Norden styrker samarbeidet mot kriminalitet i arbeidslivet – vil ha EU med på laget

- Bare resolusjonen har jo ingen direkte effekt, men en felles nordisk beslutning har en effekt, og resolusjonen er et uttrykk for den felles beslutningen, sier Ylva Johansson, Sveriges arbetsmarknads- och etableringsminister og vertskap for det nordiske ministermøtet der ministerne fra alle de fem nordiske landene la sin utvetydige tyngde bak beslutningen.

På ministrenes agenda sto også en diskusjon om innvandrerkvinners integrasjon i arbeidsmarkedet og en uformell samtale om #metoo.

Ylva Johansson har gjentatte ganger uttrykt at Sverige har mye å lære av den måten Norge har organisert arbeidet mot kriminalitet i arbeidslivet. Til det formelle ministermøtet hadde hun derfor invitert Trude Vollheim, generaldirektør i Arbeidstilsynet i Norge, til å gi en overgripende presentasjon om arbeidet med utgangspunkt i hennes erfaringer fra skatte- og arbeidsmiljøområdet.

Trude Vollheim la ikke skjul på hvor utfordrende dette arbeidet er både på et nasjonalt og internasjonalt plan, og hvor nødvendig det er å samarbeide på tvers av myndigheter og landegrenser for å hindre at utviklingen går ut av kontroll. Hun beskrev dagens situasjon på bakgrunn av en analyse gjort av Nasjonalt tverretatlig analyse- og etterretningssenter i 2017.

- Arbeidslivskriminalitet er en stor og krevende utfordring for norsk arbeidsliv; for partene, for myndighetene og for virksomhetene. Situasjonen kjennetegnes av at dette blir et stadig mer komplekst område der de kriminelle aktørene utvikler nye metoder etter hvert som de finner muligheter for profitt, og de tilpasser metodene sine som svar på etatenes kontrollvirksomhet. Arbeidet organiseres ofte av bakmenn og komplekse nettverk av aktører. De kriminelle følger pengene og opererer uavhengig av grenser, enten det er landegrenser eller kommunegrenser. Det begås også lovbrudd på tvers av etatsgrenser. Derfor er etatene gjensidig avhengig av hverandre i dette arbeidet med å bekjempe kriminaliteten.

Eksempel på kriminelle nettverk i arbeidslivet ( kilde: Arbeidstilsynet).

Norge har en lang tradisjon for å samarbeide på tvers av etater mot arbeidslivskriminalitet. Det er blant annet opprettet sju senter mot arbeidslivskriminalitet rundt om i landet der Arbeidstilsynet, skatteetaten, NAV og politiet er samlokalisert. I områder der de ikke er samlokalisert møtes etatene jevnlig. Det viser seg ifølge Trude Vollheim at samarbeidet gjør at hver etat avdekker flere saker enn de ville gjort på egen hånd.

- Det handler om grove brudd på arbeidsmiljøloven, utnytting av arbeidskraft og bruk av ulovlig arbeidskraft, konkurssvindel og arbeidslivskriminalitet. Kriminelle nettverk og bakmenn opererer i ulike bransjer og næringer og har spredt seg til flere bransjer enn det som var kjent tidligere. Dette er aktører, ikke virksomheter, understreket Trude Vollheim, som også pekte på en ny trend med økt bruk av enkeltmannsforetak for å unngå arbeidsgiveransvar og krav om minstelønn.

-  Vi ser virksomheter med komplekse selskapsstrukturer, og som er særdeles proffe på å omgå regelverket. De tilpasser seg myndighetenes krav, bl.a. ved hjelp av dokumentfalsk slik at de fremstår som seriøse, og de kamuflerer den ulovlige virksomheten sin ved at deler av den fremstår som lovlig. Denne blandingen av lovlig og ulovlig virksomhet gjør sakene vanskelig å avdekke. Flere skaffer seg profesjonelle hjelpere som advokater, regnskapsfører og konsulenter.

- Utfordringen til myndighetene er å klare å oppdage det, deretter bevise hva som har skjedd og så dokumentere forholdene.

Slik Trude Vollheim forteller er det et kappløp om å utvikle nye metoder.

– Vi må være et hestehode foran, sier hun.

Tidsaspektet er også viktig for straffbetingelsene. Raske reaksjoner er viktig slik at ikke aktørene fordufter før de får has på dem, eller får gjort for mye skade før de blir straffet.

- Anmeldelse og straffeforfølgning er ikke alltid det mest effektive virkemidlet i kampen mot kriminelle i arbeidslivet, men det er selvfølgelig viktig at vi følger enkelte saker i straffesporet.  Andre metoder kan ofte være mer treffende, som raske sanksjoner gjennom forvaltningssporet, bøter, overtredelsesgebyrer fra Arbeidstilsynet, stans og beslag i utstyr.

En konkret diskusjon

- Det ble en veldig konkret diskusjon mellom ministrene inspirert av Trude Vollheim. Den var mer konkret enn vi pleier å være i våre politiske diskusjoner, kommenterte Ylva Johansson til Arbeidsliv i Norden.  

- Det er åpenbart hvor store likheter vi har både i de problemene vi ser, hvordan det øker og flytter til nye bransjer, men også hvor mye felles vi har når det gjelder tiltakene.

Det finnes helt klart noe å lære fra det enkelte lands tiltak og et samarbeid om dette, mente hun:

- Vi skal følge opp dette feltet under formannskapsprogrammet med et ekspertmøte i august.  Da kommer eksperter fra de nordiske landene og Baltikum, og partene i arbeidslivet til å delta. Her håper jeg at vi kan se konkrete resultater og forbedringer som et resultat av det svenske formannskapet.

Trude Vollheim understreket også betydningen av det internasjonale samarbeidet på området. Norge har samarbeidsavtaler med myndighetene i Litauen, Bulgaria, Polen og Estland. Nå står Romania for tur. Flere nordiske land, som Danmark for eksempel, har også inngått bilaterale avtaler med ett eller flere land.

Felles resolusjon

Den felles resolusjonen som ble vedtatt på ministermøtet omtaler de spesifikke nordiske forholdene på arbeidsmarkedet og tiltakene mot arbeidskriminalitet. Målet er å sikre rettferdige arbeidsforhold og rettferdig konkurranse. Resolusjonen skal oversendes EU-kommisjonen.

- Dette er også et arbeid som pågår innenfor EU. Ikke minst er det jo sånn at når vi har kriminalitet innenfor arbeidslivet er det ofte aktører fra andre EU-land fordi man utnytter den frie bevegelsen av arbeidskraft, slik at man kan gå under radaren når det gjelder kriminalitet. Så dette er et viktige spørsmål i det europeiske samarbeidet. Det er også viktig at vi viser våre felles standpunkt og våre felles beslutninger i disse spørsmålene, sa Ylva Johansson, som mente at den gode mottakelsen blant ministerkollegene for at hun hadde løftet dette spørsmålet under formannskapet, betyr at vi også vil kunne se en effekt av dette.

Engasjementet var tydelig i diskusjonen mellom kollegene både fra de nordiske landene, og de selvstyrte områdene. Fra Færøysk side ble det understreket fra departementssjef Rúni Joensen at dette er et område som selvstyremyndigheten ikke råder over alene, arbeidstilsyn og skatt tilhører selvstyremyndighetenes ansvar, mens politiet styres fra Danmark. Det er et problem når det gjelder å samordne innsatsen mellom etater. Samtidig understreket han nytten av diskusjonen.

- Det som skjer i Norden, kommer før eller senere til Færøyene.

Departementssjef Jakob Jensen fra Beskæftigelsesministeriet i Danmark understreket at han kjente seg godt igjen i det situasjonsbildet Trude Vollheim skisserte, og uttrykte på vegne av ministeren nytten av den felles resolusjonen de nordiske landene var enige om.

Finland har også lenge arbeidet med ulike strategier for å bekjempe arbeidsmarkedskriminalitet. Særlig innen bygg- og anleggsbransjen har de funnet frem til systemer som fungerer. Finlands arbeidsminister Jari Lindström understreket i sitt innlegg betydningen av samarbeidet med partene i arbeidslivet på dette området, og la til:

- Vi synes det nordiske samarbeidet fungerer riktig godt. Hvis det fungerer også på europeisk nivå, vil vi få et enda bedre samarbeid. Ved å jobbe sammen kan vi forsvare de nordiske arbeidsmarkedenes stilling.

Trepartssamarbeidet er gullet

- Trepartssamarbeidet er gullet i de nordiske landene der myndigheter og partene jobber sammen for å finne gode løsninger. De norske reglene er utarbeidet i samarbeid med partene for å sikre at de er relevante, uttrykte Annikken Hauglie fra Norge, som også roste det svenske formannskapet for å sette tema på dagsordenen.

- Dette er et område som vi fra norsk side har prioritert gjennom flere år. Når vi syns det er viktig at det settes på dagsorden her, er det fordi det er veldig tydelig at kampen mot arbeidslivskriminalitet ikke kan løses av et enkelt land alene. Vi trenger et godt samarbeid mellom landene, sa hun til Arbeidsliv i Norden.

- De nordiske landene har veldig mye til felles når det gjelder hvordan vi har bygget opp strukturer og systemer, så det betyr jo at det er ganske lett å rappe gode ideer fra hverandre og gjøre det til nasjonal politikk.

Hvilken nytte kan en slik felles resolusjon ha?

- Hensikten med den er jo å understreke det nordiske perspektivet og hvordan vi ser på arbeidslivspolitikken. Vi er opptatt av at vi skal beholde den nasjonale suvereniteten over arbeidslivspolitikken. Det henger sammen med at vi har sterke parter med stor innflytelse og råderett over blant annet lønnsdannelsen. Så vi ønsket å understreke det nordiske perspektivet når EU nå skal jobbe videre med et arbeidsmarkedsbyrå.

På EUs uformelle arbeidsministermøte i Sofia 17 – 18 april skal Anniken Hauglie ha et separat møte med EU- kommisjonær Marianne Thyssen. Her blir kampen mot arbeidslivskriminalitet tema.

- Da er det naturlig for meg å ta med denne resolusjonen for å forsterke og understreke det nordiske perspektivet. Statsministeren Erna Solberg har tatt et initiativ overfor kommisjonen i fjor om å bekjempe arbeidslivskriminalitet. Jeg ser det som min oppgave å understreke det norske perspektivet. Nå har jeg også tung drahjelp fra de nordiske landene gjennom denne resolusjonen.

Integrasjon av innvandrerkvinner

Når de nordiske ministrene møtes til samråd står en rekke saker av felles interesse på dagsorden. En viktig del av møtet er å orientere hverandre om nye tiltak på arbeidslivsområdet. Ved årets møte hadde det svenske formannskapet i tillegg til det formelle møtet i Nordisk ministerråd invitert til en konferanse om integrering av innvandrerkvinner i arbeidslivet. Her var det lagt til rette for en felles diskusjon mellom ministrene der også OECD direktøren Stefano Scarpetta deltok. På dette området er det større forskjeller mellom landene kommenterte Ylva Johansson som likevel var fornøyd med utbyttet av diskusjonen.

- Jeg syns også der at det var mye som ble konkret og felles, selv om vi i dette spørsmålet skiller oss mye mer fra hverandre. Sverige har jo tatt imot mange flere flyktninger enn alle andre nordiske land. Noen land, som Island for eksempel, har ekstremt få flyktninger. Så vi har veldig forskjellig utgangssituasjon her, men likevel syns jeg det ble mye vi kunne lære av hverandre. Jeg kjente igjen diskusjonen om betydningen av den lokale forankringen av tiltakene. Som Anniken Hauglie sa, hvis tiltakene kun skal forankres lokalt kan det lett bli som et lotteri hvilke kommuner som jobber med hva og på hvilken måte. Det er nettopp den erfaringen vi har fra Sverige. Her har Arbetsförmedlingen fått ansvaret etter omleggingen.

Det er nyttig å utveksle erfaringer, slikt ministrene utrykker det. Det er noen grunnleggende like samfunnsstrukturer som bærer kraften i samarbeidet. OECD direktøren Stefano Scarpetta understreker samtidig at den åpenheten for å lære av hverandre er unik i Norden. Mange andre land han besøker avviser at de har noe å lære av andre land, fordi de mener at de selv er så spesiell. I Norden er det en stor vilje til å lære og gjøre ting bedre.

Dette er også noe av bakgrunnen for den Policy brief Dagfinn Høybråten, som leder Nordisk ministerråds sekretariat, hadde fått utarbeidet på bakgrunn av diskusjonen på fjorårets møte i Norge. Han kunne derfor presentere «Policy brief: Arbejdsmarkedsintegration i de nordisk lande – Indsatser der virker, når ikke vestlige flygtninge og indvandrere kommer i job».

#metoo

På fjorårets ministermøte var Ylva Johansson sterkt engasjert i problematikken rundt metoo. Nå, under Sveriges formannskap, inviterte hun de nordiske ministrene til en uformell diskusjon om metoo i forkant av middagen kvelden før ministermøtet. Her holdt Anna Söderbäck, generaldirektør for den svenske Konstnärsnemnden et innlegg som opptakt til diskusjonen mellom ministrene.

- Jeg syns det ble en bra diskusjon, kommenterer Ylva Johansson.

- Dette er jo noe som alle landene har opplevd. Jeg oppfatter at vi sammen vil anvende denne kraften og dette sinnet for å sikre at vi gjør forandringer i virkeligheten ute på arbeidsplassene, der underordning og seksuell trakassering må komme høyere på dagsorden for arbeidsmiljøet. Det er arbeidsgiverne som har hele ansvaret for å sikre at man ikke har krenkende behandling eller utsetter noen for trakasserier. Myndighetene kan sikre at arbeidsgiverne lever opp til sitt ansvar.

Har du inntrykk av at dine ministerkolleger er opptatt av disse spørsmålene?

- Ja, og at de vil anvende den kraften som er nødvendig for å sikre at de skjer forandring.

Hvordan vil du konkludere på diskusjonen om metoo?

- Jeg tror at det viktige er at dette ikke blir et midlertidig rop, men at det blir begynnelsen på en stor forandring. Derfor ble jeg så glad da Islands Ásmundur Einar Daðason sa at dette skulle følges opp under det islandske formannskapet. Det tror jeg ville være veldig bra. Vår oppgave som politikere og ministere er å sikre at denne kraften blir en del av det ordinære arbeidet og leder til forandringer.

Island har formannskapet i det nordiske samarbeidet i 2019. Ásmundur Einar Daðason ser problematikken rundt #metoo som en del av hele spørsmålet om likestilling i arbeidslivet. Dette vil derfor bli et viktig spørsmål som Island vil løfte under sitt formannskap i kombinasjon med en konferanse om Future of work og en feiring av ILOs 100 års jubileum, 1.-4. april 2019.