Norge strammer in reglene for innleid arbeidskraft

Det er også innført forbud mot innleie fra bemanningsforetak til bygningsarbeid på byggeplasser i Oslo, Viken og tidligere Vestfold.

De nye reglene (se faktaboks) gjelder fra 1. april. Overgangsreglene for allerede inngåtte avtaler går ut 1. juli.

Jubel i fagbevegelsen

- Regjeringens mål er at de nye reglene skal styrke det seriøse, ordnede arbeidslivet som skal kjennetegne Norge. Mulighet til trygge og faste jobber vil også styrke rekrutteringen til noen yrker og fag, sa arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen (Ap) på dagen da de nye reglene tredde i kraft.

Også fagbevegelsen var fornøyd denne dagen. LO mener de nye reglene vil være bra for arbeidsmiljøet, sikkerheten, produktiviteten og ikke minst for rekrutteringen. 

- Det blir definitivt flere fast ansatte. Alternativet til innleie er faste, hele stillinger, uttalte LO-leder Peggy Hessen Følsvik til LOs eget nettsted.

Noen ansetter, andre sier opp

Og jo da, det er allerede historier om entreprenører som ansetter når de nå ikke lenger kan leie dem inn fra bemanningsbyråer og vikarbyråer, men det er minst like mange historier – om så ikke flere – om bemanningsbyråer som sier opp flere titalls ansatte.

- Vi er veldig spent på hva som skjer 1. juli, når overgangstiden er over. Det er først utover høsten at vi vil se hvordan de nye reglene fungerer, tror Rune Ask, leder Byggfag Drammen-Bærum, en avdeling i Fellesforbundet.

Rune Ask i Fellesforbundet mener det var helt nødvendig å stramme inn reglene for innleie av arbeidskraft i byggebransjen. 

Han er på besøk hos LO-koordinator Jens Eriksen, som er engasjert av Sykehusbygg i forbindelse med byggingen av nytt sykehus i Drammen. Sykehuset skal stå klart til bruk i 2025.

På en helt vanlig dag er det rundt 800 personer på byggeplassen, fordelt på pluss-minus 120 selskaper og av dem er det rundt 20 bemanningsforetak.

LO-koordinatorens oppgave er blant annet å påse at arbeidsforholdene på byggeplassen følger norske lønns- og arbeidsvilkår.

Store forskjeller i omfang

Omfanget av innleid arbeidskraft er under 2 prosent av antall årsverk i det norske arbeidsmarkedet. Men i deler av bygningsbransjen er om lag 15 prosent av arbeidstakerne innleid. Det er også regionale forskjeller, noe som er bakgrunnen for at det er innført forbud i Oslofjord-området.

Mange selskaper har gjort seg avhengig av innleie, så også de fleste selskapene som er med på å bygge det nye sykehuset i Drammen. Omfanget varierer, fra bare noen få prosent til opp mot 50 prosent innleie av total arbeidsstokk.

LO-koordinator Jens Eriksen har som oppgave å følge med om norske lønns- og arbeidsvilkår følges på store byggeprosjekter. Han er spent på hvordan det nye regelverket vil fungere. 

Med de nye innleiereglene må arbeidsgiverne finne andre måter å dekke bemanningsbehovet på. Og enn så lenge er altså hovedinntrykket at mange sitter på gjerdet og lurer på hvordan de skal håndtere dette. 

- Er det behov for å leie inn folk, er det også behov for å ansette, sier Ask.

Han mener at behovet for innleie i mange tilfeller er et uttrykk for dårlig planlegging og med det lavere produktivitet. Det er heller ingen tvil om at innleie har vært økonomisk motivert.

Forsøk på å lure regelverket

Det er allerede avdekket saker der noen forsøker å finne såkalte «smutthull» i det nye regelverket.

De nye reglene sier blant annet at det bare er lov med innleie fra bemanningsbyrå når bedriften har tariffavtale og en skriftlig og tidsavgrenset avtale med tillitsvalgt.

Men hva er en tillitsvalgt? Og hva er en fagforening? Nettavisen Frifagbevegelse fortalte nylig om en sak der et selskap hadde inngått en avtale om innleie med verneombudet og ikke de tillitsvalgte for Fellesforbundet.

Klart forsøk på å omgå reglene, mener LO-forbundet, noe selskapet ikke er enig i. Og der står striden i dag.

Det er også tilfeller av at bemanningsbyrå nå går fra å være nettopp det, til å bli «produksjonsbedrift», uten at selskapet egentlig er noe annet enn det opprinnelige. Årsaken til «navneskifte»: Mens adgangen til innleie fra et bemanningsbyrå er sterkt begrenset/forbudt, kan man leie inn arbeidskraft som tidligere fra en produksjonsbedrift.

- Dramatiske innstramminger

NHO er sterkt imot de nye reglene for innleie av arbeidskraft.

- Innstrammingene av adgangen til innleie er dramatiske, og rammer mange bedrifter over hele landet. Dette var forutsigbart, og NHO advarte sterkt mot regelendringene i forkant.

Vi får nå mange tilbakemeldinger fra bedrifter i en rekke bransjer om de nye innleiereglene. Hovedbildet er at det er stor frustrasjon og betydelig usikkerhet, sier Nina Melsom, områdedirektør for arbeidsliv og tariff i NHO, til Arbeidsliv i Norden.

NHO mener det ikke er behov for et nytt regelverk for innleie av arbeidskraft, sier Nina Melsom, områdedirektør for arbeidsliv og tariff. Foto: Moment Studio.

- Endringene vil gjøre det vanskeligere å skaffe nødvendig arbeidskraft, og dermed gjøre det vanskeligere å drive virksomhet i en situasjon som er krevende for mange bedrifter fra før. Dette ser vi allerede tegn til, sier hun.

Melsom viser til at allerede før de siste innstrammingene i april, var Norge et av landene som hadde den strengeste reguleringen av adgangen til midlertidig ansettelse og andre kortvarige tilknytningsformer.

-Særlig når det gjelder reguleringene av midlertidig ansettelser og innleie skiller Norge seg ut fra de andre nordiske landene ved å ha strengere regler, påpeker Melsom.

I strid med EØS-avtalen?

Allerede før de nye reglene tredde i kraft ble Norge klaget inn for Eftas overvåkingsorgan ESA for brudd på EØS-avtalen. Blant dem som klaget var organisasjonen Små og mellomstore bedrifter (SMB) og flere bemanningsbyråer.

I februar varslet ESA at de vil undersøke om de nye reglene er forenelige med EØS-retten.

ESA stilte blant annet spørsmål ved om Norge har brutt EUs utsendingsdirektiv. Det pålegger Norge å legge til rette for fri flyt av tjenester mellom EØS-landene, EU-retten har slått fast at bemanningsbyrå som leverer arbeidstakere på tvers av landegrensene innen EØS, er en leveranse av tjenester.

Mener Norge ikke bryter EØS-retten

Vikarbyrådirektivet har imidlertid også åpning for at hvis det er behov for å sikre at arbeidsmarkedet fungerer som det skal, kan myndighetene begrense bruken av innleid arbeidskraft.

Arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen (Ap) mener Norge ikke bryter EØS-avtalen. (Foto: Astrid Waller)

Og i sitt svar i mai, fastholder regjeringen at de nye innleiereglene ikke bryter med EØS-retten.

- De nye innleiereglene bygger på et ønske om å ivareta helt grunnleggende aspekter ved norsk arbeidsliv og den norske arbeidslivsmodellen, hvor faste og direkte ansettelser står helt sentralt. EØS-retten gir vid skjønnsmargin og dermed mulighet for oss å styrke og beskytte den norske modellen, sier arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen (Ap) i en pressemelding fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet.

- Må settes på vent

Høyre mener nå at innleiereglene må settes på vent til man vet om de strider med EØS-reglene.

- Forbudet og innstrammingene er rødlistet av EFTAs overvåkingsorgan, og de kan være i strid med EØS-avtalen. Regjeringen har til nå sendt et femti siders langt forsvar for sin politikk til ESA, og det sies der ingenting om hva som skal til for at forbudet opphører. Vi vet at regjeringen vil evaluere det, men hele byggenæringen i området her aner ikke når de kan leie inn igjen. Isteden ansetter de folk som de kanskje må permittere om noen måneder, eller så inngår de entrepriseavtaler med utenlandsk innleid arbeidskraft, sa Anna Molberg (H), medlem av arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget, i Stortingets spørretime i midten av mai.

Fafo og Samfunnspolitisk analyse har fått i oppdrag å vurdere konsekvensene av forbudet mot bruk av bemanningsbransjen i byggebransjen rundt Oslo.