Europa til felts mot sosial urett – viser Norden vei?

En av målsettingene da Ylva Johanson tok fatt på jobben som Sveriges arbeidsmarkedsminister var å bidra til å snu en utvikling i et Europa med økende arbeidsløshet, større forskjeller og fremveksten av et europeisk prekariat. Hun var ikke alene om å frykte den skjeve utviklingen. Med statsministeren på laget har Sveriges regjering sammen med EU-kommisjonens president Jean-Claude Juncker og hans lag lyktes i å tegne Europas sosiale sikkerhetsnett på nytt. På EUs sosiale toppmøte i Göteborg 17. november var stats- og regjeringssjefene fra hele Europa samlet. Ikke bare dem, slik Arbeidsliv i Norden beskriver i flere artikler samlet det sosiale toppmøtet berørte organisasjoner, ungdomsrepresentanter, partene i arbeidslivet og en stor folkelig oppslutning til en to dagers lang diskusjon om Europas sosiale fremtid.

Dagen før toppmøtet oppfordret Den europeiske fagbevegelsen, ETUC, Europas ledere til å gjenopprette den europeiske sosiale modellen som de beskriver er blitt demontert i løpet av et tiår med innstramminger. De advarer samtidig om at hvis den sosiale pilaren bare blir luftige løfter er det en ny spiker i EU-kista, slik ETUCs forbundssekretær Esther Lynch sier det i Arbeidsliv i Norden.

Europa rir på en bølge av fremgang. Sverige er i front med tidenes høyeste sysselsetting. Likevel tar det lang tid for mange nyankomne å få jobb, særlig i Sverige. Det sosiale nettverket er avgjørende viktig i så måte, men gapet mellom innvandrere og andre er stort. Særlig har kvinner og arbeidssøkere uten videregående skole problemer. Dette vil man nå gjøre noe med.

Den private arbeidsgiverorganisasjonen Svenskt Näringsliv og Svensk LO har nettopp sluttet en prinsippavtale som skal hjelpe flyktninger, ungdom og langtidsledige med å få jobb. Avtalen forutsetter blant annet at staten skal betale en del av lønnen til arbeidstakerne.

EUs sosiale søyle blir også møtt med skepsis og motstand. Den kan underminere den nordiske modell på arbeidsmarkedet, frykter nordiske arbeidsgivere, som akter å forsvare modellen med nebb og klør. Den kampen blir nødvendig forutser den danske arbeidsmarkedsforsker Mikkel Mailand.

Danmark er ikke blant de land som har etterspurt den europeiske søyle av sosiale rettigheter. Derfor har det vært avgjørende for den danske regjering å sikre at det klart fremgår av innledningen til søylen at det er tale om politiske prinsipper, og at søylen ikke innebærer ytterligere kompetanser til EU, heter det fra den danske beskæftigelsesminister Troels Lund Poulsen.

Færøyene med sine 18 små øyer i Atlanterhavet, illustrerer mangfoldet i Norden og mangfoldet i tilknytningsformer til EU, for mens Færøyene har inngått enkelte samarbeidsavtaler, er Island og Norge medlemmer av det det indre markedet. Danmark, Finland og Sverige er medlemmer. Likevel var Norges statsminister Erna Solberg en av regjeringssjefene på toppmøtets diskusjon om den sosiale dialogen. Hun benyttet muligheten til å fremme en helt konkret utfordring om å sette stopp for sosial dumping og arbeidslivskriminalitet, som kan være en rutsjebane mot sosial utarming. For å få det til oppfordret hun til samarbeid på tvers av grenser i Europa.

Hun har tunge odds imot seg Nordisk Råds nytilsatte lobbyist. Det handler om politiske forskjeller og preferanser, om nasjonale modeller og hva som tjener utvikling best.  Den nordiske enigheten kommer ikke av seg selv som Matilda af Hällström sier i Portrett. Hun vil derfor jobbe systematisk for et bedre nordisk samarbeid i EU. Med klokskap og energi, og et hjerte for nordiske verdier blir det spennende å se hva hun får til. Vi tipper det går den rette vei.