Ny studie spår fortsatt suksess for nordisk modell

Utredingsarbeidet har gjort Vesa Vihriälä til en fremtidsoptimist. Det er de samme megatrendene som utfordrer de nordiske landene som utfordrer resten av verden, som den digitale revolusjonen, globaliseringen, en aldrende befolkning og klimaforandringene, skriver Vesa Vihriälä i den avsluttende del III av utredningen: The Nordic Model – challenges and reform needs.

- Men det er noen sider som vi har sett i den nordiske tilnærmingen til utviklingen, som gjør meg optimistisk, sier Vesa Vihriälä, til Arbeidsliv i Norden.

Vesa Vihriälä er optimistisk på Nordens vegne.

Arbeidsgiverne tok initiativet

Det var nordiske arbeidsgiverorganisasjoner som i sin tid tok initiativet til utredningen. De ville ha en omfattende forskningsbasert gjennomgang av utfordringene den nordiske velferdsmodellen står overfor etter finanskrisen i 2008. Oppdraget er gjort for Nordisk Ministerråd og har involvert forskere fra hele Norden. Referansegruppen for prosjektet har vært sammensatt av representanter for både arbeidsgivere og arbeidstakere i et trepartssamarbeid med myndighetene.

I starten på fjoråret lanserte The Economist Norden som den neste supermodellen. Vesa Vihriälä ser mye fornuft i det. Han underkjenner likevel ikke at den nordiske modellen er et vanskelig begrep. Det er store variasjoner mellom landene når det gjelder utformingen av velferdsstaten; modellen ikke er enhetlig eller uniform. Likevel kan uttrykket forsvares, fordi det som forener ulikhetene er så mye mer, sier han og henviser til sin svenske kollega til Lars Calmfors. Lars Calmfors har stått for Del I av utredningen der begrepet en nordisk modell diskuteres. Del II analyserer mer i detalj noen viktige tema knyttet til utfordringene Norden står står overfor.

Vesa Vihriälä mener at de nordiske velferdsstatene kan være spesielt sårbare i forhold til to utfordringer: For det første kan den utstrakte offentlige velferdsstaten produsere forventinger og politisk press om at offentlig sektor skal ta ansvar for en kontinuerlig økende andel av ulike typer service, for eksempel nye dyre medisinske teknologier. Dette kan være vanskelig å imøtekomme innenfor den offentlige økonomien.

Sjokkene størst i små land

For det andre peker han på at de nordiske landene er små og åpne økonomier som opererer helt i front av den teknologiske utviklingen. Satsing på innovasjon og høyt spesialiserte eksportindustrier kan gjøre landene særlig mottakelig for sjokk i markedet. Slike sjokk kan innebære en større omstilling i et lite land enn i et land med mer diversifisert økonomi. Her viser han blant annet til effektene av krisen som rammet mobilprodusenten Nokia.

På den annen side er de nordiske land i en bedre posisjon enn mange andre land, sier Vesa Vihriälä.

- De nordiske landene har vist at de kan tilpasse seg økonomisk press og strukturelle endringer. Landene har høy produktivitet, høy sysselsetting, lav arbeidsløshet, høyt utdanningsnivå og en kultur for å tilpasse seg strukturelle forandringer.  

Den demografiske utviklingen med en aldrende befolkning er en av utfordringene, men også her ligger nordiske land godt an:

- Fordi vi allerede har reformert pensjonssystemene og planlegger ytterligere reformer.  Særlig Finland er utsatt for en raskt aldrende befolkning og har behov for å fortsette å reformere pensjonssystemet og gjennomføre reformer for å øke effektiviteten innen den offentlige forvaltningen, sier Vesa Vihriälä.

Teknologisk utfordring

En annen megautfordring er den teknologiske utviklingen. Ingen vet hvordan den teknologiske utviklingen vil arte seg fremover, langt mindre i de neste 60 år. Automatiseringen av mange «vanlige» jobber er i alle fall en stor utfordring for de nordiske landene. Det kan føre til en undergraving av middelklassen på en måte som øker etterspørselen etter et sikkerhetsnett samtidig som skattegrunnlaget svekkes. På den andre siden er det til de nordiske lands fordel at Norden har vist god evne til å tilpasse seg nye teknologiske utfordringer så langt.

En tredje megatrend vi står overfor er klimaforandringene. Også naturkreftene kan komme Norden til gode, sier Vesa Vihriälä.

- Norden er en utkant i verden. Det kan vise seg å være en fordel på flere måter. Når Nordøstpassasjen åpner for trafikk større deler av året enn i dag, vil det kunne føre til bedre kommunikasjoner og at nye markeder blir lettere tilgjengelig i Østen.  Globaliseringen kan sånn sett komme Norden til gode.

Reformer i skattesystem og skolesystem kan være viktige justeringer av politikken. Sterk vekt på like muligheter for alle gjennom utdanningssystemet kan for eksempel minske risiko for økte forskjeller og lav mobilitet.

- Den nordiske modellen må ikke bygges ned eller rekonstrueres, men det er behov for et skarpere fokus og rekalibrering av politikken, sier Vesa Vihriälä.

Les mer:

The Nordic Model - challenged but capable of reform