Nyhetsbrev

Motta siste nytt fra Arbeidsliv i Norden med e-post. Nyhetsbrevet utkommer 9 ganger i året.

(Påkrevd)
Du er her: Forside i I fokus i I fokus 2021 i Tema: Språkets roll för jobbet i Tegnspråk-brukere styrkes i arbeidsmarkedet
Tegnspråk-brukere styrkes i arbeidsmarkedet
tema

Tegnspråk-brukere styrkes i arbeidsmarkedet

| Tekst: Bjørn Lønnum Andreassen, Foto: Jon Hauge, Scanpix

Tidligere i år vedtok Stortinget i Norge en ny språklov. Den nye loven slår fast at Norge er flerspråklig. For første gang blir det også lovfestet at norsk tegnspråk er det nasjonale tegnspråket og at det er likeverdig med norsk som språk og kulturelt uttrykk.

- Jeg ønsker å gratulere norske tegnspråkbrukere med dagen. Selv om språkvitenskapen har visst en stund at norsk tegnspråk er et eget språk, ikke et spesialpedagogisk verktøy, blir det i dag formalisert. Språkloven slår fast at norsk tegnspråk er likeverdig med norsk, både som uttrykk for kultur og som språksystem, sa kulturminister Abid Q Raja når Stortinget debatterte loven.

Men hva mer konkret tegnspråkbrukerne får igjen med loven vil tiden vise, ifølge eksperter i den diakonale stiftelsen Signo.

Hanna Cederström jobber som veileder for Signo, som arrangerer arbeidsmarkedstiltak for mennesker som er døve eller hørselshemmede. Hun mener loven vil bedre ordningene fra det offentlige. Også fremmedspråklige innvandrere som skal lære det norske tegnspråket kan gå lysere tider i møte.

Foto:


- Mange tror tegnspråk er internasjonalt men det er det faktisk ikke. Hvert land har sitt eget tegnspråk. Tegnspråk har sin egen grammatikk. Derfor sliter blant andre mange innvandrere med å lære seg norsk tegnspråk. Når vi jobber med fremmedspråklige som er døve kan vi tilpasse språket til dem siden språket er så visuelt, forteller Cederström.

 - Når vi som rådgivere er døve selv, vet vi godt å tilpasse kommunikasjonen til fremmedspråklige. Vår jobb som veiledere er å finne ut hva som fungerer, i stedet for å finne hva som ikke fungerer.
Fremmedspråklige som kommer til Norge har for eksempel jobbet mange år innen bygg og anlegg i sitt land. De fremmedspråklige har oftest problemer med å läre norsk, ikke norsk tegnspråk. 

Gratis for arbeidsgiver

- Her i Norge er tegnspråktolk gratis for arbeidsgiver, mens andre nordiske land har andre ordninger. Det er viktig for oss i Norge å bevare nettopp rettigheten med gratis tolk. Den nye språkloven som likestiller tegnspråk kan bidra til å styrke også loven om gratis tolk, tror Cederström.

Ifølge egne opplysninger er Signo Norges største arbeidsgiver for mennesker som er døve.
Hege Farnes Hildrum er generalsekretær i Signo og forklarer at å ha så mange mennesker som er døve hos en arbeidsgiver gjør at de får et sjeldent godt språkmiljø.

 - Selv om loven ikke direkte fører til styrkede rettigheter for enkeltpersoner, så skjer det kanskje indirekte når det offentlige har fått et større ansvar. En kan tenke det gir bedre tilgang på tolker, utdanning og undervisning i tegnspråk. Summen kan bli at mennesker som er døve blir bedre rustet i arbeidslivet. Derfor er vi veldig optimistiske med hva den nye loven betyr, forteller Hildrum.

Foto:

Stiftelsen hun leder er ideell og diakonal, og jobber etter formålsparagraf om å tilby tjenester for mennesker som er døve. Også hørselshemmede og døvblinde får tjenester av stiftelsen som driver non profitt og med basis i norsk tegnspråk.

Stor anerkjennelse

Mer konkret hva loven vil bety er ikke sikkert, men at tegnspråket har blitt et offentlig språk er stort, forklarer hun videre.

- Myndighetene skal ta et aktivt ansvar for å verne og fremme norsk tegnspråk på lik linje med vanlig norsk. Det er nytt med loven. Som språklig og kulturelt uttrykt er nå tegnspråk likeverdig med norsk. For døve i Norge er dette en stor anerkjennelse. Språket deres har samme status som andre norske språk.

Uten betydning?

Loven har vært ute på høring og Hildrum mener mange har etterlyst noe mer konkret.

 - For hva betyr det egentlig at offentlige organ skal verne og fremme tegnspråk? Vi er spente på hva som kommer i tida fremover.

Lovfestingen er viktig fordi den styrker eksistensberettigelsen til sånne tilbud som vi har i Signo. Vi samarbeider med flere offentlige aktører. Dermed vernes og fremmes tegnspråket, forteller Hildrum.

- 2D ikke 3D


Korona påvirker også bruken av tegnspråk får vi forklart. Språket blir nemlig seende annerledes ut på skjerm.

 - Tegnspråk blir todimensjonalt på skjerm i stedet for tredimensjonalt som når folk møtes. For de som skal lære tegnspråk blir undervisningen langt bedre når man møtes i stedet for å lære via en skjerm. Men utover det, er faktisk døve veldig gode til å kommunisere på skjerm, sier hun engasjert og forklarer. Mange mennesker som er døve bruker video-chat på sine små skjermer, opplyser Hildrum.

"Nytt" apparat

Cederström forklarer også om en annen relativt ny teknologi.
Cochleaimplantat (CI) er et apparat som består av en elektrode som settes inn (implanteres) i sneglehuset i øret og et eksternt apparat som kobles til elektrodene. Det eksterne apparatet fungerer som et slags høreapparat som fanger opp lyd og sender dette videre til sneglehuset.
Derfra blir signalene sendt videre til hjernen som tolker lydbildet, heter det hos Hørselshemmedes landsforbund i Norge.

 - CI er et fantastisk hjelpemiddel, men det er viktig å huske at det bare er et hjelpemiddel. Nå er stadig flere barn med CI godt integrert på skoler, men ikke alle har fått god undervisning i tegnspråk. Det går veldig bra de første årene, men etter hvert er det noe som ikke blir fanget opp. Det kan bli et problem senere når den enkelte for eksempel begynner på videregående skole. Da forstår de at mer tegnspråk trengs, fastslår Cederström.

 - Ofte er arbeidsgivere veldig skeptiske, men mange blir veldig positivt overrasket når de blir kjent med døve arbeidstakere, slår hun fast.

Trenger bedre tall

Graden av sysselsetting blant mennesker som er døve i Norge er lavere enn ellers i befolkningen, tror ekspertene ved stiftelsen Signo.

- Men vi har ingen sikre tall på det. Det eneste vi har hatt av tall var en dansk undersøkelse som ble laget for 12 år siden. Den har vi sluttet å bruke, sier Hildrum som har jobbet i NAV tidligere. Dermed vet hun at god statistisk oversikt alltid er en forutsetning for å ta tak i en utfordring.

- Men da må man kunne vite at det er en utfordring. Historisk vet man at mange døve uføretrygdes. Men med tiden har flere unge tatt utdanning og har en helt annen forutsetning i arbeidslivet.

Cederström bekrefter og avslutter med at mange døve fra tidligere av har hatt praktiske yrker fordi de ikke fikk til å følge med i undervisningen på skolen.

- Mange har vært døve alene og ikke fått noe læringsutbytte. De har endt opp i praktiske yrker. Mange døve tar i dag høyere utdanning fordi de har hatt tolk og tilgang på hjelpemidlene de trenger. Vi er på riktig vei. Den nye språkloven vil tross alt styrke tegnspråket.

Lang kamp for likestilt språk

Å få anerkjent tegnspråk på lik linje med de andre nasjonale språkene i Norge har vært en lang kamp. Ovenfor et bilde fra en demonstrasjon 2007.

Nyhetsbrev

Motta Arbeidsliv i Norden gratis med e-post. Nyhetsbrevet utkommer 9 ganger i året.

(Påkrevd)
h
This is themeComment