Kvinner kan avgjøre den nordiske modellens fremtid

Forskningsrapporten som ble lansert i forbindelse med 60 års jubileet for et felles nordisk arbeidsmarked på Island i mai, har blitt diskutert i en rekke fora det siste halvåret og fikk også stor oppmerksomhet i Ministerrådet for arbeidsliv i København 20. november.

- La det være helt klart. Analysene viser at den nordiske modellen har klart utfordringene som følge av den økonomiske krisen bedre enn noen annen modell, konstaterte Mark Pearson.

OECDs visedirektør for Seksjon for arbeid, sysselsetting og sosialpolitikk, var en av gjestene som ga innspill til diskusjonen i ministerrådet om fremtiden for den nordiske modellen. Det var også partene i arbeidslivet

sjeføkonom Helle Stensbak i Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS) Norge og underdirektør Erik Simonsen i Dansk Arbeidsgiverforening (DA).

Det ble tre innspill til ministrene med tre ulike vinklinger:

Mark Pearson fremhevet kvinnene som den viktigste grunnen til at den nordiske modellen gjør det så bra.

Helle Stensbak la vekt på at lønnsdannelsen spiller en nøkkelrolle i modellen, der samarbeidet mellom sterke parter i arbeidslivet har ført til at nordiske land har et sammenpresset lønnssystem.

Erik Simonsen fra DA pekte på behovet for reformer, og stilte også spørsmål ved om det er riktig å snakke om en nordisk modell:

- Man har en tendens til å snakke om Den nordiske modellen som om det var en og samme ting. Det er mange likheter, men det er også mange forskjeller mellom de nordiske landene. Det oppfattes som positivt, og gjør at vi har et stort læringspotensial.

Simonsen mente at forskjellene særlig har utviklet seg det siste tiåret.

-  Det er tydelig når en ser på de enkelte velferdsordninger, sa han og viste til at spørsmålet om det er en modell også reises i ETLA rapporten, The Nordic Model – challenged but capable of reform.

Forskningsrapporten som er finansiert av Nordisk Ministerråd på initiativ fra arbeidsgiverforeningene i Norden, er utført av en gruppe nordiske økonomer i et samarbeid ledet av det finske forskningsinstituttet, ETLA, Research Institute of the Finnish Economy.

Behov for reformer

Den økonomiske krisen har også påvirket de nordiske landene ulikt konstaterte Erik Simonsen.

- Sverige og Norge er mindre påvirket av den økonomiske krisen enn Island, Finland og Danmark, så utfordringene ser veldig forskjellige ut. Det tror jeg også blir tilfellet fremover. Norge står i en særstilling, så danske arbeidsgivere er mest interessert i å se på det Sverige har fått til, sa han og argumenterte for at det er behov for reformer.

- ETLA rapporten viser at de nordiske økonomiene er mer utfordret enn mange andre utviklede økonomier blant annet på grunn av en stor offentlig sektor. I Danmark er det for eksempel sånn at hvis man ser ti år frem i tid vil det være betydelige underskudd i offentlige finanser. I løpet av en tjueårsperiode vil underskuddet være 2,5 prosent av BNP, langt mer enn de nasjonale rammene og et EU-regime tilsier.

- Det er store utfordringer for et land som Danmark. Det tror jeg er det samme for de andre nordiske landene, sa han og viste til at ETLA rapporten understreker at det er nødvendig med reformer for å gjøre de nordiske velferdsmodellene mer økonomisk holdbare for fremtiden.

- Det tror jeg er en veldig sentral konklusjon som underbygges ved eksempelet med de danske offentlige finanser. Rapporten peker også på at historien viser at de nordiske landene tidligere har klart å gjennomføre nødvendige reformer. Det vil forhåpentligvis også være tilfellet fremover, sa Erik Simonsen, Dansk Arbeidsgiverforening.

Lønnsdannelsen en nøkkelrolle

- Selv om det er forskjeller mellom de nordiske modellene, så har vi klart å få til små inntektsforskjeller, høy velferd og høy produktivitet. Disse tre økonomisk egenskapene er kjernen i den nordisk modellen, sa arbeidstakernes representant Helle Stensbak, og argumenterte for dette:

- At disse tre opptrer samtidig er ikke tilfeldig. En av disse egenskapene, små inntektsforskjeller understøtter de to andre, høy velferd og høy produktivitet.  Små inntektsforskjeller fordeler produktivitetsgevinsten jevnere i befolkningen og hever det generelle velferdsnivået i økonomien. Små inntektsforskjeller innebærer også relativt høy lønn blant dem med lavest inntekt. Dette fremmer investeringer og øker produktiviteten, og høy produktivitet fremmer høy velferd gitt at vi klarer å holde sysselsettingen oppe.

I dette bildet spiller lønnsdannelsen en nøkkelrolle.

- I Norden har viktige deler av lønnsdannelsen foregått på nasjonalt koordinert nivå med sterke parter i arbeidslivet. Sterke parter både på arbeidstaker og arbeidsgiversiden er nødvendig for å få til nasjonal koordinering av lønnsdannelsen fordi man både klarer å ta hensyn til reallønnsvekst og sysselsettingsnivå.

- I ETLA-rapporten uttrykkes det bekymring for at høye lønnsnivå kan redusere sysselsettingen, men i Norden har vi fått til høy sysselsettingen og en sammenpresset lønnsstruktur.

Derfor er det også viktig å inkludere nye landsmenn i det organiserte arbeidslivet, «i den hvite legale økonomien».

- Det økte arbeidstilbudet som kommer med innvandrerne, må ikke redusere de lokale lønnsnivåene slik at det igjen oppstår en klasse med fattige arbeidstakere. Det var jo det vi klarte å bekjempe med den nordiske modellen, sa Helle Stensbak.

Rapporten tar kvinners sysselsetting for gitt, likevel er dette essensielt for hvorfor den nordiske modellen lykkes så godt, argumenterte OECDs Mark Pearson, som ga ETLA-rapporten skussmålet «A wonderful report».

- Det at den i det hele tatt foreligger er helt spesielt, det ville ikke skjedd i mange andre land. Etter krisen vil de fleste land ikke være villige til å se på utfordringene de står overfor, men snarere være opptatt av PR.

- Dere har også noen flotte økonomer som snakker om politiske tema ut fra den virkelige verden, noe som jeg er redd heller ikke er vanlig i andre land.

Overraskende lite kjønn

- Det som har overrasket oss i OECD er hvor lite kjønn er diskutert i denne rapporten, særlig kvinners sysselsettingsgrad. Hvis vi som ser den nordiske modellen utenfra, skulle peke på noe som kan forklare hvorfor dere har en dynamisk økonomi og høy grad av likhet mener vi at kvinners sysselsettingsgrad er kjernen i dette. Derfor er vi overrasket over at vi ikke har sett mer diskusjon omkring dette temaet i rapporten.

- Et presserende spørsmål fremover vil være hvordan du skal holde en høy sysselsetting blant kvinner og øke pensjonsalderen samtidig som dere må forholde dere til at mange vil ønske å ta seg av eldre slektninger.

Mads Pearson mener dette krever kontinuerlig oppmerksomhet for at politikken skal støtte opp om kvinners sysselsetting.

-  Det er bare i Norden man ser en så høy sysselsettingsgrad blant kvinner. Det er ikke naturgitt at det er sånn.

Han mente også at kvinners høye deltakelse i arbeidslivet kan dekke over at nordiske land faktisk ikke gjør det så godt på andre områder.

- Sysselsettingsgraden er ikke like uvanlig når det gjelder menn, og når det gjelder eldre over 65 år, med unntak av Island. Det samme gjelder sysselsettingen blant innvandrere, men svakest er graden av inkludering av funksjonshemmede i arbeidslivet, sa OECDs Mark Pearson som konkluderte med å si at det viktigste for å bevare en dynamisk økonomi er å opprettholde høy deltakelse av kvinner i arbeidsmarkedet.

- Hvis dere taper her ser jeg ikke hvordan den nordiske modellen skal overleve.

Han gjorde også Helle Stenbeks poeng om betydningen av jevn inntektsfordeling i samfunnet til sitt og la til:

- Den sentraliserte lønnsdannelsen gjør at man klarer å håndtere sjokk bedre. Modellen klarer seg bedre enn andre på grunn av høy sysselsetting og høy andel kvinner i jobb, sa OECDs Mark Pearson.

Nordiske land tilpasser seg

- Det er en vesentlig side av den nordiske velferdsmodellen at det er så mange kvinner som deltar på arbeidsmarkedet, bekreftet Danmarks arbeidsminister Henrik Dam Kristensen.

- Det er noe vi har bestrebet oss på, derfor har vi sørget for å bygge ut barnehager og omsorg for barn.

- Den store utfordringen nå er at det kommer mange innvandrere og flyktninger. Danmark har satt i gang reformer for å inkludere innvandrere bedre i arbeidslivet, kommenterte han og pekte på ironien i at den nordiske modellen ved hver krise blir  dømt en sikker død.

- Sannheten er at hver gang vi har hatt en krise så står den nordisk velferdsmodellen enda sterkere. Det er vel ingen land blant dem vi kan sammenligne oss med, som har kommet ut av en økonomisk krise, som vi ikke har sett make til siden 30 tallet, med så lave arbeidsløshetstall som de nordiske landene. Og det er vel heller ikke så mange land som har kommet gjennom denne krisen der man kan se at velferdssamfunnet rent praktisk er intakt.

Islands minister Eyglo Hardardòttir har hatt formannskapet i det nordiske samarbeidet i 2014. Hun fortalte at selv om den islandske økonomien fortsatt ikke har så høy rating som den danske med sine A+++, har det vært bred politisk enighet også under krisen om at man skulle satse på velferdssamfunnet og den nordiske modellen.

En utfordring Finland strever med er at sysselsettingen er altfor lav.

- Selv om det finnes mange ledige og mange ledige jobber, får ikke bedriftene tak i den kompetansen de trenger. Ungdomsgarantien er også en utdanningsgaranti, men det er ikke godt nok kjent og det er nødvendig å satse mer på utdanning for alle aldersgrupper. Det belyser ikke ETLA-rapporten godt nok, mente Finlands representant, statssekretær Tuire Santamäki-Vuori.

Norges arbeidsminister Robert Eriksson understreket blant annet at også Norge har en stor utfordring når det gjelder å inkludere innvandrere i arbeidslivet, og dessuten at det på mange kvinnedominerte arbeidsplasser er behov at flere kvinner som jobber ufrivillig deltid, får tilbud om heltid.

Eldreomsorgen stor utfordring

Sveriges minister Ylva Johansson fulgte også opp tråden fra OECD og sa at eldreomsorgen er den store utfordringen fremover.

- En årsak til at sysselsettingen blant kvinner er høy, er  satsingen på utbygging av barneomsorg på 70-tallet.

Nå er utfordringen eldreomsorgen. Rundt 100.000 kvinner har gått ned i arbeidstid med begrunnelse at de må ta seg av eldre slektninger. Dette er en utfordring vi må ta hånd om for å sikre at kvinner fortsatt står i arbeid. Her er det behov for kompetanse og bemanning, og her må vi investere nå. Utfordringen er å finne ut hvordan Norden fortsatt kan være best og klare nye utfordringer.

Hun mente at man i Sverige ikke har sett at lønningene er blitt presset ned, men at det har vært et press nedover når det gjelder arbeidsvilkår.

- Det har blitt en mer utrygg stilling på arbeidsmarkedet, sa Ylva Johansson og advarte sterkt mot et prekariat som vi ser tendenser til på det europeiske arbeidsmarkedet.