Rambøll gjenåpner sine kontorslandskap - med fokus på smittevern

Gjenåpnede skoler deler klassene i mindre grupper elever som sitter i større avstand fra hverandre. Men hvordan gjør voksene i åpne kontorlandskap etter korona-uker med hjemmekontor?

Robert Hoven er hovedverneombud for både Rambøll Norge og for avdelingen i Trondheim.

– Ledelsen vår har hatt tett dialog med fagforeningene om å ha best mulige løsninger, fra dag en. Vi har diskutert om vi har god nok avstand mellom hverandre. Når Regjeringas råd nå har blitt en meter avstand, er dette OK når vi sitter på faste plasser i åpne kontorlandskap. Vi mener faren ville være større hvis folk flyttet rundt på plassene, sier Hoven til Arbeidsliv i Norden.

Ingeniørfirmaet teller cirka 1 600 ansatte i Norge, og nærmest alle sitter i åpne landskap.

– Åpent kontorlandskap er en rammebetingelse i Rambøll. I spesielle tilfeller kan et fåtall bruke cellekontor. Jeg synes det funker helt fint å jobbe sånn. Særlig fordi bedriften planmessig har løftet alt som handler om smittevern til absolutt beste kvalitet. Jeg er ikke bekymret, sier Hoven.

Undersøkt trivsel

Sju uker etter korona-alarmen gikk forklarer HMS-ansvarlige Hoven at målet er å ha maks halvparten av arbeidsstokken på 280 på jobb i kontorbygget i Trondheim. Da holder de avstand, får vi forklart.

– Vi har selv gjort en undersøkelse av trivsel. Den viser at ansatte over 50 år som ikke har barn har jobbet mer effektivt hjemme. Medarbeidere under 30 som bor alene har derimot misstrivdes mer med hjemmekontor. Vi har også folk som har ringt og sagt "nå må jeg få komme på jobb ellers blir jeg tullete, jeg må snakke med andre enn katta", forteller Hoven lattermild.

– Bra respons

Bjørn Terje Pettersen leder Rambøll i Trondheim. Han bedyrer at egne tall i anledning korona-situasjonen viser at medarbeiderne er topp fornøyde med informasjon til- og kontakt mellom ansatte.

Det er nøye planlagt hvor alle skal sitte i kontorlandskapet, forklarer Lasse Zahl-Johansen og Robert Hoven.  

– Vi skårer på å ha digitale lunsjer og kaffe klokken to for de som har tid. Vi har hatt en forsiktig åpning av kontorene der alt hos oss har vært styrt etter myndighetenes anbefalinger. Vi har et system for booking av plasser i kontorlandskapet så det har blitt minst to meter avstand i starten.

Lasse Zahl-Johansen leder avdelingen vi besøker i det nye åpne kontorbygget. Lederen forklarer at behovene ansatte har for kontorplass i landskapet også prøves daglig.

– Noen kan stadig jobbe hjemme. Men familie-folk med redusert arbeidsro, eller de som har fått det tungt grunnet mangel på sosial omgang, har fått komme på jobb. Hvem som sitter hvor plottes inn på en tegning av kontorlandskapet. De ansatte merker plassen etter bruk med en postit-lappe så renholderne kan desinfisere til neste dag, utesker han. Det legges til at de som er på jobb føler seg nesten for trygge og at de derfor må være obs på korona-reglene.

– Folk synes det er godt å høre kollegenes stemmer, så vi må ha rom for sånne ting.

Sykere i landskap 

Lege Stein Knardahl er forskningsdirektør ved norske Statens arbeidsmiljøinstitutt (Stami). Han fremholder at forskningen viser mer sykefravær i bedrifter med åpne kontorlandskap. Konsekvensene etter avbrekket med korona, vil måtte være at flere bedrifter vurderer tiltak.

– Virus, forstyrrelser og demotivasjon har økt sykefravær i bedrifter med åpne landskap. Vi vet ikke egentlig hvor mye covid-19-viruset er i luften. Om dråpesmitten bærer en eller to meter. Snakker man lavt bli det små dråper mens dråpene blir store og bærer lengre ved høy snakking. Men i et kontorlandskap er det usikkert hvor mye virus som kan befinne seg i luften hvis en smittebærer bruker rommet. Vi vet veldig lite hvor mye som skal til for å smitte, forklarer Knardahl.

Han uthever at folk som sitter i ro er bedre sikret mot smitte enn folk som rører seg i samme rom.
– Faste plasser bør absolutt vurderes i åpne landskap. Hjemmekontor bør også vurderes videre. Kinesisk forskning viser at noen ble smittet av covid-19 gjennom air-condition i en restaurant, men her er kunnskapen hullete. Vi vurderer å få opp metoder for å måle virus i luft, sier han.

Begrens aktivitet

– Det viktigste ved begrensning av smitte er å vurdere sannsynligheten for om du treffer noen som er smittebærere. Aktivitet øker sannsynligheten for å treffe en smittebærer. Avstand er viktig. En antar at smittebærende dråper faller ned forholdvis fort. Derfor finnes regelen med avstand. Skillevegger på to meters høyde kan være mulige tiltak, ramser forskningsdirektøren opp. Rene flater og vask av hender legges kjent til, og han tar med at ansiktsmasker er påbudt noen steder for å beskytte andre.

– Blant annet i New York heter det at alle har en moralsk plikt til å beskytte andre.