Blå-blå gjennomgang av NAV
Side-alternativer
Side-alternativer
- Det er klart en målsetting om bedre tjenester til brukerne er flott, sier Mimmi Kvisvik, forbundsleder i Fellesorganisasjonen, FO, som organiserer barnevernspedagoger, sosionomer og vernepleiere. FO har rundt 4000 medlemmer i NAV, de fleste kommunalt ansatte.
Mimmi Kvisvik ser mye positivt i det Robert Eriksson foreslår:
- Statsråden vil ha bedre faglige tjenester. Hvis han mener bedre sosialfaglige tjenester er det fint. Det var jo et godt signal at navnet på departementet ble endret fra arbeidsdepartementet til arbeids- og sosialdepartementet med den nye regjeringen.
- Han vil løfte både faglige og organisatoriske problemstillinger. Jeg har oppfattet det slik at det skal være en arbeidsgruppe for partene i arbeidslivet og en for brukere, og her vil FO gjerne bidra.
Mimmi Kvisvik er likevel skeptisk til om nedleggelser eller sammenslåinger av små NAV-kontorer gir bedre og mer brukervennlige tjenester.
- Jeg tror det er uklokt å starte der. Hvis man ønsker større grad av tilgjengelighet, er det ikke nok å innføre IT. Da er det behov for personlige møter.
Arbeids- og sosialministeren sier han er den eneste statsråden som ønsker seg et mindre budsjett. Hva tenker du om det?
- Ja, det er i så fall langt frem. Bedre tjenester til folk er en forutsetning for reduksjon i ytelser. Det krever flere ansatte og tettere individuell oppfølging, sier Mimmi Kvisvik.
Tjenester fra tidligere tre etater ble samlet i arbeids- og velferdsforvaltningen (NAV). Stat og kommune etablerte i partnerskap NAV-kontor i hele landet. Det første av 457 kontorer ble åpnet i juli 2006; det siste i april 2011. Hovedmålene for NAV-reformen var å få flere i arbeid og aktivitet og færre på stønad, gjøre det enklere for brukerne og tilpasse tjenestene etter brukernes behov, samt skape en helhetlig og effektiv arbeids- og velferdsforvaltning.
Kilde: Arbeids- og Sosialdepartementet
Motta Arbeidsliv i Norden gratis med e-post. Nyhetsbrevet utkommer 9 ganger i året.