Et «nordisk», uavhengig Skottland post-Brexit?

I det Storbritannia går inn i det som kan bli den siste uken av forhandlinger med EU, ser det fremdeles ut til at landet kan krasje ut av unionen uten en handelsavtale 1. januar 2021. 

I Skottland, der 62 prosent stemte mot Brexit, har de som ønsker uavhengighet for landet fått enda mer vann på mølla.

Sikker på seier

– Skottland er klar for å ta vår plass i den globale familien av uavhengige nasjoner. Skottland står på randen til å skive historie. Uavhengighet er klart i sikte, og jeg har aldri før vært så sikker på at vi kommer til å levere, sa Skottlands førsteminister Nicola Sturgeon da hun åpnet årsmøtet for sitt regjerende Scottish National Party forrige helg. 

Hvor mange prosent som ville stemt ja i en ny folkeavstemning for skotsk uavhengighet (rullende gjennomsnitt av tre meningsmålinger) Oppdatert 23. november 2020

I 2014 stemte 55,3 prosent av skottene nei til uavhengighet. Folkeavstemningen skulle være et valg som skulle vare «en hel generasjon», men etter Brexit mener den skotske regjeringen at det er på sin plass å spørre en gang til.

Og siden mars i år har ja-siden ledet over nei til uavhengighet med opptil flere prosentpoeng. 

Kaste loss og drive nordover?

En ny folkeavstemning kunne komme så tidlig som neste år. Men et nylig uavhengig Skottland ville ikke automatisk kunne bli EU-medlem igjen. Landet ville måtte søke på nytt, og etter forhandlinger måtte alle 27 EU-land stemme for å la de komme inn.


Da ville det kanskje vært lettere å bli «en del av» Norden. 30. januar i år, dagen før Brexit ble en realitet, besøkte en delegasjon fra Nordisk Råds presidentskap det skotske parlamentet. Det ble de tette historiske og kulturelle båndene mellom Skottland og Norden understreket av begge sidene.

Skottlands Førsteminister Nicola Sturgeon har alltid vært en EU-venn. Her med tidligere president for EU-kommisjonen Jean-Claude Juncker. Foto: Etienne Ansotte/EU

– Historisk har det alltid vært tette bånd mellom de nordiske landene, Skottland og resten av Storbritannia. Nordisk Råd vil gjøre alt i dets makt for å sørge for at dette tette samarbeidet fortsetter, sa Silja Dögg Gunnarsdóttir, Nordisk Råds President i 2020. 

– På tross av Brexit ønsker vi at Skottland skal vite at de alltid har venner i de nordiske landene.

Kanskje det er fullt allerede

Men er det reelt at Skottland skulle kunne søke medlemskap i Nordisk Råd hvis landet skulle bli uavhengig fra resten av Storbritannia? Det spørsmålet fikk Nordisk Råds direktør Britt Bohlin av Sveriges Radio i 2017.

– Det er en lang reise dit, og ikke noe som kan skje over natten. Det er et stort skritt å skulle gjøre Norden større enn det er i dag, sa Bohlin den gang.

Norden vil også måtte fortsette å dyrke sitt tette forhold til Storbritannia etter Brexit – med eller uten Skottland som del av kongeriket. 

Ser nordover uansett

Det som er sikkert, er at den skotske regjeringen allerede har begynt å orientere seg i flere retninger for å posisjonere landet i en verden som er i stor geopolitisk endring. 

I fjor lanserte regjeringen i Edinburgh et nytt politisk rammeverk kalt “Arctic Connections” der de sier de ønsker å bygge en ny plattform for utveksling av politikk og kunnskap:

– Skottlands regjering vil styrke basisen for en langvarig toveis diskusjon med sine arktiske partnere. Vi ønsker å dele skotsk ekspertise og samtidig lære fra andre, heter det i innledningen signert Fiona Hyslop, minister for kultur, turisme og utenrikssaker