaper få nye jobber

Verden står ovenfor en sosial revolusjon som kalles den digitale revolusjonen. De fem store kjempene som dominerer er amerikanske teknologiselskaper – Google (Alphabet), Facebook, Amazon, Microsoft og Apple. Disse er verdens største selskaper målt i markedsverdi, og slår til og med de store oljeselskapene og bilprodusentene.

‘The Big Five’ har opplevd en eksplosiv vekst delvis på grunn av at de har nettverk med  tosidige plattformer og deres muligheter til å ta ut salgbare data. Men de er også i en ekstremt lukrativ posisjon når det gjelder kapital, ifølge Torvik, som er økonomiprofessor ved NTNU i Trondheim. De har råd til å kjøpe opp konkurrentene for å opprettholde sin egen dominans. Tre av de fem selskapene har omtrent 25 prosent av kontantbeholdningen for alle de 500 selskapene som inngår i S&P 500 indeksen

Data er den nye oljen

Alt dette er symptomatisk for maktskiftet som skjer som følge av den digitale revolusjonen, sier Bo Dahlbom, som er IT-professor ved Göteborgs universitet og som rådgir den svenske regjeringen om følgene av digitaliseringen av samfunnet. Data har blitt drivstoffet for den nye digitale økonomien, akkurat slik oljen var det for den industrielle revolusjonen. 

I følge Bo Dahlbom hører lobbyister, politikere, og entertainere til de yrker som ikke kommer digitaliseres. "Jeg kan kanskje regnes som en entertainer", sa han.

– Vi går inn i det 21. århundret med data, algoritmer, plattformer og tjenester, sa Dahlbom i sitt innlegg på The Nordic Work Life Conference 2018 plenary session on the Future of Work på OsloMet i forrige uke. 

– Så algoritmene er dette århundrets maskiner… Data er verdt like mye som olje, eller kanskje mer. Si dét til en nordmann.

Oljemagnaten John D. Rockefeller og grunnleggeren av det amerikanske bilmarkedet Henry Ford var de to største maktpersonene tidlig på 1900-tallet. Begge spilte en viktig rolle i utformingen av det 20. århundrets industrielle samfunn, basert på tilsynelatende uendelige oljeressurser og effektive produksjonsmetoder. Dagens ledere er teknologi-milliardærer som Amazon-sjef Jeff Bezos, verdens rikeste mann ifølge Forbes, og administrerende direktør i Alphabet, Larry Page. De andre tre store som dominerer er de amerikanske teknologiselskapene Apple, Facebook og Tesla.  

– Det som kjennetegner disse fem selskapene er ikke systemer, men plattformer, sa Dahlbom.

– Alle er digitale plattform-selskap.

Mindre arbeid

Så hva betyr alt dette for fremtidens arbeidsmarked? Ifølge én teori, kommer teknologi til å ‘spise arbeidskraft’. På samme måte som maskiner i fabrikker tok over for arbeiderne, vil data ta over for mennesker. Uber-sjåfører vil bli overflødige når vi får selvkjørende biler. I rapporten The Future of Employment fra 2013, sier forskere fra universitetet i Oxford at halvparten av alle arbeidsoppgaver kan komme til å være automatiserte innen 2034.

– Hvis den digitale revolusjonen er like sterk som den industrielle revolusjonen, kommer den til å knuse arbeidsmarkeds-systemet som vi bygde opp i det 20. århundre og erstatte det med noe svært annerledes, sa Dahlbom.

Man kan se historiske paralleller i det synkende antallet hester i Norge. I 1946, høydepunktet for norsk jordbruk da sektoren tok 20 prosent av arbeidskraften og også var den største arbeidsgiveren i privat sektor, fantes det 238.000 hester. I 1975, i starten av den teknologiske revolusjonen, var det bare 20.000. I dag er bare to prosent av arbeidskraften ansatt i jordbruket, den samme fraksjonen som hester.

Ragnar Torvik presenterte et nytt ord: Hvis noen blir utkonkurrerte burde det også finnes et ord for de som blir "innkonkurrerte". 

– Vi mistet ni av ti hester, sa Ragnar Torvik i sin presentasjon under the Future of Work-sesjonen ‘New Technology – income losers and income winners’. 

– Vi har mistet ni av ti jobber i landbruket.

I løpet av denne tiden økte verdiskapningen. Men det finnes ingen bevis for at dette skapte arbeidsløshet i det lange løp, sier han. Utviklingen førte til endringer i hvilke typer jobber som fantes – fra hestekjører til lastebilsjåfør. Vi fikk også sterke inntektsøkninger – selv om det tok flere tiår. Produktiviteten blant de ansatte økte også.

– Det er bra at disse jobbene forsvant, fordi det gjorde det mulig å overføre folk til mer produktive oppgaver som gav dem høyere lønn, sa Torvik.

– Det var ikke slik at teknologien skjøv arbeiderne ut. Den skjøv arbeider inn. Hovedforklaringen er at teknologi og arbeid utfylte hverandre, i alle fall tidligere. Da teknologien kom ble arbeidet også mer produktivt. Dette var ikke en trussel mot arbeidsstyrken. Det gav dem flere muligheter. Det gav dem høyere lønn. Det gav dem bedre velferd over tid.

Nye jobber

I dag utfyller ikke teknologi og arbeid hverandre i samme grad, men de er alternative faktorer siden maskiner og data kan brukes istedenfor mennesker, sier han. Mennesket er hesten som er utkonkurrert fordi vi nå har førerløse biler. De som har kompetanser som komplementerer teknologien kommer til å være konkurransedyktige.

En del av problemet er at selskaper er mer profitt-drevne enn arbeids-drevne. ‘The Big Five’ dominerer ikke når det gjelder antallet ansatte. Alphabet, Facebook, Amazon, Microsoft og Apple har rundt 400.000 ansatte, ifølge Torvik. Disse selskapene er verdt mer enn 100 ganger det General Motors var verdt i 1979, men har likevel færre ansatte.

Algoritmer kommer til å overta noen typer jobber og de vil skape nye. Vi kommer til å få en ny middelklasse med change agents, lobbyister, politikere, terapeuter, entertainere, stylister og mentorer, ifølge Dahlbom. Tidligere var det fokus på hjernekraft: advokater, leger, lærere og forskere. Plattformer tar over for gamle jobber, og algoritmer vil ødelegge livet for leger og lærere.

Vi vil ikke bare få færre jobber, men verre jobber – som de tidligere butikkmedarbeiderne som nå leverer pakker for Amazon uten rett til pause, og som må tisse i en Coca Cola-flaske. Vi risikerer også lavere lønninger.

– Det å ta vare på roboter kommer til å bli en veldig viktig arbeidsoppgave i fremtiden, sa han. 

– Og de som gjør det vil bli svært dårlig betalt, fordi det kommer til å være så mange å velge fra siden teknologi har tatt over så mye. 

– Men så vil vi også se en annen del av arbeidsstyrken, nemlig de som jobber med å bygge plattformer i startup-selskaper som kommer til å bli kjøpt opp av de fire store selskapene. Disse arbeiderne kommer til å bli del av elite-arbeidsstyrken, teknologene.

Et politisk paradoks

Det er et paradoks at det landet som er ansvarlig for å skape disse suksessrike selskapene i den nye økonomien – dvs. USA –  også er det landet som sverger mest til den gamle økonomien. Under President Donald Trumps administrasjon har landet gått ut mot globalisering, sagt opp handelsavtaler og introdusert proteksjonistiske tariffer. 

I et forsøk på å støtte stålarbeidere, innførte USA nylig en ståltariff på 25 prosent og en aluminiumstariff på 10 prosent på varer fra EU, Mexico og Canada. USA har også truet med å innføre tariffer verdt 50 milliarder dollar på importvarer fra Kina. Handelspartnere har advart med at de vil gjengjelde ved å innføre egne tariffer mot USA. Dette kan true den nye økonomien og digitaliseringens fremgang, advarer Torvik.

– Timingen er så dårlig som den kan bli, siden USA har så mye å vinne på frihandel og Kina kommer til å bli mindre og mindre avhengig av handel, sa han i et intervju. 

– Å gå baklengs, slik Trump nå gjør, er ille nok, men timingen er ekstraordinært dårlig.

– Frihandel er avgjørende for innovasjon, legger han til. 

– Trumps proteksjonisme flytter arbeid fra høy- til lavproduktivt arbeid. Men i tillegg hindrer han produktivitetsveksten… Hans politikk fører til at det er mer sannsynlig at nye teknologiselskaper kommer til å se dagens lys i Kina og ikke i USA.