Nyhetsbrev

Motta siste nytt fra Arbeidsliv i Norden med e-post. Nyhetsbrevet utkommer 9 ganger i året.

(Påkrevd)
Du er her: Forside i Nyheter i Nyheter 2017 i TBU 50 år: Lønnsdannelsen – et særtrekk ved den norske modellen
TBU 50 år: Lønnsdannelsen – et særtrekk ved den norske modellen
Nyhet

TBU 50 år: Lønnsdannelsen – et særtrekk ved den norske modellen

| Tekst: Berit Kvam, foto: Jan Richard Kjelstrup/ASD

Felles forståelse om hvordan virkeligheten ser ut, før partene starter forhandlinger om lønn, er grunnlaget for den norske varianten av den nordiske modellen. Det har ført til få konflikter og små lønnsforskjeller.

Teknisk beregningsutvalg diskuterer «de faktiske forhold» i økonomien og angir handlingsrommet for det etterfølgende inntektsoppgjøret ut fra hensynet til konkurranseevnen og en rettferdig inntektsfordeling.

 - For meg representerer Teknisk beregningsutvalg, kjernen i den norske modellen, sa arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie i sin tale til TBUs 50 års jubileum.

- Jeg tør ikke tenke på hvordan det ville være å forhandle hvis ikke vi var enige om virkelighetsforståelsen og fakta, kommenterer administrerende direktør i Næringslivets hovedorganisasjon Kristin Skogen Lund til Arbeidsliv i Norden.

- Det er åpenbart at TBU har spilt en meget viktig rolle for å skape felles forståelse for finanspolitikken, summerer sentralbanksjef Øystein Olsen.

Arbeids- og sosialdepartement har gitt Eivind Thomassen og Lars Fredrik Øksendal i oppdrag å skrive historien om utvalget. Boka har fått navnet «Modellbyggere» Det tekniske beregningsutvalg for inntektsoppgjørene 1967 – 2017.

Foto: Jan Richard Kjelstrup/ASD

Lars Fredrik Øksendal og Eivind Thomassen.

I sin konklusjon beskriver historikerne mandatet og hvordan dette er fulgt opp gjennom årene: «Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene skal skaffe et best mulig bakgrunnsmateriale foran inntektsoppgjørene og presentere det i en slik form at uenighet om «de faktiske forhold» mellom partene så vidt mulig kan unngås. Dette har vært et kjernepunkt i mandatet siden opprettelsen i 1967 og frem til i dag.»

Forfatterne har «ikke har vurdert «de faktiske forhold», men sett på «hvilken virkelighet det tekniske beregningsutvalget har forsøkt å skape enighet om og hvordan denne virkelighetsforståelsen har påvirket forsøkene på å koordinere lønnsdannelsen i Norge 1967-2017.»

 «Den forståelsesmodellen som har ligget til grunn for utvalgets arbeid har kommet til uttrykk i hovedkursteorien. Hovedkursteorien ser inntektsoppgjørene som en avveining mellom hensynet til en rettferdig inntektsfordeling og til konkurranseevne, eller stabilitet i utenriksøkonomien», skriver forfatterne, og «…at medlemmene i Teknisk beregningsutvalg har hatt stor tyngde i sine respektive institusjoner har bidratt til å bygget tillit til rapportene og forståelsesmodellen.»

Ministeren om betydningen

- Det at man har et utvalg med stor faglig tyngde og troverdighet som legger grunnlaget for lønnsforhandlingene i Norge, sånn at partene når de skal starte sine lønnsforhandlinger ikke behøver å bruke så mye tid på å diskutere faktum, har vært viktig for partene og for samfunnet som helhet, kommenterte arbeids- og sosialministeren Anniken Hauglie til Arbeidsliv i Norden.

- For meg som minister er det selvfølgelig viktig for det gir grunnlag for gode lønnsforhandlinger og for et forsvarlig lønnsoppgjør.

Fakta til å stole på

Administrerende direktør i NHO, Kristin Skogen Lund, bekrefter bildet fra næringslivets side.

- Teknisk beregningsutvalg er avgjørende, fordi TBU sikrer at vi har en felles virkelighetsforståelse og er enige om fakta. Det er et veldig viktig steg på veien til å blir enige om selve oppgjøret.

Hun tror at erfaringene fra TBU kan være nyttige også for andre.

- Jeg tror det er mye å lære, for TBU er jo særdeles velfungerende. Vi har en veldig god historikk ved at fakta er til å stole på og at vi klarer å gi gode anslag på grunnlag av det. Jeg synes særlig i tilknytning til oljeprisfallet at vi var veldig raske med å korrigere kursen. Vi har hatt moderate og konfliktfrie lønnsoppgjør de seneste årene, og det mener jeg er et bevis på at modellen fungerer og at partene er seg sitt ansvar bevisst.

Den koordinerte lønnsdannelsen

- Utvalgets rolle er knyttet til den koordineringen av lønnsdannelsen som vi har hatt i Norge, sier sentralbanksjef Øystein Olsen, som ledet TBU i perioden 2005 til 2010.

Foto: Jan Richard Kjelstrup/ASD

Øystein Olsen, sentralbankssjef og tidligere leder av TBU.

- Stikkordet er altså koordinering av lønnsdannelsen, men selve koordineringen må partene selv ta ansvar for. TBU er et ekspertutvalg som skal ta frem faktagrunnlaget. Hvis man er enige om faktagrunnlaget, og her er det mange vurderinger som må gjøres for å fremskaffe en felles forståelsesmodell, sier han, og fortsetter: Hvis man blir enige om et felles faktagrunnlag har man brakt partene et godt stykke i retning av å få til en koordinering av lønnsdannelsen med vekt på ting som er viktig i en liten åpen økonomi som Norge. Det er en måte å beskrive utvalgets rolle på.

Utvalget følger hovedkursteorien, hva innebærer det?

- Kort oppsummert sier den at Norge er en liten åpen økonomi og fordi vi skal konkurrere på et internasjonalt marked vil det være sterke impulser fra kostnadsutviklingen ute, som i noen grad bør være førende for hvilken kostnadsutvikling og lønnsutvikling vi skal unne oss i Norge. Det er kortversjonen.

- En annen viktig side gjelder fordeling av inntekt. Fordi under dette ligger det en tenkning om at hvis et lite land som Norge, skal være tilstrekkelig konkurransedyktig må vi også være opptatt av en rimelig fordeling på tvers av grupper og mellom arbeid og kapital.

Øystein Olsen som selv har ledet utvalget i perioden 2005 til 2010 er overbevist om utvalgets betydning. Professor Steinar Holden ved Universitetet i Oslo har siden 2000 ledet tre utvalg om den koordinerte lønnsdannelsen. Han understreker også den viktige rollen TBU har spilt og fortsatt spiller i lønnsdannelsen.

- TBU bidrar til koordinering av lønnsdannelsen. At utvalget finner frem til en felles virkelighetsforståelse bygget på faglige argumenter fører til tillit mellom personer og organisasjoner.

- Koordinering er også viktig for å kunne gjøre økonomien mer tilpasningsdyktig til sjokk, slik det skjedde i forbindelse med oljeprisfallet i 2014.

- Koordinering fører trolig til økte investeringer og høyere produktivitet og til bedre løsninger på arbeidsmarkedet, og bidrar til tillit. Tillit er et symptom på at det er grunn til å ha tillit, er noen i rekken av Holdens argumenter.

Steinar Holden viser også til at Norge ikke er alene om å ha en koordinert lønnsdannelse. For eksempel har Sverige og Danmark en frontfagsmodell som ligner den norske. Danmark har et statistikkutvalg som ligner TBU. Sverige har en litt annen modell. Der står Medlingsinstitutet for lønnsstatistikken, mens partene i arbeidslivet er ansvarlige for beskrivelsen av den realøkonomiske situasjonen.

Nødvendig utvidelse

I Teknisk beregningsutvalg blir det skapt en felles forståelse for faktagrunnlaget, deretter er det opp til partene i arbeidslivet å forhandle om lønns- og arbeidsbetingelser. Først ut er frontfagene. Det vil si at konkurranseutsatt industri forhandler først på året og setter en norm for etterfølgende oppgjør.

Fra starten av i 1967 var partene i arbeidslivet ensbetydende med Norsk arbeidsgiverforening (N.A.F.) senere Næringslivets hovedorganisasjon (NHO) på den ene siden og Landsorganisasjonen, LO, på arbeidstakersiden. Fra 2000 ble alle de store hovedorganisasjonene på både arbeidsgiver- og arbeidstakersiden inkludert.

Endringer i arbeidslivet og nye store yrkesgrupper som har kommet til, hadde inntil år 2000 ikke blitt inkludert i diskusjonene om norsk økonomi og det handlingsrommet partene ble enige om skulle sette en ramme for det etterfølgende inntektsoppgjøret, til irritasjon fra dem som ble holdt utenfor. Det skyldtes også at funksjonærgruppene i industrien som skulle være normsettende, fikk en lønnsglidning som var langt høyere enn rammen for industriarbeideren.  Dermed ble det meningsløst at offentlig ansatte med høyere utdanning skulle holde seg innenfor den avtalte rammen for lønnsoppgjøret for industriarbeidere. Resultatet ble at rammen for lønnsoppgjøret også skulle inkludere funksjonærene i industrien og at Teknisk beregningsutvalg ble utvidet. En utvidelse som Øystein Olsen kommenterte slik.

- Hvis frontfaget skal forhandle først og sørge for disiplinen i forhold til utlandet, og hvis det skal være industrien og enda snevrere industriarbeideren, så er det etter hvert en liten gruppe, og følgelig ikke representativ for Norges arbeidstakere. Det er klart at over tid, hvis funksjonærgrupper sklir av gårde i lokale forhandlinger, så er det noe som har lagt press på modellen, og som har vært en viktig bakgrunn for å utvide utvalget og ta andre inn i varmen. Etter hvert har det i utvalget også vært en oppmerksomhet om kvinners versus menns lønn.

Forfatternes utsyn

«Kontinuiteten i denne modellen er et særtrekk for Norge,» skriver historikerne Eivind Thomassen og Lars Fredrik Øksendal i boka de har kalt Modellbyggere, hvorfor Modellbyggere?

- Det reflekterer at et av de sentrale spørsmål vi prøver å besvare er hvorvidt beregningsutvalget har bidratt til å opprettholde visse modelltrekk ved den koordinerte lønnsdannelsen i Norge, primært uttrykt gjennom frontfagsmodellen. I og med at vi ikke setter et spørsmålstegn ved tittelen, indikerer vi i det videre at vi mener utvalget i all hovedsak har bidratt slik, sier Lars Fredrik Øksendal til Arbeidsliv i Norden.

Hvordan oppfatter du oppslutningen om modellen i dag?

Antagelig er den sterkere enn noen gang. Utvidelsen av frontfagsbegrepet til også å inkludere industrifunksjonærene har vært viktig for å bygge legitimitet hos de organisasjonene som har stått utenfor den tradisjonelle LO/NHO-symbiosen. I tillegg har utvilsomt de femten gode årene forut for oljeprisfallet, med historisk sterk reallønnsutvikling for brede grupper, redusert grunnlaget for friksjon og gitt oppslutning om modellen.

Hvilke utfordringer ser du fremover?

- På kort sikt tror jeg beregningsutvalget og den koordinerte lønnsdannelsen står sterkt. På lenger sikt kan være betydelig utfordringer. En ting er fallende organisasjonsgrad som faller sammen blant annet med strukturelle endringer i et arbeidsmarked hvor mye av veksten antagelig vil komme i tjenesteytende virksomheter i privat sektor. En annen ting er at det i årene fremover neppe vil bli rom for den type reallønnsutvikling vi ble vant til i perioden 2000-2014 – mindre kake å dele vil antagelig i seg selv øke friksjonen og stimulere til opportunistisk tilnærming både fra arbeidstaker- og arbeidsgivergrupperinger.

Enige om TBU

LO-lederen Hans Christian Gabrielsen og Kristin Skogen Lund, direktør i arbeidsgiverorganisasjonen NHO er motparter under lønnsforhandlingene, men begge er enige i at TBU  sikrer at de har en felles virkelighetsforståelse. Her er de side vid side på konferansen om TBU (bildet oven).

Fakta

Teknisk beregningsutvalg gir vanligvis ut to rapporter hvert år, en Norsk offentlig utredning (NOU) før lønnsoppgjøret. Utredningen gir oversikter over lønns- og inntektsutviklingen, prisutviklingen med en prognose for prisutviklingen i løpet av året og utviklingen i konkurranseevnen. Utredningen gir også oversikt over utviklingen i internasjonal økonomi og norsk økonomi. Dessuten utgis en rapport som summerer opp utviklingen etter lønnsoppgjørene.

TBU, Teknisk beregningsutvalg ble opprettet i 1967 med Odd Aukrust, dr. philos. i sosialøkonomi og direktør i Forskningsavdelingen i Statistisk sentralbyrå, SSB som leder. I hans tid gikk utvalget under navnet Aukrustutvalget. Allerede i 1966 ble frontfagmodellen ble etablert og begrepene skjermete og konkurranseutsatte næringer ble lansert. Da Aukrust gikk av med pensjon i 1984 etter 18 år som leder, ble administrerende direktør i SSB Arne Øien oppnevnt. Han ledet utvalget i et knapt år før han ble utnevnt til olje- og energiminister i Gro Harlem Brundtlands andre regjering. Deretter hadde administrerende direktør i SSB Svein Longva ledelsen i 8 år før han be utnevnt til Riksmeklingsmann. Fra 2005 overtok administrerende direktør i SSB Øystein Olsen ledelsen, frem til han ble utnevnt til Sentralbanksjef fra 2011.  Dagens leder, den gang administrerende direktør og nå forskningsdirektør i Statistisk sentralbyrå, Ådne Cappelen overtok i 2011. Det har vært 5 ledere på de 50 årene utvalget har eksistert. Alle samfunnsøkonomer fra Universitetet i Oslo og direktører i SSB.

Da femtiårsjubileet ble feiret sto de samme partene på talerlisten som var med å legge grunnen for arbeidet i Teknisk beregningsutvalg: Statistisk Sentralbyrå, partene i arbeidslivet, samfunnsøkonomisk ekspertise og myndighetene. Det er det sosialøkonomiske miljøet rundt Statistisk sentralbyrå, Institutt for samfunnsøkonomi Universitetet i Oslo og finansdepartementet som har preget TBUs arbeid. Også partene i arbeidslivet er representert med sin samfunnsøkonomiske ekspertise. Det er Arbeids- og sosialdepartement som oppnevner utvalget og huser sekretariatet. Medlemmene blir oppnevnt for tre år av gangen.

I følge professor Steinar Holden preges diskusjonene i utvalget av faglige argumenter og tillit mellom personer og organisasjoner. Det gir også viktig grunnlag for andre utvalg. 

Nyhetsbrev

Motta siste nytt fra Arbeidsliv i Norden med e-post. Nyhetsbrevet utkommer 9 ganger i året.

(Påkrevd)
h
This is themeComment