Gullformelen

‘Fremtidens arbeidsliv’ er begrepet ILO, Den internasjonale arbeidsorganisasjonen, har løftet til en verdensomspennende diskusjon som skal kulminere ved feiringen av ILOs hundreårsjubileum i 2019. Nordiske land bidrar gjennom en pågående samtale om hvordan vi vil at arbeidslivet skal utvikles, og nordiske arbeidsministere har lansert et omfattende forskningsprosjekt der 21 forskerteam i Norden skal levere sine innspill.

Et spørsmål er hvordan endringene som drives frem vil påvirke arbeidsforholdene i Norden, og hvordan den nordiske modellen vil kunne påvirke utformingen av utviklingstrekkene.

Magnus Gissler i NFS gnistrer til når han snakker om den nordiske modellen i Portrett. Han mener at interessen og forståelsen for den nordiske modellen har økt i omverdenen, og at dette også har gitt mer energi i det nordiske samarbeidet.

Det går godt i Norden. På ministermøtet oppsummerte Pål Molander at nordiske land topper mange internasjonale målinger; Norden er på lykketoppen, likestillingstoppen og langt fremme når det gjelder sysselsetting, digitalisering, produktivitet for å nevne noe. Gullformelen er, sier han, høy grad av autonomi og god kontroll over egen arbeidssituasjon. Kan det gå i glemmeboka?

- Det er en tendens i Norden å ta arbeidsmiljøet for gitt. Er det på tide å ta vare på gullet vårt? Det som har vært konkurransefortrinnet vårt lenge? utfordret Pål Molander.

Den nordiske modellen med høy grad av tillit, kommer ikke av seg selv. Medbestemmelse gir best omstillingsevne, likevel viser det norske  medbestemmelsesbarometeret  2017, at 42 prosent av respondentene mener at arbeidslivet går i autoritær retning. Tendensen gjelder særlig visse bransjer. 

Norden ligger på likestillingstoppen. Fortsatt har vi en lang vei å gå. Ylva Johansson kaller #metoo et kvinnevræl, som er etterlengtet, men alvorlig. Vi må se til at det som hender nå, skal forandre virkeligheten på riktig, sier hun, og allierer seg med partene i arbeidslivet for å finne ut hva som må gjøres. Det er ikke bare i Sverige, det skjer i hele Norden, men gir seg ulikt uttrykk, viser artikkelen om #metoo kampanjen i Arbeidsliv i Norden.

Statistikken nordiske ministere kan bruke til gjensidig å sammenligne landenes utvikling på sentrale områder, viser også et blandet bilde. For eksempel er det fortsatt grunn til bekymring for alle de unge som hverken er i utdanning eller jobb.

Nordiske arbeids- og velferdsmodeller ar avhengig av høy sysselsetting. Flyktningene som kom i overraskende antall i 2015, har nå gått gjennom introduksjonsprogrammet og står klare for arbeidsmarkedet. Med en sammenpresset lønnsstruktur, høye inngangslønner og få jobber til ufaglærte, er det en utfordring. Rådslaget under Nordisk arbeidsministermøte viser at både politikere, forskere, arbeidstakere og arbeidsgivere legger stor vekt på opplæring og kompetanseutvikling for å pense nyankomne raskere inn i arbeidslivet.

Islands nye sosial- og likestillingsminister som også er arbeidsminister, er på plass sammen med den nye regjeringen. Han forventes å sikre samforstand på arbeidsmarkedet.

Vi snakker om fremtiden, men roboten slår salto nå. Hvordan skal vi motivere de unge til å lede robotene, spør danskene i Disruptionsrådet. 

Ting tyder på at Norden er på vei inn i fremtidens arbeidsliv.