Islands fagforenings-krangel er over, men det ulmer fortsatt

Dette skulle bli slutten på en krevende periode for landsorganisasjonen og for fagforeningene som hadde gått gjennom en tid preget av seriøse konflikter. Alt er ikke helt over, og de tre mest vokale fagforeningslederne har gått hardt ut mot hverandre. Eller som Hermannsson selv sa det i et radiointervju dagen etter at han ble valgt:

- Vi kan fortsatt ikke kalle landsorganisasjonen et lunt hjem, men vi har bestemt oss for å jobbe sammen i enkelte saker der vi er nødt til å samarbeide, og så ta ting som de kommer.

Her refererer Hermannsson i hovedsak til det presset staten og regjeringen er under for å gjøre det de kan for å dempe inflasjonen, noe både fagforeningene og økonomer mener er svært nødvendig.  

Tre ledere

Men tilbake til konflikten. Den har i hovedsak handlet om tre fagforeningsledere – Sólveig Anna Jónsdóttir, leder i Efling som i hovedsak representerer arbeidere i hovedstadsområdet med lavere utdannelse; Ragnar Þór Ingólfsson, leder i VR som representerer butikk- og kontorarbeidere, og Vilhjálmur Birgisson, leder i Akranes Trade Union og også styreformann i Islands Yrkesforbund SGS.

Disse tre har i de siste årene stått sammen og vært kritiske til måten landsorganisasjonen ASÍ har jobbet. De mente at den var for byråkratisk, hadde fjernet seg for lang fra arbeiderne den skulle representere og at den ikke kjempet godt nok på deres vegne.

Dette førte til slutt til at landsorganisasjonens president Drífa Snædal gikk av i august 2022. Hun sa at blokkformasjoner innad i fagforeningene og kommunikasjonen med enkelte ledere gjorde det umulig for henne å fortsette. Hun trakk særlig frem kritikk fra lederne i Efling og VR. Kristján Þórður Snæbjarnarson, som var første visepresident, tok midlertidig over fra henne. 

Efling sparket alle ansatte 

Det har blåst mest rundt Jónsdóttir i Efling. I april 2022 sparket Efling alle sine 12 ansatte. To måneder tidligere hadde Jónsdóttir blitt valgt som styreleder, etter at hun hadde sagt opp jobben som fagforeningsleder i oktober 2021. Selv hevdet hun at de ansatte hadde drevet henne på dør. Avskjedigelsene ble sterkt kritisert av andre fagforeningsledere. 

Høsten 2022 økte konfliktnivået i fagforeningene. Alle de tre lederne – Ingólfsson, Birgisson og Jónsdóttir – hadde søkt stillingen som respektive president i ASÍ, andre visepresident og tredje visepresident, men alle trakk sitt kandidatur under landsorganisasjonens årsmøte i oktober. Grunnen til det, ifølge Birgisson, var at det var umulig for de tre å bli enige om en felles platform.

- Jeg beklager til islandske arbeidere at vi ikke greide å bli enige. Dessverre er det for mye personlig hat mellom lederne.

Dette så ut som en landsorganisasjon som var splittet i to. For å roe ting ned, ble årsmøtet utsatt til april 2023, og Kristján Þórður Snæbjarnarson ble valgt som midlertidig president frem til da.

Den store krangelen

Efling er den største fagforeningen innen Islands Yrkesforbund SGS, der Birgisson er leder. Via SGS er Efling medlem i ASÍ. Etter årsmøtet i ASÍ sa de tre fagforeningslederne at de ønsket å diskutere muligheten for å trekke seg ut av ASÍ. Men så ble disse tre lederne uvenner. 

I desember undertegnet Yrkesforbundet SGS en ny kollektivavtale som gjelder frem til 31. januar 2024. Efling var ikke del av avtalen og Jónsdóttir var dypt kritisk til den. Hun mente avtalen ikke representerte hennes medlemmer i hovedstadsregionen på en god nok måte. Dette falt Birgisson tungt for hjertet. Efling utarbeidet sin egen avtale i mars etter en rekke streiker.

Tidligere denne måneden stemte Eflings medlemmer for å trekke fagforeningen ut av Yrkesforbundet SGS, og heller søke direkte medlemskap i ASÍ. Bare 5 prosent av Eflings medlemmer stemte, og av disse var det 68 prosent som stemte for å trekke seg ut av SGS. Jónsdóttir sa at Efling betalte 53 millioner islandske kroner for medlemskap hvert år uten å få noe særlig igjen for det. Birgisson reagerte på dette i et intervju med Stöð 2 (Kanal 2): 

- Situasjonen er slik at hvis du ikke gjør som Sólveig Anna vil, så blir dette konsekvensen. Det er bare slik det er og det er det jeg har funnet ut. Jeg er bare ikke typen som lar meg selv tvinges til samarbeid eller gjøre ting som går mot min egen samvittighet.

Så det ser ut til at disse tidligere allierte ikke er allierte lenger. 

En midlertidig president

Men tilbake til ASÍs årsmøte i april. Da det ble klart at Snæbjarnarson ikke ønsket å stille til gjenvalg som president, begynte fagforeningene å lete etter en ny leder som de kunne enes om. De fant denne personen i Finnbjörn A. Hermannsson, som for ikke lenge siden hadde gått av som styreformann i Byggiðn, en fagforening for byggearbeidere i Reykjavik og Akureyri. Han sa seg villig til å ta jobben for resten av perioden, som varer i 18 måneder. Ragnar Þór Ingólfsson ble valgt til første visepresident. 

Finnbjörn A. Hermannsson, leder, i midten, med Hjördís Þóra Sigurþórsdóttir, andre nestleder på sin høyre side. Ragnar Þór Ingólfsson, første nestleder står lengst til venstre på bildet og Kristján Þórður Snæbjarnarson, tredje nestleder, lengst til høyre.

Hermannsson er en svært erfaren fagforeningsleder. Han har ledet Byggiðn og fagforeningens forløper i 26 år. Han hadde tenkt å pensjonere seg etter at han gikk av, men siden alle fagforeningslederne kunne enes om ham som president valgte han å ta jobben. Han har hatt en god arbeidsmarkeds-karriere og har rykte på seg for å være en dyktig konfliktløser. 

Hermannsson er imidlertid ikke ment å være president på lang sikt – han ønsker kun å stå i jobben i én to-årsperiode. Så da gjenstår spørsmålet – vil han greie å samle fagforeningene under landsorganisasjonen igjen? Og når hans periode er omme, vil fagforeningene greie å finne noen som har generell støtte? Det gjenstår å se, men det er som er sikkert er at landsorganisasjonen ASÍ går inn i en krevende periode.