Den nordiske modellen er under press. Utfordringene krever upopulære beslutninger

Det var arbeidsgiverne i Norden som ansporet Nordisk Ministerråd til et samarbeid om en studie for å undersøke utfordringene som følger av finanskrisen og økende globalisering. Arbeidet er utført av the Research Institute of the Finnish Economy i samarbeid med økonomer ved forskningsinstitutter og universiteter i Norden for øvrig.

Studien ble lansert på Island 22. mai under jubileumskonferansen for et grenseløst nordisk arbeidsmarked.

- Rapporten gir mye ny kunnskap som vi tar til oss. Den avdekker at den nordiske modellen er under press. Det forsterker behovet for å se på nye løsninger og at myndighetene tar upopulære beslutninger, sier NHOs Svein Oppegaard.

- Utredningen bekrefter også at nordiske land har høy verdiskaping og små forskjeller, men at modellen utfordres av et økende velferdsbehov, eldrebølgen og globaliseringen.

- Utfordringene krever at det gjøres endringer i respektive land. Det er nødvendig med ytterligere pensjonsreformer og det er behov for å gi økt kompetanse til unge dropouts og arbeidsinnvandrere. Rapporten gir et bilde av en velfungerende offentlig sektor, men skattesystemet må tilpasses slik at vi ikke får skatteflyktninger.

- Rapporten viser også at Norden er konkurransedyktig, men produktivitetsveksten faller. Det er viktig at produktiviteten holdes høy.

Svein Oppegaard mener at det fortsatt er behov for mer kunnskap. På viktige felt går ikke rapporten dypt nok i sin analyse. Han etterlyser blant annet en vurdering av sammenhengen mellom aldring, lønn og produktivitet. Spørsmålet han reiser er: Hvor viktig er det å beholde eldre i arbeidslivet hvis eldres produktivitet er lavere?

Han etterlyser også en dypere analyse av produktivitet knyttet til helse:

- Det er ikke nok å se på antallet helsearbeidere. Utfordringen med et økt behov for helsearbeidere løses ikke gjennom generell arbeidsinnvandring. Her er det behov for en bevisst rekruttering til helsesektoren, og at myndighetene aktivt stimulerer flere til å ta en utdanning innenfor helse- og omsorgsyrkene.

NHO har lenge pekt på behovet for å se på sammenhengen mellom utdanningsløp som ungdommen velger og jobbmuligheter, også mulighetene for fagbrev.

- Overgangen mellom skole og arbeidsliv kunne fått større oppmerksomhet. Både Danmark og Norge har mange unge uføre som faller utenfor fordi de ikke klarer overgangen skole-arbeid.

Analysen av arbeidsinnvandringen mener han heller ikke har truffet helt rett.

- Det ville vært nyttig om utredningen hadde sett nærmere på samspillet mellom arbeidsinnvandrere fra EU og arbeidsinnvandrere fra Norden. Så lenge arbeidsinnvandrerne er unge og friske er de et tilskudd, men arbeidsinnvandrernes bidrag avhenger av høy yrkesdeltakelse. Her er situasjonen blant østeuropeere og svensker veldig forskjellig. Norge er det landet i Norden som har tatt imot flest arbeidsinnvandrere fra EU. Forskning fra FAFO viser at polakker som mistet jobben under finanskrisen forble utenfor arbeidslivet også etter krisen. Det gjaldt ikke for svensker.

 «The Nordic Model – challenged but capable of reform»