Islands arbeidsminister: Vi må løse utfordringene med det grønne skiftet sammen

 Vi satte oss ned med Guðbrandsson for å snakke om disse og de andre prioritetene Islands formannsskap har.

Guðmundur Ingi Guðbrandsson sier at Island har hatt svært ambisiøse planer for formannsskapet . 

- Vi har forberedt dette i et klima preget av to faktorer. Den ene er at pandemien nettopp er over, og vi er i ferd med å jobbe oss ut av alle slags konsekvenser av den, for eksempel i arbeidsmarkedet og samfunnet forøvrig.

- Den andre faktoren er Russlands invasjon av Ukraina, som har ført til mer fokus på fred i vår formannsskapsplan. Siden starten av invasjonen har selvfølgelig andre ting hent som også fører til et nødvendig økt fokus på fred. Men Ukraina er nærmere Norden og vi har også samarbeidet på visse områder med østeuropeiske land.

- Nå har vi, de nordiske samarbeidsministrene, redusert samarbeidet med Russland. Men vi har fremdeles muligheten til å støtte spesifikt arbeid der, for eksempel humanitært arbeid.

Fokus på klima og miljø

Guðbrandsson sier at Island også jobber med en spesifikk plan for å takle endringene i arbeidsmarkedet. Planen varer frem til neste år. Guðbrandsson var tidligere miljøminister og før det igjen var han en klimaaktivist. Så det er ingen overraskelse at klimaendringer og miljøet er viktige tema under formannsskapet.

- Vi fokuserer spesielt på det grønne skiftet, som dekkes i den planen, men vi tar det til et enda høyere nivå. Vi planlegger et toppmøte i tidlig desember der vi bruker den nordiske arbeidsmarkedsmodellen som inspirasjon. Vi samler representanter fra fagforeningene, arbeidsgiverne og regjeringene.

Mer om det møtet senere.

Island jobber også med å forbedre inkludering i arbeidsmarkedet.

- Det betyr et arbeidsmarked som er åpent for alle. Vi fokuserer spesielt på mennesker med handicap og immigranter. Jeg har jobbet mye med dette her på Island. Og vi jobber også med å vurdere verdien av arbeid i et kjønnsbasert arbeidsmarked, noe statsministerens kontor har tatt ansvar for ut fra et likestillingsperspektiv.

Guðbrandsson nevner to fokusområder til for Islands jobb i det nordiske samarbeidet.

- Nummer én er forskning, spesielt når det gjelder ting som helt klart vil endres snart i forhold til det grønne skiftet og inkludering på arbeidsmarkedet. Vi bør fokusere på dette og skape en plattform for fremtidig politikk. Dette er allerede i gang.

- For det andre bør vi fokusere mer på kompetanse og hvordan vi kan forbedre folks muligheter for å utvikle kompetansen sin slik at de kan utføre de jobbene som vil endre seg i fremtiden, både på grunn av teknologi og det grønne skiftet. Det er mye diskusjon om dette i Europa nå.

Kan lære fra hverandre

Men tilbake til toppmøtet i Reykjavik. Guðbrandsson sier at det har potensiale for å bli et svært viktig møte.

- Hver gang du står overfor noe nytt, vil du gjøre det bedre hvis du inviterer flere til bordet, spesielt hvis du kan gjøre det i en internasjonal kontekst. Dette toppmøtet vil samle fagforeningene, arbeidsgiverne og regjeringene i samme rom.

- Dette er veldig viktig, fordi vi helt klart må møte utfordringene rundt et rettferdig grønt skifte sammen, ikke bare for å kunne nyte endringene men også for å kunne dele byrdene på en rettferdig måte. Dette henger sammen med Nordens visjon for 2030, der vi sikter mot en grønn, konkurransesterk og sosialt bærekraftig region. 

- Så jeg mener det er veldig viktig å få skyte et startskudd med et godt møte mellom disse partene. Der vi kan ta for oss de viktigste tingene som vi må ta tak i når det gjelder det grønne skiftet, og hvordan vi kan inkludere disse i vårt samarbeid. Mye av dette skjer selvfølgelig i hvert enkelt land, men vi kan lære så mye fra hverandre – det har vi vist tidligere i vårt nordiske samarbeid.

- Jeg må si at etter å ha vært minister i nesten seks år i to ulike departement, så er mitt syn at kjernen i det nordiske samarbeidet er meningsutveksling og det å lære fra hverandre med må om å styrke våre felles verdier. Dette møtet blir en veldig god arena for å bygge på dette arbeidet.

Guðbrandsson sier at den største utfordringen med det grønne skiftet handler om kompetanse.

- Det er viktig at vi forstår endringene som ligger foran oss. En av tingene vi på se på er kunstig intelligens, noe som ikke vil gjøre jobben enklere. Men KI kan også skape muligheter og hjelpe oss med å få ting til å gå i riktig retning.

- Jeg mener vi må finne ut hvordan vi kan sikre at arbeidsmarkedet har tilgang til folk med den riktige kompetansen til å møte disse utfordringene, og vi må passe på at de som enten mister jobben eller møter store endringer får muligheten til kompetanseheving. 

Når vi spør, innrømmer Guðbrandsson at dette er også noe som det statlige utdanningssystemet må ta del i.

- Derfor er vi i gang med en gjennomgang av utdanningssystemet for voksne, og vi venter på en rapport som publiseres i november. Mitt mål er å fremme et nytt lovforslag i Alltinget basert på denne.

Guðbrandsson legger til at det er også viktig for arbeidsgivere og fagforeninger å enes om grønne løsninger. Han forteller at en spesialkomite for det islandske språket nå er i gang med å diskutere hvordan man styrker språket, spesielt som andrespråk. Dette er viktig for inkluderingen av immigranter i arbeidsmarkedet. 

- Det er svært viktig å støtte denne utviklingen og at alt dette passer sammen.

Transport og jordbruk hovedutfordringer for karbonnøytralitet

Som mange andre land skal Island også bli karbonnøytralt innen 2040. Guðbrandsson sier at den største utfordringen er å fullføre overgangen til grønn energi.

- Her snakker vi først og fremst om fisketrålere, veitransport og luftfart. Andre ting i energiovergangen er i rute, for eksempel kollektivtransport og private biler.

Den andre store utfordringen er jordbruket.

- Her må vi gjøre det bedre, ikke bare på Island men i alle de nordiske landene. Du kan ikke endre den enteriske gjæringen i kyr og sauer på samme måte som du bytter motor i biler og fly. Så utslipp fra husdyr må reduseres gjennom annerledes bruk av gjødsel for eksempel. Dette handler om Islands økosystem og ødeleggelsen av landskap som har pågått tidligere. Vi har greid å forbedre dette. Men dette er altså hovedutfordringene.

Guðbrandsson sier målet er å fortsette å redusere CO2-utslippene også etter at Island blir karbonnøytralt.

- Det kan vi gjøre ved å ta tilbake land og våtmarker. Det er det vi må sikte mot mens vi jobber for en bedre klimaballanse i verden.

Vi ender intervjuet med å se på hva det islandske arbeidsmarkedet står overfor. Kortere kollektivavtaler ble inngått i slutten av fjoråret og går ut i januar. Det ser ut til at forhandlingene for nye avtaler blir vanskelige, siden både inflasjon og renter er høye.

- For meg er det viktig å inngå langsiktige avtaler. De fører til en mer stabil økonomi siden vi vet hva vi kan forvente. Jeg mener det er tydelig at staten vil komme med forslag om å støtte målet om langsiktige avtaler. Men de må også støtte våre forsøk på å dempe inflasjonen og rentene, fordi det er det alle vil – uansett hvem vi representerer. Så sentralbanken, staten og arbeidslivet må alle gjøre det de kan.

Guðbrandsson sier han ønsker en økning av de laveste lønningene – enten i de neste avtalene eller senere.

- Vi har tatt noen steg i de siste årene og jeg tror at fagforeningene gjorde en super jobb der. Jeg håper også at vi kan forbedre kvinners lønnsnivå i visse jobber, sammenlignet med hva menn med lignende utdanning får betalt. Dette er det jeg mener er viktigst akkurat nå.