Artikler av Berit Kvam
- Norden ikke gode nok på likestilling, og ikke gode nok på psykisk helse
- Fordelingen av maktposisjoner i samfunnet har ikke forandret seg samlet sett i Norden, viser AINs likestillingsbarometer 2017. Men stadig flere kvinner topper maktposisjonene i fagbevegelsen, arbeidsgiverorganisasjonene og arbeidsdepartementene.
- Gamle, folk og politikk
- Færøyene vil lokke kvinner hjem. Øyriket har kvinneunderskudd. Som i mange utkantstrøk i Norden er befolkningssammensetningen i ubalanse, de unge trekkes til urbane strøk, og de eldre blir eldre. «Hundreårsbølgen treffer Nordens arbeidsliv» er tema i AIN nr 1 2017. Kan migranter tette hullene i arbeidsmarkedet i utkantNorden når helse- og omsorgsoppgavene vokser?
- Det nordiske DNA
- Over 90 prosent av nordiske kvinner foretrekker å jobbe utenfor hjemmet, viser ILOs undersøkelse som ble presentert på konferansen Global Gender Dialogue under arbeidsministermøtet i Helsinki. Heldigvis. Nordiske kvinners innsats i arbeidslivet er unik. Kan det da være noe å lære av kvinner fra helt andre deler av verden?
- Tre hovedspor for det norske formannskapet i ministerrådet
- - Dette er spennende, kommenterte statssekretær Christl Kvam til Arbeidsliv i Norden da hun debuterte på Nordisk ministermøte som representant for det kommende norske formannskapet.
- Flyktningene en resurs på arbeidsmarkedet – kan Norge lære av Sverige?
- En viktig nordisk diskurs handler om å integrere flyktninger raskere og bedre i arbeidsmarkedet. Utveksling av erfaringer og ny politikk inspirerte til diskusjon og uvante tenkemåter på Nordisk ministermøte i Helsingfors.
- Nordiska länderna är föregångare, men få kvinnor når toppositioner
- Kvinnor i de nordiska länderna deltar i arbetslivet som ingen annanstans och här finns många goda exempel att hämta, men också gränser som fortfarande måste flyttas. Det är slutsatser från konferensen ”Global Dialogue on Gender Equality in the World of work” som hölls i Helsingfors i slutet av november.
- Obligatorisk etter- og videreutdanning – en mulighet i Norden?
- - Nå er prosessen i gang, kommenterer tidligere dansk minister og EU kommisær Poul Nielsson. I november 2014 fikk han i oppdrag å foreta en gjennomlysning av samarbeidet på arbeidslivsområdet i Norden. På arbeidsministermøtet i Helsingfors presenterte han sine forslag til fornyelse og fikk reaksjoner fra ministrene.
- ILOs Deborah Greenfield: I dialog med Norden om likestilling og fremtidens arbeidsliv
- Deborah Greenfield var med i overgangsadministrasjonen fra Bush til Obama, var regjeringsadvokat i arbeidsdepartementet, juridisk ekspert i USAs største fagforening og er nå, som visegeneraldirektør, med å ta ILO inn i en ny tid. I møte med nordiske arbeidsministere er Deborah Greenfield imponert over diskusjonen.
- Alt henger sammen med alt – også Norden
- Fokus for nordisk samarbeid 2017 presenteres under tittelen: Et Europa i en brytningstid trenger et sterkt Norden. Så, hva skal til for å bygge og fremme Norden? Økt satsing på kunnskap og deling av viten? Større bevissthet om den nordiske velferdsmodellen? Økt fokus på nordiske verdivalg? Er et mer autoritært arbeidsliv et nordisk veivalg?
- Er nordiske velferdsstater godt nok forberedt på å møte kriser?
- Bruker Norden for lite penger på nordisk velferd? Ja, mener Islands nordiske samarbeidsminister Eygló Harðardóttir. Hun ser store muligheter i å løfte samarbeidet om velferd. Derfor støtter hun forslaget om å opprette et Nordisk velferdsforum og et system med felles velferdsindikatorer for å bli bedre beredt til å møte kriser.
- Hvorfor gikk det så bra med Island?
- I perioden fra krisa slo inn i 2008 og frem til 2011 hadde Island den største inntektsutjevningen i Europa. En utbredt tenkemåte er at økonomiske kriser krever innstramminger. Island er et eksempel på det motsatte. Velferd virker bedre enn innstrammingstiltak, hevder forskerne bak rapporten Velferdskonsekvenser av finanskrisa.
- Ålands Britt Lundberg og Norges Erna Solberg spisser nordisk samarbeid 2017
- Å fjerne grensehindringene i Norden er en prioritert oppgave for meg, proklamerte Britt Lundberg fra Åland da hun ble valgt til Nordisk Råds president for 2017 på Nordisk Råds sesjon i København 3. november. Grensehindringer er en kjerneoppgave i det nordiske samarbeidet og har høy prioritet også under det norske formannskapet i Nordisk ministerråd i 2017.
- Jari Lindström må svare for arbeid, likestilling og migrasjon i Nordisk Råd
- - Forfriskende! Interessant! sier Finlands arbeids- og justisminister Jari Lindström. Under Finlands formannskap i Nordisk ministerråd er det han som svarer de nordiske parlamentarikerne i Nordisk Råd når arbeid er tema. Langtidsledighet, ungdomsledighet, immigrasjon og likestilling var blant spørsmålene ministeren måtte håndtere. Og hvordan kan vi sammen hevde oss bedre i EU?
- Norden – ikke billigere, men smartere?
- Smarte løsninger er ofte digitale. Digitaliseringen preger samfunnsutviklingen og influerer livene våre på helt nye måter. Hvordan ser utviklingen ut i praksis, og hva er Nordens bidrag? Spørsmålene er flere: Kan fremtiden bli for smart? Må vi stille flere spørsmål? Diskutere mer?
- Elisabeth Vik Aspaker, statsråden som skal lede det nordiske samarbeidet i 2017
- Elisabeth Vik Aspaker er EØS- og EU-minister, og nordisk samarbeidsminister. Hun er fra Troms, Norges nest nordligste fylke og vant til å jobbe Nordkalotten på tvers. Med en tung politisk løpebane i lokalpolitikk, som politisk rådgiver og statssekretær i flere borgerlige regjeringer, er hun skodd for 2017. Da skal hun lede det nordiske samarbeidet. Hva vil hun satse på?
- Fortell, fortell! Hvorfor har vi det så bra i Norden?
- Er kunnskapen om Den nordiske modellen i ferd med å forvitre? Gjør vi denne kraften som handler om samarbeid og relasjoner i arbeidslivet, og som er grunnlaget for vår velferd, til et honnørord uten resonans? Arbeidsliv i Norden belyser Den nordiske modellen gjennom hele denne septemberutgaven og kjerneverdiene samarbeid, tillit og medvirkning i tema Ta vare på tilliten!
- Nya sätt att leda sätter den nordiska modellen under press
- Nya styrmodeller hotar en lång tradition av medbestämmande inom nordiskt arbetsliv, hävdar norska forskare. Arbetstagarinflytandet minskar och därmed också möjligheterna till samarbete kring konstruktiva lösningar inom organisationer och verksamheter.
- ILO: Utrygge utsikter for fremtidens arbeidsliv, tid for å handle
- Skumle trekk kan prege fremtidens arbeidsliv: tendensene vi ser er at den globale veksten avtar, jobber forsvinner, arbeidskontrakter endres, ulikhetene øker og veksten i middelklassen flater ut. Men ikke alt peker i negativ retning, og som Finlands justis- og arbeidsminister sier, det er mulig å påvirke utviklingen:
- ILO: Hvordan bryte opp de fastlåste kjønnsforskjellene i arbeidslivet?
- Hvordan redusere lønnsgapet og få til et mindre kjønnsdelt arbeidsmarked? Svaret finnes ikke i fortiden. I Norden har kjønnsforskjellene i arbeidslivet vært tilnærmet fastlåste siden 1970-tallet og ILOs globale data viser sjokkerende liten utvikling. Hva må da til? Det handler diskusjonen om likestilling i fremtidens arbeidsliv om. Har Island løsningen?
- Ungdommens resept for bedre flyt over grensene
- Norden må fremstå som hippere blant ungdom, utdanningssystemene må bli mer ensartet og arbeidsmulighetene må bli tydeligere hvis en skal få til en bedre flyt over grensene, utfordret ungdom under en diskusjon om fremtidens mobilitet og samarbeid i Norden 25 og 26 august.
Side-alternativer
Følg oss på Facebook
