Nyhetsbrev

Motta siste nytt fra Arbeidsliv i Norden med e-post. Nyhetsbrevet utkommer 9 ganger i året.

(Påkrevd)
Du er her: Forside i I fokus i I fokus 2016 i Hur mår du Norden? i Kunst, kultur og det gode liv
Kunst, kultur og det gode liv
Analyse

Kunst, kultur og det gode liv

| Tekst Berit Kvam, foto Björn Lindahl

Hva om vi snudde pyramiden opp ned og ikke lot Finansdepartementets briller dominere samfunnsutviklingen, men lot Kulturdepartementet, som oftest er plassert lengst ned i hierarkiet, sile de overordnete spørsmålene om satsninger og en bærekraftig utvikling? Ville det gjøre en forskjell?

Det var Efva Lilja, direktør for Dansehallene i København som gjorde dette tankespranget levende for deltakerne på konferansen ”Hur mår du Norden?”  Hun var en av kunstnerne som ga innspill om betydningen av kunst og kultur for helse, velbefinnende og bærekraft i Norden.

Det er snart 100 år siden direktør Johan Throne Holst ved Freia Sjokoladefabrikk ga Edvard Munch i oppdrag å utsmykke veggene i arbeidernes kantiner med 25 monumentale arbeider. Kritikerne mente det hadde lite for seg. Throne Holst insisterte på at kunsten hadde betydning for trivsel, helse og yteevne. Ikke bare Edvard Munch ble begunstiget, Johan Throne Holst ville engasjere de største kunstnerne i tiden. Dermed ble det arbeider av Edvard Munch i kantinen og skulpturer av Gustav Vigeland i Freiaparken, som ble anlagt for arbeidernes sunne hvile og glede. Direktør Throne Holst var en foregangsmann når det gjaldt utvikling av bedriftshelsetjeneste og satsing på kunst og kultur for nettopp helse, velbefinnende og bærekraft. Freiasalen er nå fredet og Munchfrisen regnes blant kunstnerens mest betydelige arbeider, og fortsatt ligger Freiaparken som en grønn lunge på Oslos østkant med Vigelands skulpturer til glede for arbeidere og besøkende.

Hva skal kunsten være? Noe kun for kunstens del, eller et instrument for flere formål? Debatten gikk for 100 år siden, og er et høyst levende spørsmål som også Efva Lilja problematiserte. 

Kunsten som spydspiss 

Nå regnes ikke alt som går under navnet kunst, for kunst, blant mer fintsmakende eliter. Den finske danseren og koreografen Tiina Lindfors tydeliggjorde i sin presentasjon: ”Konst som spjutspets i välmåendet” hvordan hun ville skille mellom skitt og god kunst av typen van Gogh. Dans i rött beskuren

 Samtidig ga hun en oppvisning med en dans hun selv hadde koreografert. Det var en kunstnerisk opptreden som berørte publikum både på grunn av det kroppslige uttrykket i forestillingen, og fordi hun bokstavelig talt berørte publikum med hendene. Dette ble en omfavnende avslutning på konferansen der kunst og kultur inntok en vesentlig rolle i samspillet for en bærekraftig utvikling av velferdssamfunnet. 

Dans sto sentralt i formidlingen av kunst og kulturs betydning for helse og innovasjon i omsorg. En video viste blant annet hvordan eldre på sykehjem i stedet for å bli sittende passiv i en stol, ble aktivert og vekket til liv og glede gjennom musikk og bevegelser i samklang med kulturarbeiderens bevegelser. 

Kunstnerlig leder Johanna Salander ved Ögonblicksteatern fra Umeå i Sverige, fortalte gjennom en rekke eksempler fra praksis hvordan kunstnerisk arbeid kunne bety skrittet ut av ensomheten både for innvandrere og funksjonshemmete og mennesker på kanten av samfunnet. Hun fortalte blant annet om en flyktning fra Syria, som hadde havnet på et lite sted i Nord-Sverige fjernt fra alt han var vant til i Damaskus. Møte med Ögonblicksteatern ga ny mening både til han selv og teatergruppen, og viste vei inn i den nye kulturen og det nye miljøet han ble en del av. 

- Velferdsstaten tar vare på våre behov og det er bra, men en bakside kan være at vi ikke trenger hverandre på samme måte som før. Derfor er ensomhet utbredt i våre samfunn. Her kan kultur gi et bidrag til å bringe folk sammen, mente Johanna Salander.

Kunsten gjør frisk

Sykehusklovnen er etter hvert blitt et kjent fenomen i alle de nordiske landene. Vi vet ikke om denne måten å bringe sirkuskulturen inn i sykehuset virker helbredende på sykdom, sa Nina Svane-Mikkelsen ved Universitetet i Bergen. ”Kunsten gjør frisk” var tittelen på hennes foredrag. 

Gleden som kunsten kan gi til barn på sykehus eller eldre på sykehjem gjennom kommunikative samværsformer ledet av klovner eller dansere og dens betydning for helse er likevel ikke til å ta feil av.  

Nina Svane-Mikkelsen har satt seg fore å undersøke forskningen om kunst og helbred. 

- Kunst er ikke medisin. Det er ikke mulig å måle årsak og effekt. Derfor må man undersøke kunstens betydning på andre måter. 

Jennifer Joffs i kulturartikeln

Jennifer Joffs fra Dansfaddervirksomheten besøker ulike institusjoner med profesjonelle dansere.

 Det finnes godt belegg for å si at erindringssamtaler, musisk og kreativ stimulans gjør en positiv forskjell for bl.a. demente.

Andre eksempler er arbeidet Storm P. Museet har gjort med kunst og inkludering. Museets visjon er å utforske hvordan kunst, humor og satire kan gjøre en forskjell for den enkelte. 

Storm P. Museet arbeider både med å bringe kunst og kultur ut til folk som ikke selv kan komme til museet, finne metoder for erindringsarbeid og museet har også et prosjekt der man hjelper psykisk sårbare, blant annet il å finne en vei inn i eller tilbake til arbeidslivet.  

Musikkterapi er den kunstformen der man har størst bakgrunn for å konkludere at kunsten kan ha helbredende virkning.  

I boken Sansernes hospital som ble skrevet til det danske rikshospitalets 250 års jubileum i 2007, ville forfatterne belyse sammenhengen mellom legevitenskap, arkitektur og kunst. Et hovedpunkt i boken er at det er en vitenskapelig dokumentert positiv sammenheng mellom stimulerende omgivelser og helbred. En konklusjon er at overgangen til det humanistiske stressfrie hospitalkonsept forbedrer ytterligere effekten av den allerede etablerte legevitenskapen. I boken viser forfatterne blant annet hvordan helbredende musikk er blitt brukt med stor suksess på intensiv avdelingen.  

Kunst for likeverd

Finland har nettopp startet forskningsprogrammet, ARTSEQUAl, som skal se på kulturens betydning for velfinnende og bærekraft. Programmet har likestilling, deltakelse og et kreativt Finland som mål sier visedirektør for ARTSEQUAl Kai Lehikoinen, som var en av innlederne om nordiske forskningsinitiativ om kultur, velbefinnende og bærekraft.

ARTSEQUAL : The Art as Public Service: Strategic Steps towards Equality finansieres av Finska Akademiens Råd för strategisk forskning.

En grunntanke i ARTSEQUAL er at alle mennesker har en rett til å delta i kunst uavhengig av tid eller sted, hvor en bor, alder eller kjønn. Forskningens oppgave er å finne forskningskriterier for hvordan kunsten og kunstfostring systematisk, kan styrke velbefinnende og en holdbar utvikling, og støtte utviklingen av kreative, samfunnsengasjerte og ansvarsfulle mennesker. 

arkivert under:
Kultur kan bringe folk sammen

- Velferdsstaten tar vare på våre behov og det er bra, men en bakside kan være at vi ikke trenger hverandre på samme måte som før. Derfor er ensomhet utbredt i våre samfunn. Her kan kultur gi et bidrag til å bringe folk sammen, sier Johanna Salander, bildet ovenfor.

Nyhetsbrev

Motta siste nytt fra Arbeidsliv i Norden med e-post. Nyhetsbrevet utkommer 9 ganger i året.

(Påkrevd)
h
This is themeComment