Norden henger etter i kampen mot økonomisk kriminalitet

– Jeg tror det er relativt risikofritt å drive arbeidskriminalitet i Norge, sa forbundsleder Kjersti Barsok i Norsk Tjenestemannsforbund (NTL) da hun åpnet årets Svart økonomikonferanse i en fullsatt sal i Folkets Hus i Oslo i Norge.

Forbundsleder Kjersti Barsok i Norsk Tjenestemannsforbund (NTL) mener det må mer ressurser til arbeidet mot økonomisk kriminalitet. 

Konferansen arrangeres årlig som en del av Fagforbundet og NTLs arbeid mot økonomisk kriminalitet. Den samler eksperter, forskere, politikere og ikke minst mange fra fagbevegelsen.
I år dreide konferansen seg om det nordiske arbeidslivet.

Temaer som tilretteleggernes rolle, velferdskriminalitet og skjult eierskap var på agendaen. Interessen for konferansen ble beskrevet som rekordstor.

Ikke mange og gode nok tiltak

Forbundsleder Kjersti Barsok i NTL understreker at A-krimsamarbeid og bedre adgang til informasjonsdeling er bra, men hun er klar på at det ikke er nok.

– De svært få som oppdages får lav eller ingen straff. Dommene mot skattesvindel er lave eller fraværende. Er det slik at nedprioriteringa av saker om økonomisk kriminalitet og lønnstyveri egentlig er uttrykk for klassejustis i «likhetssamfunnet» Norge? spurte hun.

– Regelverket er ikke godt nok til å få til nok samarbeid på tvers av etater. Ressursene som settes av til dette arbeidet er ikke i nærheten av ressursene de kriminelle bruker når de får søkelyset på seg, sa forbundslederen.

Ingen enslig svane

Blant innlederne var mannen bak den danske dokumentaren «Den sorte svane», Mads Brügger. Han tok publikum med bak kulissene og fortalte om metodene de brukte for å lage dokumentaren.

Arbeidsliv i Norden har tidligere skrevet om "Den sorte svane": "Skærpet kurs mod social dumping og hvidvask".

Brügger mener det er avgjørende for de nordiske velferdssamfunnene at man makter å bekjempe økonomisk kriminalitet.

I en påfølgende debatt advarte Brügger om å tro at «Den sorte svane» er enslig. Han mener det er mange flere der ute og at de er langt farligere enn hva mange tror.

– De kriminelle er kreative og de tenker langsiktig og er strategiske, sa han. Brügger mener at det er på tide at politi, politikere og flere med dem, får øynene opp for det som skjer. Enn så lenge har alt for mange vært naive og kontrollregimet har vært for dårlig, mener Brügger.

Dokumentaren har hjulpet noe, håper han.
– Det ser ut til at danske politikere har skjønt at noe er alvorlig galt med kontrollinstansene våre, sa Brügger.

Åpenhet versus personvern

Tor Arne Vikingstad er økonom og journalist i NRK. Han jobbet med den danske dokumentaren da den gikk på norsk TV. Den omskolerte økonomen er overrasket over hvor vanskelig det til tider er å jobbe med journalistiske saker om økonomisk kriminalitet.

Han er også overrasket over hvor vanskelig det er å få folk engasjert i saker om temaet.
– Åpenhet er et av de viktigste verktøyene i kampen mot arbeidskriminalitet. Men vi møter ofte stengte dører. Informasjonen vi søker er utilgjengelig for oss. Hensynet til personvern trumfer ofte åpenhet, sa Vikingstad.

Hvordan lage riktige tiltak?

Leif Vagle er leder i Fair Play Bygg Agder, en organisasjon som jobber mot kriminalitet i arbeidslivet, særlig i byggenæringen. Han mener at tilstandene er like alvorlige i Norge som i nabolandene.

NRK-journalist Tor Arne Vikingstad mener at de i jobben møter alt for mange stengte dører. 

Gjennom arbeidet kommer Vagle og kollegaer tett på blant annet utenlandske arbeidere i Norge. De har innpass i miljøer som ikke politiet har tilgang til.
– Hverken politi eller politikere vet nok om omfanget av den økonomiske kriminaliteten i Norge. Hvordan skal de da kunne sette inn riktig tiltak for å hindre denne typen kriminalitet, spurte Vagle.

Arbeidsliv i Norden har tidligere skrevet om norske tiltak i byggenæringen: "Bygget der alt går rett for seg - om ikke EU-regler setter stopper for det".

Leger, jukser de?

Linnéa Graaf beskriver seg selv som «engasjert velferdskriminalitetsnerd». Hun er opptatt av hvordan vi får mest mulig og best mulig velferd for skattepengene våre. I dag driver hun eget selskap, men tidligere jobbet hun som koordinator mot velferdskriminalitet i helse- og omsorgstjenesten i Region Stockholm.

Graaf forteller at hun ble møtt med skepsis da hun ønsket å granske helse- og omsorgstjenester med tanke på økonomisk kriminalitet.
– Vi trenger vel ikke granske leger, var det mange som mente, for leger har vi per definisjon tillit til, minnes Graaf.

Reelle, ikke rituelle kontroller

I dag kan Graaf fortelle en annen historie. For granskingen viste at mange, blant dem flere leger, drev med omfattende velferdskriminalitet i helse- og omsorgstjenesten. Det ble blant annet avslørt juks i private omsorgstjenester, på apoteker og hos botox-leger.

«Regnskapet sier så mye om helsepersonells aktiviteter at det blir som et speil. Mangler du økonomi, vil du sannsynligvis også mangle kvalitet og pasientsikkerhet», uttalte Linnéa Graaf til svenske medier da skandalene ble avslørt.

Foran publikum i salen i Folkets Hus i Oslo sa hun:
– Det er masse penger i helse, og der det er penger er det kriminelle. Men her snakker vi ikke om bare penger, vi snakker om økonomisk kriminalitet på liv og død. Det handler jo om mennesker, sa Graaf.

Hun mener kontroller er et av flere tiltak som må til for å forhindre mer kriminalitet.
– Men kontrollene må være reelle, ikke rituelle. Det er ikke antall kontroller som er avgjørende, men om kontrollene gjøres riktig, sa Graaf.

Privatisering, en risikofaktor?

Lars Korsell er kriminolog og forsker ved Brottsförebyggande rådet. Han mener at Sverige har forbedringspotensial når det gjelder det forebyggende arbeidet.
– Vi må gjøre mer på det området. Det er blant annet snakk om at næringslivet og fagbevegelsen bør få en større rolle i det forebyggende arbeidet.

Korsell funderte også rundt spørsmålet mange i salen var opptatt av:
Er det slik at privatisering av helse- og omsorgstjenester gjør dem mer utsatt for økonomisk kriminalitet?
– Det er kanskje slik at det er bedre å drive slike tjenester i offentlig regi, sa Korsell i en påfølgende debatt.

Den svenske kriminologen Lars Korsell mener det er viktig å se på om privatisering av velferdstjenester fører til mer økonomisk kriminalitet. 

Linn Herning er leder for For Velferdsstaten i Norge, en allianse som blant annet jobber mot økt privatisering av offentlige tjenester. Hun mener at erfaringene fra Sverige viser at risikoen for økonomisk kriminalitet øker i takt med privatisering.

– Det er ingen grunn til å tro at vi i Norge er skjermet for dette. Erfaringene fra Sverige viser at ingen sektorer er skjermet, sa hun.

Skjult eierskap, en trussel?

I den avsluttende samtalen handlet det om skjult eierskap. I Norge advarer PST, E-tjenesten og Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) om at skjult eierskap utgjør en sikkerhetspolitisk trussel.

Statsminister Jonas Gahr Støre i Norge karakteriserte  økonomisk kriminalitet som gift for det norske tillitssamfunnet. 

For mer enn ti år siden bestemte det norske stortinget at vi må ha mer åpenhet om eierskap. Hvorfor har vi likevel ikke fått det, var spørsmål som ble stilt på konferansen.

Flere av innlederne etterlyste mer åpenhet.

Henning Lauridsen er administrerende direktør i Eiendom Norge. Han fortalte om følgende paradoks: I Norge har vi regler for å registrere at du kjøper en moped, men hvis du kjøper en eiendom til 100 millioner kroner krever ikke staten at det registreres noe sted.

– Norge har regler for et snilt samfunn der ikke mange gjør som de ikke skal, sa Lauridsen.