Likestilling i Norden 2018 – fra metoo til nye strukturer

AINs likestillingsbarometer ser på andelen menn og kvinner i 24 ulike maktposisjoner i de nordiske land. Årets barometer viser at Norge fortsatt topper Norden, mens Finland har en negativ utvikling. Statistikk fra OECD viser at Finland også henger etter på andre områder sammenlignet med Norden for øvrig: Lønnsgapet er større og godt over OECD gjennomsnittet, arbeidsløsheten blant kvinner er høyere, og sysselsettingsraten flere prosentpoeng lavere enn ellers i Norden. Finland er også det landet som har færrest barnehageplasser, bare halvparten av toåringene har barnehageplass i motsetning til 90 prosent i øvrige Norden. I artikkelen "Finskt vårdbidrag förstärker ojämställdheten" krever Mothers in Business at kontantstøtten til foreldre som er hjemme med barnet utover svangerskapspermisjonen må avskaffes: «Det er en kvinnefelle».

I Danmark og Sverige går man motsatt vei, og vil bevilge ekstra penger for å få kvinner inn i arbeidslivet. Region Gotland har et tosidig siktemål med ekstrapotten; å øke lønningene i typiske kvinneyrker og rekruttere arbeidskraft. I artikkelen «Ligelønspulje skal mindske løngabet mellem mænd og kvinder» foreslår deler av fagbevegelsen og Folketinget i Danmark en særskilt pott med penger for å heve lønnen i tradisjonelle kvinnefag. Likevel, det skal mer til for å få bukt med lønnsgapet mener forskningssjef Lisbeth Pedersen. Hun oppfordrer nordiske land til i felleskap å sette fokus på likelønn.

Det kjønnsdelte arbeidsmarkedet er et problem på flere måter og bidrar til å opprettholde ulikhet. Den skjeve rekrutteringen er en utfordring som Norges teknisk-  naturvitenskapelige universitet NTNU prøver gjøre noe med ved å inspirere jenter til velge realfag. "Ada" er ett av flere likeartede rekrutteringsprosjekt for jenter ved NTNU, og Norden følger etter. Det finske Aalto-universitetet, KTH fra Stockholm, Chalmers i Gøteborg, Luleå-universitetet, samt DTU og Aarhus i Danmark har alle besøkt NTNU for å lære om rekruttering av jenter.

Det er flere forsøk på å endre strukturer som opprettholder ulikhet og virker diskriminerende. Island innfører fra 2018 en lovfestet likelønnsstandard, som skal være gjennomført for alle bedrifter med mer enn 25 ansatte i 2021. Dette har medført så stor interesse fra utenlandske myndigheter og medier at islandske myndigheter har opprettet en egen webside for informasjon om loven.

- Jeg tenker at en økt satsing på likestilling er et av verktøyene jeg har for å heve kvaliteten i min institusjon, sier Curt Rice i Portrett. Han er rektor på Norges nye universitet OsloMet, en forkjemper for likestilling og leder blant annet den norske nasjonale Komité for kjønnsbalanse og mangfold i forskning 2018-2021. Han har gitt råd til Nobelkomiteen om hvordan de skal få flere kvinner som pristakere: Gi prisene kun til kvinner et år, foreslår han. Det ville vekke et enormt engasjement.

Det er en oppvåkning i gang. Metoo har gitt et nytt blikk på likestilling og understreker behovet for strukturelle endringer, slik også den nordiske faglige konferansen om #metoo gir et frempek om.