Innovasjon en forutsetning for inkludering

Da Ylva Johansson gikk på talerstolen foran svensk presse den 31. januar var den positive nyheten at tiden det tar for nyankomne å etablere seg på det svenske arbeidsmarkedet har gått ned. De mest optimistiske anslagene anslår at tiden kan halveres de neste årene hvis utviklingen fortsetter.

Satsingen som ligger til grunn for den positive utviklingen, Dua, er basert på nytenkning om hva som må til for å lykkes. Det grunnleggende prinsippet har vært å endre fastlagte strukturer for å få til et langsiktig samarbeid mellom kommunene og Arbeidsformidlingen lokalt. Satsingen har hatt ulike målgrupper for øyet, først utsatt ungdom og nå nyankomne.

Den første meldingen fra den nye norske regjeringen var at regjeringen ville legge til rette for en dugnad for integrering. Dugnad er et ord som treffer folkesjela, stammer fra vikingtiden og betyr samarbeid og frivillig innsats for felleskapet. Når det kalles til dugnad, bidrar alle så sant de kan. Det har heller ikke vært noen som offentlig har sagt nei til regjeringens utfordring. Kun en reservasjon kanskje – er det arbeidsplasser til alle?

Vår kronikør og doktorand har også satt et annet dilemma på dagsorden. Etter mange års forskning på feltet er hans utfordring at det er mange grunner til at unge faller utenfor: «De har ikke bare hull i CV’en. De har hull i selve livet. Og på skolen lærte de fremfor alt dette: du duger ikke. Derfor tror de ikke lenger at de kan.»…»Sårbar ungdom som mangler mestringserfaringer og trygge omsorgspersoner har ikke alltid egenmotivasjon nok til å komme seg over «kneikene» livet bringer.»  Derfor trengs det gjennomgripende, strukturelle endringer, langsiktig tenkning og at skole og arbeidsliv henger bedre sammen.

Her peker man ofte til Danmark som eksempel. I de danske ervervskolene er det større vekt på læring i arbeidslivet og tettere forhold mellom skole og arbeid, enn for eksempel tilfellet er i Norge. Men et problem er å få elevene til å overkomme visse barrierer, som å kaste seg inn i en fremmed verden og sånn få ettertraktet praksis fra et annet land.

Finland har gjennom de to siste årene prøvd ut et system med private investeringsfond, Social Impact Bonds, for sosial utvikling og for å inkludere flere i arbeidslivet. Etter to år er fondet det største i sitt slag i Europa. Så langt er resultatene moderate: 150 har fått jobb gjennom fondet, mens målet er 2500 i 2022. I selskapet Epiqus er de likevel optimistiske og utvider virksomheten.

Det finns også mange unge som finner sine egne veier inn i arbeidslivet: Gründerbedrifter som No Isolation og Blueye Robotics er virksomheter som både skaper nye arbeidsplasser og finner innovative løsninger på dagens utfordringer; som sosial isolasjon og et forurenset hav. 

Finns det arbeidsplasser til alle? Svaret lar seg ikke forskuttere. Unges innovasjonstrang og engasjement bærer langt. Men for dem som trenger hjelp inn i arbeidslivet er det viktig at tiltakene faktisk hjelper. Forskning fra EU og Norge viser at det er nødvendig å se på kvaliteten av  jobber og tiltak som tilbys unge. Ellers risikerer de at unge melder seg ut og arbeidsgiverne flytter søknaden bakerst i bunken.