Nyhetsbrev

Motta siste nytt fra Arbeidsliv i Norden med e-post. Nyhetsbrevet utkommer 9 ganger i året.

(Påkrevd)
Du er her: Forside i Om oss i Artikler av Berit Kvam

Artikler av Berit Kvam

Tre hovedspor for det norske formannskapet i ministerrådet
- Dette er spennende, kommenterte statssekretær Christl Kvam til Arbeidsliv i Norden da hun debuterte på Nordisk ministermøte som representant for det kommende norske formannskapet.
Flyktningene en resurs på arbeidsmarkedet – kan Norge lære av Sverige?
En viktig nordisk diskurs handler om å integrere flyktninger raskere og bedre i arbeidsmarkedet. Utveksling av erfaringer og ny politikk inspirerte til diskusjon og uvante tenkemåter på Nordisk ministermøte i Helsingfors.
Nordiska länderna är föregångare, men få kvinnor når toppositioner
Kvinnor i de nordiska länderna deltar i arbetslivet som ingen annanstans och här finns många goda exempel att hämta, men också gränser som fortfarande måste flyttas. Det är slutsatser från konferensen ”Global Dialogue on Gender Equality in the World of work” som hölls i Helsingfors i slutet av november.
Obligatorisk etter- og videreutdanning – en mulighet i Norden?
- Nå er prosessen i gang, kommenterer tidligere dansk minister og EU kommisær Poul Nielsson. I november 2014 fikk han i oppdrag å foreta en gjennomlysning av samarbeidet på arbeidslivsområdet i Norden. På arbeidsministermøtet i Helsingfors presenterte han sine forslag til fornyelse og fikk reaksjoner fra ministrene.
ILOs Deborah Greenfield: I dialog med Norden om likestilling og fremtidens arbeidsliv
Deborah Greenfield var med i overgangsadministrasjonen fra Bush til Obama, var regjeringsadvokat i arbeidsdepartementet, juridisk ekspert i USAs største fagforening og er nå, som visegeneraldirektør, med å ta ILO inn i en ny tid. I møte med nordiske arbeidsministere er Deborah Greenfield imponert over diskusjonen.
Alt henger sammen med alt – også Norden
Fokus for nordisk samarbeid 2017 presenteres under tittelen: Et Europa i en brytningstid trenger et sterkt Norden. Så, hva skal til for å bygge og fremme Norden? Økt satsing på kunnskap og deling av viten? Større bevissthet om den nordiske velferdsmodellen? Økt fokus på nordiske verdivalg? Er et mer autoritært arbeidsliv et nordisk veivalg?
Er nordiske velferdsstater godt nok forberedt på å møte kriser?
Bruker Norden for lite penger på nordisk velferd? Ja, mener Islands nordiske samarbeidsminister Eygló Harðardóttir. Hun ser store muligheter i å løfte samarbeidet om velferd. Derfor støtter hun forslaget om å opprette et Nordisk velferdsforum og et system med felles velferdsindikatorer for å bli bedre beredt til å møte kriser.
Hvorfor gikk det så bra med Island?
I perioden fra krisa slo inn i 2008 og frem til 2011 hadde Island den største inntektsutjevningen i Europa. En utbredt tenkemåte er at økonomiske kriser krever innstramminger. Island er et eksempel på det motsatte. Velferd virker bedre enn innstrammingstiltak, hevder forskerne bak rapporten Velferdskonsekvenser av finanskrisa.
Ålands Britt Lundberg og Norges Erna Solberg spisser nordisk samarbeid 2017
Å fjerne grensehindringene i Norden er en prioritert oppgave for meg, proklamerte Britt Lundberg fra Åland da hun ble valgt til Nordisk Råds president for 2017 på Nordisk Råds sesjon i København 3. november. Grensehindringer er en kjerneoppgave i det nordiske samarbeidet og har høy prioritet også under det norske formannskapet i Nordisk ministerråd i 2017.
Jari Lindström må svare for arbeid, likestilling og migrasjon i Nordisk Råd
- Forfriskende! Interessant! sier Finlands arbeids- og justisminister Jari Lindström. Under Finlands formannskap i Nordisk ministerråd er det han som svarer de nordiske parlamentarikerne i Nordisk Råd når arbeid er tema. Langtidsledighet, ungdomsledighet, immigrasjon og likestilling var blant spørsmålene ministeren måtte håndtere. Og hvordan kan vi sammen hevde oss bedre i EU?
Norden – ikke billigere, men smartere?
Smarte løsninger er ofte digitale. Digitaliseringen preger samfunnsutviklingen og influerer livene våre på helt nye måter. Hvordan ser utviklingen ut i praksis, og hva er Nordens bidrag? Spørsmålene er flere: Kan fremtiden bli for smart? Må vi stille flere spørsmål? Diskutere mer?
Elisabeth Vik Aspaker, statsråden som skal lede det nordiske samarbeidet i 2017
Elisabeth Vik Aspaker er EØS- og EU-minister, og nordisk samarbeidsminister. Hun er fra Troms, Norges nest nordligste fylke og vant til å jobbe Nordkalotten på tvers. Med en tung politisk løpebane i lokalpolitikk, som politisk rådgiver og statssekretær i flere borgerlige regjeringer, er hun skodd for 2017. Da skal hun lede det nordiske samarbeidet. Hva vil hun satse på?
Fortell, fortell! Hvorfor har vi det så bra i Norden?
Er kunnskapen om Den nordiske modellen i ferd med å forvitre? Gjør vi denne kraften som handler om samarbeid og relasjoner i arbeidslivet, og som er grunnlaget for vår velferd, til et honnørord uten resonans? Arbeidsliv i Norden belyser Den nordiske modellen gjennom hele denne septemberutgaven og kjerneverdiene samarbeid, tillit og medvirkning i tema Ta vare på tilliten!
Nya sätt att leda sätter den nordiska modellen under press
Nya styrmodeller hotar en lång tradition av medbestämmande inom nordiskt arbetsliv, hävdar norska forskare. Arbetstagarinflytandet minskar och därmed också möjligheterna till samarbete kring konstruktiva lösningar inom organisationer och verksamheter.
ILO: Utrygge utsikter for fremtidens arbeidsliv, tid for å handle
Skumle trekk kan prege fremtidens arbeidsliv: tendensene vi ser er at den globale veksten avtar, jobber forsvinner, arbeidskontrakter endres, ulikhetene øker og veksten i middelklassen flater ut. Men ikke alt peker i negativ retning, og som Finlands justis- og arbeidsminister sier, det er mulig å påvirke utviklingen:
ILO: Hvordan bryte opp de fastlåste kjønnsforskjellene i arbeidslivet?
Hvordan redusere lønnsgapet og få til et mindre kjønnsdelt arbeidsmarked? Svaret finnes ikke i fortiden. I Norden har kjønnsforskjellene i arbeidslivet vært tilnærmet fastlåste siden 1970-tallet og ILOs globale data viser sjokkerende liten utvikling. Hva må da til? Det handler diskusjonen om likestilling i fremtidens arbeidsliv om. Har Island løsningen?
Ungdommens resept for bedre flyt over grensene
Norden må fremstå som hippere blant ungdom, utdanningssystemene må bli mer ensartet og arbeidsmulighetene må bli tydeligere hvis en skal få til en bedre flyt over grensene, utfordret ungdom under en diskusjon om fremtidens mobilitet og samarbeid i Norden 25 og 26 august.
Arbeidets nye former utfordrer samfunnskontrakten
«Gjør din plikt, krev din rett» beskriver forholdet mellom individ og samfunn. Når mer av arbeidet blir plattformbasert og kuttet i småbiter kan skattegrunnlaget utarmes, og samfunnskontrakten bli brutt. Hva er plikt og hva er rett når crowd work endrer arbeidets form og innhold. Holder samfunnets institusjoner tritt? Henger fagforeningene med, eller arbeidsretten? Og hva er egentlig crowd work?
Leder: Arbeidets nye former utfordrer samfunnskontrakten
«Gjør din plikt, krev din rett» beskriver forholdet mellom individ og samfunn. Når mer av arbeidet blir plattformbasert og kuttet i småbiter kan skattegrunnlaget utarmes, og samfunnskontrakten bli brutt. Hva er plikt og hva er rett når crowd work endrer arbeidets form og innhold. Holder samfunnets institusjoner tritt? Henger fagforeningene med, eller arbeidsretten? Og hva er egentlig crowd work?
Det norske Arbeidstilsynet skjerper metodene
Hvordan drive et effektivt tilsyn med arbeidsmiljøet? Det var spørsmålet da risikobasert tilsyn ble diskutert på Nordisk arbeidsmiljøkonferanse i Tampere nylig. Hvilke arbeidsplasser skal besøkes og hvordan skal tilsyn og kontroll utøves? Arbeidstilsynets oppgave er å se til at virksomhetene følger arbeidsmiljøloven. Nå er metodene under omlegging, men til hva?

Side-alternativer

This is themeComment