Island: Laveste arbeidsledighet på 20 år

Katrin Ólafsdóttir, dosent i økonomi ved universitetet i Reykjavik, sier at disse tallene reflekterer at det går litt sent å få tak i utenlandsk arbeidskraft.

- Det har blitt slik på Island at vi importerer arbeidskraft når vi behøver det. Dette ser ikke ut til å gå like raskt nå som tidligere. Turistindustrien har antakelig det beste året noen sinne og det kan være hovedgrunnen til den lave arbeidsledigheten.

- Folk som jobber i denne sektoren opplever også boligmangel, og det gjør problemet verre. Island konkurrerer også med andre land om arbeidskraft. Til vanlig har vi kunnet finne arbeidere i land som Polen, men dette ser ut til å være vanskeligere nå, sier Ólafsdóttir.

Tross dette har antallet arbeidsinnvandrere økt fra 42.278 i fjor til 49.889 i år. Det er en økning på mer enn 7.600, noe som kan forklare årets økning i turistsektoren.  

Arbeidsledigheten er spesielt lav blant kvinner – kun 1 prosent. Ólafsdóttir forklarer dette med at personalmangelen i hovedsak er i serviceindustrien.

- I de siste årene har det vært personalmangel i barnehager, helsesektoren og andre sektorer med en høy andel kvinnelige ansatte. Du kan alltid finne en jobb her, så jeg tror at enhver kvinne som ser etter jobb kan få en.

Ólafsdóttir sier at dette kan føre til at virksomheter gjør ting for å utnytte eksisterende personale bedre, for eksempel å ta større grupper på utflukter. 

– Dette kan føre til mindre effektivitet og enda kortere åpningstider.

Turistarbeidere har ikke vendt tilbake

Jóhannes Þór Skúlason, sjef for den islandske reiselivsorganisasjonen SAF, bekrefter delvis analysen til Olafsdottir. - Det har vært vanskeligere for oss å finne islandske arbeidere. Før pandemien representerte utenlandsk arbeidskraft rund 33 prosent av turistarbeidere. Nå er tallet 40 prosent, som er rundt 12.000 mennesker. 

Skúlason legger til at før pandemien bodde en av tre utenlandske turistarbeidere permanent på Island. Han tror det er færre nå og sier at dette er en konsekvens av at islendere forlot turistindustrien under pandemien.

- Statistikken viser at antallet arbeidere endret seg i to sektorer etter pandemien. Turistindustrien mistet 9,000, hvorav 5,500 var islendere, mens offentlig sektor fikk 5,000 nye. Så islandske arbeidere gikk til offentlig sektor der jobbene er sikrere og lønnen bedre. Det vil ta tid å få disse tilbake fordi det er utfordrende å forlate en trygg jobb i offentlig sektor etter et så stort sjokk. 

Men han tror at antallet utenlandske arbeidere vil være det samme som før pandemien om tre til fem års tid.

Skúlason sier at det har vært enklere å tiltrekke seg utenlands arbeidskraft i år. I fjor var det ekstremt vanskelig. Men det er fremdeles vanskelig å finne folk med riktig kompetanse.

- De vi kan få tak i er stort sett uerfarne og det er flere av disse nå enn før. Vi strever med å finne folk med riktig kompetanse, som kelnere, kokker, guider, bussjåfører og så videre. Hoteller og overnattingssteder kan ansette uerfarne folk, men da må de også bruke mye tid og energi på å trene dem opp. 

Han forteller at 8,3 prosent av jobber i turistnæringen var ledige i fjor. Nå er tallet 4,3 prosent. Skúlason har også merket seg at det nå er flere arbeidere fra sør i Europa og færre fra øst.

- Jeg vet at Middelhavsland nå får flere turister enn arbeidere fra Polen. Så kanskje økonomien er i ferd med å endre seg litt.

Hovedproblemet ifølge Skúlason er ikke å finne ansatte men å finne de riktige ansatte.

I juli i år var det kun 3 322 færre turister enn rekordåret 2018. Kilde:  Icelandic Tourist Board.

- Vi forventer mellom 2,1 og 2,2 millioner turister til Island i år og vi har nok arbeidskraft til å takle dette. Men spørsmålet er hva slags service vi ønsker å yte. Mangelen på kompetent arbeidskraft gjør det vanskeligere for virksomheter å vokse. Jo lenger dette tar, jo vanskeligere blir det å finne den riktige balansen mellom kvalitet og pris.

Økende lønnspress

Men tilbake til de økonomiske konsekvensene av lav arbeidsledighet. Når arbeidsledigheten er lav, øker lønnspresset. 

- Vi har ikke sett noe av dette enda. Men de nåværende kollektivavtalene går ut i slutten av januar, og jeg tror at dette vil føre til økt press i forhandlinger om nye avtaler. Det er allerede en dyster stemning i fagforeningen, og dette bidrar til mer av det. Men jeg tror ikke vi vil se lønnsøkninger før forhandlingene starter, sier Ólafsdóttir. 

Hun legger også til at denne situasjonen kan føre til prisøkninger.

- Inflasjonen har vært på tur ned, men jeg tror det er lite sannsynlig at den faller så rakst igjen som den har gjort i de siste to månedene.

Ólafsdóttir sier at alt dette indikerer press på økonomien. 

- Hvis dette fortsetter får vi enda høyere renter. Jeg tror vi vil se en reduksjon i sommerturismen til høsten. Spørsmålet er om utenlandske arbeidere som da er ferdige med jobben kommer til å reise fra Island eller melde seg arbeidsledige. Men det vi ikke vet enda er hvordan dette vil påvirke enkelte typer arbeid. Kommer vi for eksempel til å se en mangel på eksperter til høsten? Dette er noe vi må følge med på.

Ólafsdóttir er bekymret for at denne situasjonen kan føre til flere konflikter mellom arbeidsgivere og ansatte – noe som vil bli enda verre hvis sentralbanken øker rentene. 

- Denne situasjonen gjør det nødvendig for regjeringen å ta grep for å roe ting ned. Det har ikke skjedd i de siste månedene. Hvis regjeringen ikke gjør dette vil ting bli vanskelige.