Kraftig vekst skaper utfordringer for Islands turistindustri

Turismen reddet Island etter finanskrisen i 2008. Det er den generelle konsensusen blant mange eksperter. Før krisen besøkte 600.000 utenlandske turister Island hvert år. Etter vulkanutbruddet fra Eyjafjallajokull i 2010 ble Island et mye mer populært turistmål og i 2014 var det for første gang flere en en million besøkende.

I 2019 var tallet over to millioner. Så veksten har vært hurtig i tiåret etter kollapsen.

Men så kom pandemien og turistindustrien stengte ned stort sett overalt og Island var selvfølgelig ikke noe unntak – selv om mange islendere reiste mye i eget land sommeren 2020 og 2021. Tross statsstøtte til reisebyrå, hoteller, restauranter og andre selskaper som måtte stenge eller gjøre dramatiske kutt, falt inntektene fra turismen dramatisk.   

De fleste turistselskapene overlevde imidlertid, og var oppe og gikk da turistene begynte å vende tilbake. 

Jóhannes Þór Skúlason. Foto: SAF

Jóhannes Þór Skúlason, sjef for den islandske reiselivsorganisasjonen SAF, sier det var støtten fra regjeringen som reddet de fleste selskapene. Det handlet om støtte for å holde ansatte i jobb, dekke permitteringsutgifter og å fryse avdrag på lån.

- Selv om det var flere konkurser i 2020 enn i året før, ble det færre enn vi hadde fryktet, sier Skúlason. 

Etterspørselen skøt i været

Skúlason forteller at da pandemien begynte å gi seg, forventet man en stor økning i bestillinger.  

- Vi visste at når korken ble sprettet ville champagnen flyte fritt fordi det var mange som hadde behov for å reise etter denne lange pausen. Men effekten ble langt større enn vi hadde forventet. 

I 2021 kom det 700.000 turister. Det ble spådd 1,1 millioner turister for 2022, men tallet er estimert til å allerede ligge på mellom 1,6 og 1,7 millioner, noe Skúlason tror stemmer.  

- I tillegg la turistene som kom hit igjen mye mer penger enn tidligere, som jo var veldig positivt. Og turistene var fornøyde med det de opplevde på Island, sier han.

Lilja Dögg Alfredsdottir, Islands turistminister, skrev nylig en artikkel der hun roste turistnæringen for hvor raskt den har greid å komme på fote igjen etter pandemien. Hun henviste til tall fra ITA (International Tourism Association), som viser at Islands turistindustri har gjenvunnet 95 % av sin styrke etter pandemien, mens tallet for resten av verden er 57 %. 

Skúlason sier at det har vært svært hyggelig å se turistene komme tilbake, og at det selvfølgelig har vært bra for selskapene som igjen kan stole på at de har en fast inntekt. Men dette er likevel ikke problemfritt.

- Ettersom etterspørselen har vokst igjen har selskapene vært nødt til å få ting opp og stå raskt men med mindre kapasitet enn de hadde før pandemien. Dette har ført til problemer. 

Mangel på arbeidskraft

Ett av disse problemene har vært mangel på arbeidskraft. Skúlason forteller at selskapene har hatt trøbbel med å fylle alle de ledige jobbene.

- Akkurat nå er 8 % av jobbene i turistnæringen ledige. Dette skaper mye stress for de som eier selskapene. Under pandemien var det også mange som gikk til jobber i andre sektorer, og vi har ikke greid å få alle tilbake. 

Et annet problem for selskapene er at investeringer ble kuttet under pandemien, inkludert oppdatering av utstyr.

- Og når all likviditet plutselig er borte er det vanskelig å gjøre de nødvendig investeringene hurtig når etterspørselen er tilbake. Tross støtten fra myndighetene er det mange selskaper som fortsatt sitter på gjeld. Det reduserer også deres kapasitet til å investere. Disse problemene vil vedvare i de kommende årene fordi det tar tid å løse slikt, sier Skúlason. 

Høy inflasjon skaper også problemer for turistnæringen.

- Dette betyr selvfølgelig mindre inntekt for selskapene etter at de har dekt sine utgifter. Og det reduserer også muligheten til å investere.

Boligkrisen på Island har skapt problemer for turistnæringen også. Boligmangel har skrudd prisene opp, selv om dette har avtatt noe i de siste månedene på grunn av høyere rente.

- Siden vi mangler arbeidskraft på Island må vi hente inn arbeidskraft utenfra, og det er veldig vanskelig å finne bolig for dem på grunn av den generelle boligmangelen, sier Skúlason.

Etterlyser eget fond

Skúlason har identifisert mange måter å løse disse problemene på. En løsning er å simpelthen hente arbeidskraft fra utlandet.

- Jeg vil gå så langt som å si at systemet for å hente folk fra land utenfor EØS ligger helt nede når du må vente i 36 måneder på riktig papirarbeid for å få inn arbeidskraften.

Han ønsker seg også et eget investeringsfond for turisme.

- Siden selskapene har lav eller ingen egenkapital står turistnæringen svakt i markedet sammenlignet med andre sektorer – både når det gjelder å ansette folk, bygge opp egenkapital og å investere. 

- Vi har ikke rett til noen hjelp fra de islandske forskningsfondene fordi vi ikke passer inn i den kategorien. Derfor mener vi det er behov for et eget fond som fokuserer på turisme, på linje med det vi allerede har for intellektuell eiendom. Dette vil gi oss et redskap for å markedsføre våre produkter mot et turistpublikum som vil bruke mer penger, for dette er det behov for på Island. I dag ligger vi etter andre sektorer på dette området, sier Skúlason. 

“Vi kan ikke vokse for raskt”

De seneste beregningene som Islands turistforening har gjort viser at det kan komme flere enn 2,3 millioner turister allerede neste år. Det er like mange som for rekordåret 2018. Innen 2025 kan tallet bli 3 millioner. En noe mer usikker langtids-beregning viser at det kan bli opptil 3,5 millioner turister på Island i 2030. 

Skúlason er optimistisk og tror islands turistindustri kan gjøre det godt i fremtiden, men han tror det er best hvis den vokser i litt saktere tempo. 

- Det ideelle ville være en årlig vekst på 2 til 3 % mens vi samtidig bygger opp infrastrukturen som trengs for en god turistnæring. Da kan dette fungere. Vi må ikke vokse for raskt – veksten må være bærekraftig,” sier Skúlason.