Leder: Visjon eller virkelighet?

Hele Norden har snart kunnet glede seg over den danske dramaserien, Borgen, fra det politiske liv, der skuespilleren Sidse Babett Knudsen spiller hovedrollen som statsminister i Danmark. Det klarer hun godt. Innen november skal det holdes valg til Folketinget. Da kan danskene for første gang få en kvinne som statsminister i virkeligheten.

I Finland er det Riksdagsvalg i april. I Portrett gjør Finlands sosialminister Juha Rehula rede for sitt bo før valget. Et avgjørende spørsmål i valgkampen er generasjonsskiftet Finland står overfor. I nyheter kan du lese at ”Nästa regering ska få finländare att jobba längre”. Da spørs det om statsminister Mari Kiviniemi, fortsatt sitter i stolen.

Danmark og Sverige er de eneste landene i Norden som ikke har hatt en kvinne som statsminister. I tema ”Det likestilte Norden – visjon eller virkelighet?" har Arbeidsliv i Norden gjort en egen opptelling over hvor mange kvinner som har sittet i regjering og andre offentlige maktposisjoner i de nordiske landene de siste førti år. Resultatene kan tyde på at kvinnenes fremskridende posisjon i samfunnet er i ferd med å stagnere. Interessant er det også at hvert land har sin mannsbastion der kvinnene ikke vinner innpass. Finnene vil ikke ha kvinner som fagforeningsledere. Norge vil ikke ha en kvinne som utenriksminister. Island har en kvinne som statsminister. Etter krisen har kvinnene styrket sin posisjon, men fortsatt er makten stort sett mandig. Betyr det noe?

Nordiske land er verdensmestere i likestilling; selv om variasjonen mellom landene er stor, er det høy sysselsetting blant kvinner, gode ordninger for fødselspermisjon, tilbud om pappapermisjon, barnehageplasser, omsorgsboliger og kvinnene utgjør mer enn halvparten av dem som uteksamineres fra høyere utdanning. Hvorfor er det da sånn at kvinnene og makten ikke sitter i samme stol? Arbeidsmarkedet er fortsatt kjønnsdelt. Kvinnene jobber oftere ufrivillig deltid i omsorgsyrker. Svenske Annelie Nordström, som leder fagforbundet Kommunal, sier i artikkelen ”Deltid har allt att göra med bristande jämställdhet” at forbundet har krevd rett til heltid i tretti år uten å lykkes. Også i Danmark etterlyses et sporskifte i likestillingsdebatten.

Sigtona Halrynjo viser gjennom sin forskning at spørsmålet om likestilling er mer komplisert enn det lover og regler borger for. Selv om kvinner i par der begge har høy utdanning, jobber mer og deler familiearbeidet mer likt med partneren sin enn andre kvinner, er det likevel langt igjen til full likestilling både når det gjelder realisering av karriere og likedeling av hjem- og omsorgsansvar, skriver hun.

Visjon eller virkelighet? Spørsmålet er om ikke visjonen om likestilling er vakrere enn virkeligheten, ikke bare i dramaet på Borgen, men også i ”Det likestilte Norden”.