Islands industri nyter godt av å stå utenfor Europas energimarked

Island er ett av få land som ikke har hatt dette problemet. Energiprisen for husholdningene har holdt seg temmelig stabile de siste åtte årene, mens de har økt betraktelig i andre nordiske land – spesielt i Danmark. 

En av grunnene er at Island har nok fornybar energi til å være selvforsynt, mest takket være vannkraft men også på grunn av geotermisk energi. Men det er imidlertid ikke den eneste grunnen ifølge ledere i landets energikrevende industrier. Det at Island ikke er knyttet til det europeiske energimarkedet hjelper også.

Aluminiumsverk i Europa stenger

Pétur Blöndal, administrerende direktør i Samál, de islandske aluminiumsprodusentenes forening, understreker at det ikke kun er fornybare energikilder som hjelper produksjonen på Island, og trekker frem Norge som eksempel.

Pétur Blöndal, administrerende direktør i Samál, de islandske aluminiumsprodusentenes forening. Foto: Samál

– Deler av Norge er ikke tilknyttet det europeiske energimarkedet. I disse delene har energiprisene vært mer stabile. Dette gjelder for eksempel Nord-Norge. Men i områder som er tilknyttet markedet har mange aluminiumsprodusenter hatt problemer.

Blöndal sier at aluminiumsproduksjonen har falt med 40 til 50 prosent i EU de siste årene. Grunnen er at aluminiumsverkene ikke har hatt langtids energikontrakter og har vært nødt til å kjøpe energi til spotpris. I noen tilfeller har energiprisen vært høyere enn verdien på ferdig produsert aluminium. I tillegg er prisen som islandske aluminiumsverk betaler for energi stort sett tett knyttet opp mot prisen på aluminium.

– Aluminiumsprisen har vært høy i år, og islandske produsenter har derfor aldri betalt mer for energi enn de gjør nå, ifølge en pressemelding fra Landsvirkjun, det største energiselskapet. Her står det også at prisen som energikrevende industri på Island i stor grad ligner på den som finnes i naboland, sier Blöndal.

Han understreker at selv om energikrisen hadde rammet Island, ville det ikke ført til store endringer på lang sikt for aluminiumsprodusentene, siden de har langtidskontrakter med energiselskapet Landsvirkjun. 

– Aluminiumsprodusenter med langtidskontrakter gjør det generelt bra. Og det er helt klart en styrke for Island å ikke være tilknyttet det europeiske energimarkedet. 

Økt interesse i datasentre 

Datasentre er også blant de som bruker mye energi på Island. Landet har i økende grad markedsført seg selv som et ideelt sted for disse, ikke bare på grunn av ren energi men også på grunn av tilgang på naturlig kjøling. Sigríður Mogensen, sjef for kreative industrier hos SI, den islandske industriorganisasjonen, sier at når energimarkedet svekkes i Europa er dette en fordel for Island. 

Sigríður Mogensen, sjef for kreative industrier hos SI, den islandske industriorganisasjonen- Foto: SI

– Det er fordi Island ikke er knyttet til det europeiske energimarkedet. Så det var smart av oss da vi bestemte oss for å ikke ha en elkabel herfra til Europa, noe som ble diskutert for noen år siden. Men datasentrene opplever økende interesse fra europeiske selskaper for det de kan tilby.

– Ethvert selskap, uansett hva slag bedrift de er, men først og fremst teknologiselskaper, må bruke datasentre direkte eller indirekte. Så vi ser en økende interesse fra selskaper som ønsker å komme til Island med sine data.

Mogensen sier at dette åpenbart er tiden for å markedsføre islandske datasentre i Europa.

– En annen ting som hjelper er at vi snart åpner en ny kommunikasjonskabel mellom Island og Irland. Det at vi kun har hatt to kabler som knytter oss til Europa de siste årene har vært til hinder. Nå kommer nummer tre samtidig som energimarkedet er i endring. Det er veldig positivt for oss fordi tek-gigantene har vært bekymret for at tilknytningen ikke har vært solid nok her.

Mogensen sier at når det gjelder energi har ikke markedsprisen alt å si. Forutsigbarhet er også veldig viktig.

– Energiprisene har gått mye opp og ned men hos oss er de mye mer forutsigbare. 

Massiv vekst hvis tek-gigantene kommer

Mogensen forventer at datasenter-industrien vil vokse med 15 til 20 prosent de neste to årene. 

– Men hvis en tek-gigant kom til Island – noen som Amazon, Google eller Facebook som allerede har bygd enorme datasentre i Norden – vil den veksten doble seg eller mer. Og jeg tror dette er mer sannsynlig i dag enn for bare noen få år siden.

Det islandske elpriset har nesten ikke forandret seg på åtte år. 

– Fordelen med å ha stabile energipriser er mer åpenbar nå under energikrisen. Og naturlig kjøling når vi har klimaendringer pluss den nye fiberoptikk-kabelen er også viktige faktorer her.

Men politisk vilje trengs også, ifølge Mogensen.  

– Da en av tek-gigantene bygde datasenter i Finland ble dette spesielt ønsket velkommen av statsministeren. Det samme skjedde da Microsoft bygde datasenter i Sverige – utdanningsministeren så på det som et godt bidrag til landets utdanningssystem. Diskusjonen på Island har ikke nådd denne fasen ennå, men dette er viktig hvis vi skal få tek-selskapene til virkelig å se på Island som en mulighet. 

Dette kommer kanskje som en overraskelse, men Mogensen sier at Island ikke kan tilby for mye grønn energi i fremtiden heller.

– Vi har måttet si nei til prosjekter over hele landet på grunn av energimangel, spesielt fordi vi er i ferd med å redusere bruken av fossilt brennstoff. Vi har selvfølgelig mye grønn energi akkurat nå, men vi vil trenge mer energi for å utvikle vår industri enda mer. Så det finnes fortsatt hindringer for vår utvikling, ikke bare for nye selskaper men også for at de eksisterende skal få vokse.